Rasende bønder rammet toppmøtet i Brussel: – EUs grønne giv dreper oss

Voldelige protester over hele Europa

Som så mange andre fra primært Belgia, Frankrike, Italia og Spania, kom Van Mulders til byen dagen før eller om natten – mange av dem i traktorene de til daglig bruker på jordene, noe som resulterte i lange køer og trafikkork på motorveiene.

Ifølge politiet er det over 1.300 traktorer i dette EU-kvartalet og andre steder i Brussel torsdag, og det merkes. Flere ganger i løpet av dagen støter demonstranter sammen med det kampkledte belgiske politiet, som svarer på kinaputter og egg med vannkanoner og tåregass. 

Flere uker med dramatiske protester og demonstrasjoner i land som Tyskland, Polen, Nederland og Frankrike har nå nådd Belgia og her rundt EU-institusjonene, der de europeiske lederne har samlet seg rett rundt hjørnet for å bli enige om ny milliardstøtte til Ukraina.

– Dette er noen virkelig voldsomme protester. Mitt inntrykk er at noe av det handler om EU, og at noe handler om nasjonal økonomi og lovgivning, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen (Socialdemokratiet) når hun ankommer toppmøtet:

– Det er mange på gårder rundt om i Europa som føler seg presset på grunn av klimaet, endringer i verdenshandelen, inflasjon, energipriser og andre ting. 

«Unge italienske bønder er i ferd med å gi opp»

I noen land handler det mest om prisen på drivstoff, mangel på energisubsidier og fallende landbrukspriser. Andre steder, som i Polen, handler det om frykten for å drukne i kornet fra Ukraina, mens andre bønder klager på import av billig kjøtt og andre produkter fra Sør-Amerika.

Og når kravene til det grønne skiftet legges til det, går det galt, sier for eksempel Enrico Parisi fra den store italienske landbruksorganisasjonen Coldiretti.

– Mange unge italienske bønder er i ferd med å gi opp nå. De forlater gårdene sine, fordi det ikke er balanse mellom produksjonskostnadene og prisen de kan få for produktene sine, sier han. 

Vi har blitt gjetet inn i et hjørne som en saueflokk. Hva skal vi gjøre?

Van Mulders
27-årig flamsk bonde

– Problemet er ikke det grønne skiftet i seg selv. Problemet er at man krever en grønn omstilling uten å gi bøndene midler og muligheter til å omstille seg, sier Parisi, som selv er olivendyrker i den søritalienske regionen Calabria, forsetter Parisi, som selv er olivenprodusent i den søritalienske regionen Calabria.

– Resultatet risikerer å bli at vi ikke lenger har råd til å produsere vår egen mat her i Europa. I stedet vil den bli importert fra andre deler av verden, for eksempel Sør-Amerika, hvor bøndene ikke trenger å forholde seg til de samme reglene som oss.

Frykten for Sør-Amerika

Den italienske landbrukslederens siste poeng forklarer hvorfor et av demonstrantenes favoritt-hatobjekter er blitt handelsavtalen med de fire søramerikanske landene i den såkalte Mercosur-gruppen, som EU prøver å ferdigstille.

Avtalen med Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay er ennå ikke helt i mål, blant annet på grunn av uenighet om import av landbruksprodukter til Europa, som har møtt stor motstand i for eksempel Frankrike.

I forkant av toppmøtet torsdag har Frankrikes president Emmanuel Macron advart mot å vedta Mercosur-avtalen på nåværende grunnlag. I Brussel kommer den samme advarselen fra Irlands statsminister Leo Varadkar:

– Jeg er enig med president Macron i at denne handelsavtalen ikke kan ratifiseres i sin nåværende form. Vi kan ikke ha en situasjon der vi pålegger våre bønder miljøregler og samtidig tillater import fra land som ikke har de samme reglene. Det ville ikke være rettferdig, sier han.

Traktorhornene ble hørt på toppmøtet

Flere andre EU-ledere har tatt en avstikker fra toppmøtebygningen i løpet av dagen for å snakke med de sinte bondeorganisasjonene utenfor. Det gjelder både Nederlands statsminister Mark Rutte og Belgias Alexander De Croo, som nettopp har overtatt EUs roterende landsformannskap.

– Vi skal ikke demonisere bøndene, vi må lytte til dem. De har blitt konfrontert med en hel lasagne fylt med så mange lag med regler, at de ikke lenger kan overskue dem, sa De Croo etter et møte med noen av de store belgiske og europeiske bondeorganisasjonene, der også kommisjonspresident Ursula von der Leyen deltok. 

Problemet er ikke det grønne skiftet i seg selv. Problemet er at man krever en grønn omstilling uten å gi bøndene midler og muligheter til å omstille seg.

Enrico Parisi
Leder, landbruksorganisasjonen Coldiretti

Selv om Europas pressede landbruk egentlig ikke var på den formelle dagsordenen for torsdagens toppmøte, tutet traktorhornene høyt nok til å bli hørt.

Flere ledere tok opp saken på toppmøtet, og landbrukets «utfordringer og bekymringer» nevnes i toppmøtets konklusjoner, der lederne for de 27 medlemslandene «minner om den felles landbrukspolitikkens avgjørende rolle» og ber EU-kommisjonen fortsette jobben med å finne tiltak som kan hjelpe bøndene.

– Vi vil samarbeide med det belgiske EU-formannskapet om et forslag om å redusere administrative byrder, og vi vil legge det frem før neste landbruksministermøte, sa Ursula von der Leyen etter toppmøtet, med henvisning til et ministermøte 26. februar.

Von der Leyen: EU gjør mye for landbruket

Kommisjonspresidenten understreket samtidig at EU allerede gjør mye for europeiske bønder.

– Bøndene kan regne med europeisk støtte. Landbruksbudsjettet gir nærmere 390 milliarder euro til landbruket. Det er nesten en tredjedel av hele EU-budsjettet. Og bare i 2023 ga EU unntaksvis 500 millioner euro ekstra til de bøndene som er hardest rammet av krisen, påpekte hun. 

Ursula von der Leyen peker også på at Kommisjonen denne uken både utsatte nye krav om avsetning med ett år, og åpnet for at det kan iverksettes tiltak mot ukrainske landbruksprodukter dersom de oversvømmer europeiske markeder med kylling, egg og sukker.

Vi skal ikke demonisere bøndene, vi må lytte til dem.

Alexander De Croo
Belgias statsminister

EU-kommisjonen lanserte i forrige uke en såkalt strategisk dialog med landbruket, grønne organisasjoner og andre stemmer som vil ha innflytelse på hvordan europeisk landbrukspolitikk skal se ut i fremtiden, inkludert hvordan den skal inngå som del av EUs mål om klimanøytralitet innen 2050.

Men nede på Place du Luxembourg ulmer bålene fortsatt etter at europeiske ledere har forlatt Brussel. Olivenbonden Enrico Parisi mener det trengs mye mer hvis han og kollegene skal overleve i landbruket.

– EU bør opprette et eget fond for kontinentets unge bønder, sier han.

– Og så må man tillate oss å dyrke mer av den jorda som man ikke har lov til å dyrke i dag. Vi må dyrke all den jorda som egner seg for det. 

---

Denne saken er først publisert i danske Altinget og er oversatt av Ingrid Skovdahl.