Toppmøte: Europas ledere innleder forhandlinger om felles gasskjøp

PRAHA: Det var frykten for krig og behovet for energi som skapte EUs forløper, kull- og stålunionen, og de samme to faktorene truer nå med å rive EU fra hverandre mer enn 70 år senere.

Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland har sammen med andre problemer skapt en energikrise i Europa som får gass- og strømprisene til å eksplodere.

På et toppmøte i den tsjekkiske hovedstaden fredag ble det understreket at de 27 EU-landene er i så ulike energisituasjoner at det er svært vanskelig å bli enige om felles løsninger. Men dette er den eneste veien fremover, advarer kommisjonspresident Ursula von der Leyen.

– Vi må unngå fragmentering og splittelse for enhver pris nå. Gang på gang har det indre marked vist seg å være vår største styrke, sa hun etter toppmøtet.

Mens land øst og sør i EU, med støtte fra Frankrike og Belgia, presser på for drastiske tiltak i det europeiske energimarkedet – for eksempel i form av et tak på gassprisene – er for eksempel Tyskland, Nederland og Danmark skeptiske.

Nytt energitoppmøte om to uker

Ursula von der Leyen og EU-kommisjonen er nå bedt om å jobbe videre med ulike modeller for hvordan man kan tvinge gassprisene ned gjennom felles politiske beslutninger.

Målet er å få ned prisen, både for strøm og gass, fordi danske og europeiske forbrukere er under press på begge områder.

Mette Fredriksen (S), statsminister

Det er usikkert om Kommisjonen vil være i stand til å presentere presise forslag før neste EU-toppmøte, som finner sted i Brussel allerede 20. og 21. oktober.

– Kommisjonen fortsetter å jobbe, og det er EU-toppmøte om 14 dager. Jeg forventer at beslutninger kan tas der. Målet er å få prisen ned, både for strøm og gass, fordi danske og europeiske forbrukere er under press på begge områder, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen (Socialdemokratiet) i Praha.

Tjenestemenn og diplomater uttrykte imidlertid tvil om konkrete forslag kan fremmes og vedtas på så kort tid. Energimarkedet er ekstremt komplisert og medlemslandene har svært forskjellige energimiks.

Problemet er at den russiske andelen av EUs totale gassimport har falt fra over 40 prosent før Russlands invasjon av Ukraina til nå på rundt 7,5 prosent. Det er vanskelig å finne en erstatning for all den gassen, spesielt på litt lengre sikt.

Statsministeren: Vi har gjort det vi kan

Akkurat nå har det vært mulig å fylle opp 90 prosent av EUs gasslagringsanlegg, blant annet gjennom økt produksjon i de norske gassfeltene. Men Norge kan ikke produsere enda mer, advarte statsminister Jonas Gahr Støre under et bredere europeisk toppmøte dagen før EUs samtaler.

– Norge har gjort alt vi kan, sa Støre til Altinget torsdag. Han gjorde det også klart at den norske regjeringen ikke bare kan senke prisen på norsk gass for å hjelpe EU.

– Norge som land og stat selger ikke gass. Det er selskapene i Norge som selger gass til europeiske selskaper innenfor de reglene som gjelder i EU, sier han.