Tysk vekstøkonom: «Motstandsdyktighet må være målet for økonomisk utvikling»

Vi blir ikke ved å slappe av vekst

– Hva produserer du i en økonomi som ikke fokuserer på vekst?

– I en fremtidsrettet økonomi produserer vi forhåpentligvis varer som folk virkelig trenger, og som bidrar til at folk trives. De er ikke nødvendigvis veldig forskjellige fra i dag når det gjelder hva varene kan brukes til, sier han, og fortsetter:

– Mye av det økonomier produserer er fornuftig, og vi trenger det. Spørsmålet er hvordan vi produserer varene. I dag produserer vi dem ved å bruke mye materialressurser og slippe ut mye CO2. Vi må finne måter å produsere de tingene vi trenger som holder oss innenfor planetens grenser.

– Risikerer vi ikke å svekke grunnlaget for vår velstand og vår posisjon i verden hvis vi bremser eller til og med stopper veksten for miljøets skyld?

– Jeg tror ikke vi opplever tilbakeskritt i våre tilværelser hvis økonomien ikke vokser på en stund. De fleste drar ikke nytte av vekst uansett. Akkurat nå vil kreativitet og entreprenørskap stort sett forbedre inntjeningen for noen få.

– I stedet må vi fokusere innsatsen på å oppnå noen viktige sosiale og økologiske mål, og de er begge veldig klart definert. Vi vet hvor planetens grenser er, og at vi ikke må overskride dem. Det er også velkjent hva mennesker trenger for å trives. Hvis vi oppnår disse to målene, spiller det etter mitt syn egentlig ikke så stor rolle om økonomiene vokser eller ikke. 

– Men vi må også erkjenne at forskningen viser en veldig sterk sammenheng mellom BNP-vekst og ressursforbruk, tap av biologisk mangfold og alt annet. Hvis vi tar tallene fra forskningen på alvor, virker det ikke sannsynlig at vi kan holde oss innenfor planetens grenser mens vi fortsatt vokser, sier han.

Avhengighet av vekst tvinger oss til å velge mellom miljø og velferd

Det største problemet med en økonomi som legger vekt på å bygge motstandskraft fremfor ren økonomisk vekst, mener Jakob Hafele, er at det er behov for stadig mer penger i offentlige budsjetter fordi de sosiale kostnadene øker og fordi svakere økonomisk vekst gjør det dyrere for staten å betale gjeld og ta opp nye lån.

Jeg tror ikke vi opplever tilbakeskritt i våre tilværelser hvis økonomien ikke vokser på en stund. De fleste drar ikke nytte av vekst uansett. 

Jakob Hafele
Sjeføkonom

– Så lenge offentlige finanser er avhengig av vekst, er vi nødt til å vurdere om vi skal holde oss innenfor økosystemenes grenser eller fortsette å vokse for å unngå økonomiske kriser og finansiere velferdsstaten. Dessverre finnes det ikke noe klart og sikkert svar på hvordan vi redefinerer målet. En mulighet kan være å endre definisjonen av BNP slik at den legger større vekt på aktiviteter som ikke er forbundet med høye CO2-utslipp eller annen skade på planetens grenser, sier Hafele.

Målrettet næringspolitikk

– Hva med selskapene? De har det samme problemet. De må tjene penger – ellers blir de utkonkurrert av andre som tjener mer penger og derfor er bedre i stand til å investere for å konkurrere?

– Det er statens jobb å sørge for at det er gunstigere vilkår for selskaper som er rustet for fremtidens utfordringer – i stedet for å beholde selskaper som i dag overskrider planetens grenser. Man kan sammenligne situasjonen med å oppdra et barn. Når de er små, trenger de mye støtte. Men etter hvert som de blir eldre, kan du slippe dem ut i verden og la dem klare seg selv. Det er litt tilfelle med selskapene som skal drive økonomien i fremtiden. 

Derfor trenger vi en næringspolitikk som eksplisitt støtter disse bedriftene. Senere vil de trolig være svært konkurransedyktige sammenlignet med de gamle, forurensende industriene, mener han.

– Men det er ikke en gavebod. Selvfølgelig må vi sørge for at bare de grønneste, mest produktive og mest sosiale bedriftene får støtte. Støtte må derfor gjøres betinget av at foretak oppnår økologiske eller sosiale mål. På denne måten sikrer vi at bare de grønneste og mest sosiale selskapene overlever på lang sikt.

– Det høres ut som du tror en ganske sterk stat er en forutsetning for denne endringen?

– Ja, regjeringen må styre mer aktivt. Siden andre verdenskrig har økonomien vært svært fokusert på BNP og på å øke velstanden. Frem til 1970-tallet brukte stater sterk industripolitikk for å legge grunnlaget for den økonomien. I det 21. århundre handler det om å skape økonomier som bringer oss tilbake til et sted hvor vi opererer innenfor planetens grenser igjen og leverer trivsel for alle, og i den situasjonen må vi fundamentalt forandre økonomiene våre igjen. Det kan vi ikke lenger overlate til markedet. Fordi markedene for øyeblikket opererer i henhold til en logikk som oppmuntrer til å krysse planetariske grenser. 

Demokrati er ikke et hinder, men en forutsetning

– I tillegg til økonomiske faktorer henger det grønne skiftet også sammen med om befolkningen endrer livsstil og holdning til forbruk. Kan vi gjøre overgangen hvis velgerne stemmer for politikken som umiddelbart gir dem en materiell fordel, og ikke for politikk som kan bremse økonomien?

– Over hele Europa ser vi et økende antall streiker. Folk er lei av å ikke få sin rettferdige andel av økonomisk vekst de siste tiårene. Vi ser også mange nasjonalistiske politikere som klandrer utlendinger for problemene som har oppstått fra de siste tiårenes politiske fokus på økonomisk vekst fremfor alt.

– Vi må vise at det grønne skiftet kan føre til en god fremtid der folk virkelig kan trives i en økonomi som fungerer for alle og skaper anstendige arbeidsplasser. Og at det ikke handler om å måtte betale mer og nøye seg med mindre.

– Er det smertefritt å endre?

– Det vil være kostnader ved omstillingen, og vi må sørge for at de ikke blir betalt av den svakeste delen av befolkningen. De sterke skuldrene må bære den største kostnaden.

– Folk med sterke skuldre er også gjerne de som kan sette dagsorden?

– Det er riktig. Og det er absolutt en utfordring med tanke på hvordan vi kan få til denne transformasjonen. Men til syvende og sist lever vi i et demokrati. Og ser vi på meningsmålingene, ser vi at svært mange er for grønn politikk og også for større omfordeling. Hvis vi har modige ledere som vet hvordan de skal samle de velgerne bak seg med en visjon om hvordan en fremtidsrettet økonomi kan se ut, tror jeg virkelig at vi kan gjøre en forskjell.

– Gitt hvor lite tid vi har til å fikse miljøet – er demokratiet kompatibelt med transformasjonen vi trenger?

– Ingenting av dette vil fungere hvis ikke folk involveres. Akkurat nå ser vi mange regjeringer som prøver å ta igjen tapt tid på grønn politikk ved å pålegge folk tiltak – i stedet for å involvere dem og få dem om bord. Og det er derfor vi får et voldsomt tilbakeslag, avslutter Jakob Hafele.