Grunde Almeland
 svarer 
Karianne O. Tung

Er statsråden enig i at det er problematisk at Norge ikke inviteres inn i diskusjonene når rammevilkår for samfunnsomveltende KI-teknologi er under utforming i EU?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1678 (2023-2024)

Er statsråden enig i at det er problematisk at Norge ikke inviteres inn i diskusjonene når rammevilkår for samfunnsomveltende KI-teknologi er under utforming i EU, og på hvilke områder mener statsråden at norsk teknologipolitikk kunne tjent særlig på at Norge var fullverdig medlem av EU?

En hovedutfordring utviklere av KI-systemer i Norge møter på i dag, er et uoversiktlig regelverk med mye tolkningsrom. Intensjonen bak EUs AI Act er å rydde i paragrafjungelen og samle relevante krav for KI-systemer i én pakke. Forordningen krever også tilsyn med KI-systemer. Hvordan dette skal innlemmes i den norske tilsynsfloraen, er ikke åpenbart, og vil sannsynligvis ikke bli besvart uten en utredningsprosess. Spørsmålet om tilsynsstruktur er etter undertegnedes syn så viktig at den helst bør besvares før forordningen står på trappene i Europa.

I kronikken «EU vil bli verdensledende. Hva med Norge?», publisert i Aftenposten 22. januar 2024, skriver Inga Strümke, førsteamanuensis ved Norwegian Open AI Lab, NTNU, følgende:

«EUs ambisjon om å få på plass verdens første regulering av kunstig intelligens er ikke småsaker. Det er rimelig å anta at skuldrene blant politikere og byråkrater i Brussel er like høye som fallhøyden deres. Det sies at prestisjenivået for å få dette på plass i EU er det største siden euroen ble innført.

Både amerikanske og kinesiske myndigheter følger spent med på det som skjer i Brussel i disse dager. Om vi skal beskrive det som et skrivebordsuhell av EU-kommisjonen, er uvisst. Men det er påfallende at utkastet av AI Act ikke ble merket EØS-relevant.

Dette var såpass oppsiktsvekkende at norske myndigheter så seg nødt til å kommentere det: «Det er imidlertid grunn til å tro at dette ikke er bevisst fra kommisjonens side, men snarere en uteglemmelse», står det i et posisjonsnotat fra regjeringen.

Uansett hva grunnen er, er det ikke gode nyheter for oss at vi blir glemt når rammevilkår for samfunnsomveltende teknologi er under utforming.

Det var heller ingen invitasjon til oss – eller de andre nordiske landene – i postkassen da Bletchley-erklæringen ble signert i Storbritannia. En erklæring der land som eksempelvis

Kina, USA, Chile og Rwanda ble enige om en felles uttalelse om kunstig intelligens. På temaet KI er ikke Norge ansett som den kuleste gutten i klassen, og det kommer av og til smertelig til uttrykk.

[…]

[I] et stille øyeblikk bør vi reflektere over absurditeten over at Europa sitter sammen og diskuterer vår tids store problemer uten at Norge er med.»

Svar fra mandag 15. april 2024

Norge deltar i EUs arbeid med kunstig intelligens og digitalisering på embetsnivå, blant annet gjennom en høynivågruppe om kunstig intelligens og digitalisering av næringslivet. Gjennom dette arbeidet har representanter fra mitt departement deltatt i mye av forarbeidene til EUs forordning på kunstig intelligens og andre områder som er viktig for digitaliseringen.

Selv om Norge ikke deltar i de politiske prosessene i EU, følger vi EUs arbeid med KI-forordningen og annet digitaliseringsarbeid tett, både gjennom deltakelse i nevnte høynivågruppe og andre embetsgrupper, gjennom vår IT- og forvaltningsråd i Brussel og gjennom dialog med våre nordiske kollegaer. Nå arbeider vi med å forberede oss til å gjennomføre EUs KI-forordning i Norge, mest mulig samtidig med EU-landene.

Arbeidet med standarder er et viktig tema i KI-forordningen, og vil få stor betydning i praksis. Parallelt med at EU har forhandlet om formuleringene i selve lovteksten, har Kommisjonen satt i gang arbeid for å få utviklet standarder som skal støtte forordningen. Dette er arbeid Norge deltar i på linje med EU-landene, blant annet gjennom Standard Norge.

Jeg er enig med representanten i at det er viktig å få avklart en tilsynsstruktur i rett tid før forordningen skal innføres. Dette er en utfordring vi for øvrig deler med EUs medlemsstater, og vi har god dialog med våre nordiske kollegaer om dette.

For å være godt forberedt har jeg gitt DFØ i oppdrag å utrede og gi en anbefaling til etablering av ny nasjonal forvaltningsstruktur for håndheving av KI-forordningen. I utredningen skal de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til ny organisering beskrives. DFØ er gitt hovedansvaret for oppdraget, som skal gjennomføres i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet. Utredningen skal leveres før sommeren.

Representanten Almeland trekker fram Strümkes kronikk om EØS-relevans og Norges deltakelse i internasjonale fora. Det er riktig at Europakommisjonens forslag til KI-forordning ikke er merket EØS-relevant. Rådets «General approach» av 6. desember 2022 merker imidlertid forordningen som EØS-relevant. At Kommisjonens forslag ikke opprinnelig var merket som EØS-relevant, er derfor av mindre betydning. Regjeringen har høsten 2023 hatt en arbeidsgruppe som har vurdert innføring av forordningen i norsk rett, og som har konkludert med at rettsakten er EØS-relevant.

Det er også riktig, som Strümke påpeker i sin kronikk, at kun et fåtall EU-land var invitert til Storbritannias toppmøte om KI høsten 2023. Storbritannia innledet kort tid etter møtet kontakt med Norge og de øvrige nordiske landene på embetsnivå. Det har vært gjennomført et felles arbeidsmøte om KI-regulering og -standardisering med deltakelse fra Storbritannia, Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland.

Norge deltar for øvrig i en rekke internasjonale organer som arbeider med prinsipper for regulering og forvaltning av KI, slik som Europarådet, OECD og FN.

0:000:00