Er statsråden enig i at det er problematisk at Norge ikke inviteres inn i diskusjonene når rammevilkår for samfunnsomveltende KI-teknologi er under utforming i EU?

Norge deltar i EUs arbeid med kunstig intelligens og digitalisering på embetsnivå, blant annet gjennom en høynivågruppe om kunstig intelligens og digitalisering av næringslivet. Gjennom dette arbeidet har representanter fra mitt departement deltatt i mye av forarbeidene til EUs forordning på kunstig intelligens og andre områder som er viktig for digitaliseringen.

Selv om Norge ikke deltar i de politiske prosessene i EU, følger vi EUs arbeid med KI-forordningen og annet digitaliseringsarbeid tett, både gjennom deltakelse i nevnte høynivågruppe og andre embetsgrupper, gjennom vår IT- og forvaltningsråd i Brussel og gjennom dialog med våre nordiske kollegaer. Nå arbeider vi med å forberede oss til å gjennomføre EUs KI-forordning i Norge, mest mulig samtidig med EU-landene.

Arbeidet med standarder er et viktig tema i KI-forordningen, og vil få stor betydning i praksis. Parallelt med at EU har forhandlet om formuleringene i selve lovteksten, har Kommisjonen satt i gang arbeid for å få utviklet standarder som skal støtte forordningen. Dette er arbeid Norge deltar i på linje med EU-landene, blant annet gjennom Standard Norge.

Jeg er enig med representanten i at det er viktig å få avklart en tilsynsstruktur i rett tid før forordningen skal innføres. Dette er en utfordring vi for øvrig deler med EUs medlemsstater, og vi har god dialog med våre nordiske kollegaer om dette.

For å være godt forberedt har jeg gitt DFØ i oppdrag å utrede og gi en anbefaling til etablering av ny nasjonal forvaltningsstruktur for håndheving av KI-forordningen. I utredningen skal de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til ny organisering beskrives. DFØ er gitt hovedansvaret for oppdraget, som skal gjennomføres i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet. Utredningen skal leveres før sommeren.

Representanten Almeland trekker fram Strümkes kronikk om EØS-relevans og Norges deltakelse i internasjonale fora. Det er riktig at Europakommisjonens forslag til KI-forordning ikke er merket EØS-relevant. Rådets «General approach» av 6. desember 2022 merker imidlertid forordningen som EØS-relevant. At Kommisjonens forslag ikke opprinnelig var merket som EØS-relevant, er derfor av mindre betydning. Regjeringen har høsten 2023 hatt en arbeidsgruppe som har vurdert innføring av forordningen i norsk rett, og som har konkludert med at rettsakten er EØS-relevant.

Det er også riktig, som Strümke påpeker i sin kronikk, at kun et fåtall EU-land var invitert til Storbritannias toppmøte om KI høsten 2023. Storbritannia innledet kort tid etter møtet kontakt med Norge og de øvrige nordiske landene på embetsnivå. Det har vært gjennomført et felles arbeidsmøte om KI-regulering og -standardisering med deltakelse fra Storbritannia, Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland.

Norge deltar for øvrig i en rekke internasjonale organer som arbeider med prinsipper for regulering og forvaltning av KI, slik som Europarådet, OECD og FN.