Når kan Stortinget forvente å få svar på om og på hvilke måter Norge direkte eller indirekte medvirker til et mulig folkemord i Gaza?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Når kan Stortinget forvente å få svar på om og på hvilke måter Norge direkte eller indirekte medvirker til et mulig folkemord i Gaza, og hva norske myndigheter vil foreta seg for å oppfylle sine forpliktelser som tredjestat, etter FNs konvensjon om folkemord?
Norge, og alle andre statsparter til folkemordkonvensjonen er forpliktet til å forhindre og straffe folkemord. Dette følger av folkemordkonvensjonen artikkel 1. Det følger av artikkel 3 at også medvirkning skal være straffbart, og direkte og offentlig oppfordring til å begå folkemord.
Sør-Afrika reiste 29. desember 2023 sak ved Den internasjonale domstol (ICJ) mot Israel for brudd på folkemordkonvensjonen. Sør-Afrika bad også ICJ utstede en midlertidig forføyning for å få slutt på krigshandlingene. Domstolen avsa 26. januar 2024 en første kjennelse i saken. Domstolen sier i denne at det er en risiko for krenkelse av rettighetene etter folkemordkonvensjonen, og pålegger Israel en rekke begrensninger og forpliktelser for deres krigføring i Gaza. Disse forpliktelsene ble senere utvidet ved en ny kjennelse 28. mars. Domstolen har imidlertid ennå ikke realitetsbehandlet saken eller tatt stilling til om det er begått folkemord Gaza.
I lys av de to kjennelsene om midlertidige tiltak, og for å være på den helt sikre siden, foretar UD en vurdering av hva forpliktelsen til å forhindre folkemord innebærer for statsparter som ikke selv er beskyldt for å delta aktivt i folkemordet, såkalte tredjeparter. UD vil offentliggjøre konklusjonen av disse vurderingene snarlig.
