Har Norge gjenopptatt forhandlinger om EFTA-avtalen med Mercosur-blokken, hvilke endringer er i så fall gjort i forhandlingsmandatet det siste året og når forventer en at avtalen kan være ferdigforhandlet?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Har Norge gjenopptatt forhandlinger om EFTA-avtalen med Mercosur-blokken, hvilke endringer er i så fall gjort i forhandlingsmandatet det siste året og når forventer en at avtalen kan være ferdigforhandlet?
Norge har sammen med de andre EFTA-landene forhandlet med Mercosur-blokken over flere tiår. Forhandlingene stoppet tilsynelatende opp over geopolitiske problemer under siste del av perioden til Bolsonaro-regjeringen i Brasil, spesielt grunnet avskoging og menneskerettighetsbrudd.
Avtaleutkastet mellom Mercosur og både EU og EFTA har lenge vært gjenstand for kritikk fra sivilsamfunn, fagbevegelse, urfolk og bondebevegelse. Spesielt var mange kritiske til forholdene under Bolsonaros regjering som nasjonalt i mange tilfeller undergravde miljø og urfolks rettigheter. Likevel har det blitt påvist at avtalen i seg selv - med eller uten Bolsonaro - vil undergrave urfolks rettigheter til egne områder, utkonkurrere småbønder og skape unødvendige klimagassutslipp.
Med en ny ledelse i Brasil har Norge og avtalepartene mulighet til å lage en helt ny historisk solidarisk, bærekraftig og rettferdig type handelsavtale - om nok revisjon gjøres av det originale avtaleutkastet. EU har uttalt at de håper å endelig ferdigstille deres avtale med Mercosur allerede i juli i år, men lite er offentliggjort om hvilke eventuelle endringer som er gjort i avtalen.
På sin første dag som nyvalgt president i Brasil signerte Lula da Silva et presidentdekret som gjeninnsetter styret i Amazonasfondet, med bred representasjon fra sivilsamfunn og andre berørte parter. Styret i Amazonasfondet har ansvar for å etablere retningslinjer og kriterier for bruk av pengene i fondet. Et styre med en slik bred representativitet er godt posisjonert til å vurdere avskogingsdynamikken i regionen og mest effektiv pengebruk. President Lula signerte også et dekret som oppretter en tverrdepartemental kommisjon for forebygging og kontroll av avskoging, og gjenoppretter med det Brasils strategi for å redusere avskogingen i Amazonas og i savanneskogen.
Regjeringen er positiv til de nye signalene fra brasilianske myndigheter, og vil følge nøye med på hvordan de følges videre opp. Hvorvidt dette eventuelt kan få betydning for prosessen med å ferdigstille og undertegne frihandelsavtalen med Mercosur, må vurderes i samråd med de øvrige EFTA-statene Island, Liechtenstein og Sveits. Den store usikkerheten rundt disse spørsmålene gjør det uvisst når et endelig utkast til avtale kan være klar til å undertegnes og legges frem for Stortinget for ratifikasjon.