Derfor vil vi søke om forskningssenter på fremtidens kjernekraft

På nyåret skal en milliard kroner deles ut til forskning på miljøvennlig energi. Men null kroner går til fremtidens kjernekraft, ifølge dagens utlysning. 

Utlysningen for forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) har i år et budsjett på over en milliard kroner. Den endelige søknadsfristen er 15. november. Men selv om samtlige partier – foruten SV – tar til orde for utredning, mer kunnskap og forskning på fremtidens kjernekraft, er fortsatt kjernekraft ute av FME-utlysningen. Av regjeringspartiene, vil Senterpartiet satse på kjernekraft-forskning, mens Arbeiderpartiet er åpne for ny kunnskap om alternative energiformer som kjernekraft.

Søker på nytt forskningssenter

Vi sendte nylig inn en beskrivelse av vårt forskningssenter (FME) på fremtidens kjernekraft til Forskningsrådet og har håp om at det vil skje endringer frem imot den endelige søknadsfristen.

Det er også en del begrepsforvirring knyttet til forbudet mot forskningsmidler til kjernekraft i Norge. Mens Energi21-strategien – som danner grunnlaget for FME-utlysningen – peker på «fremtidens kjernekraft» som et viktig kompetanseområde, er FME-utlysningen tydelig på at «kjernekraft» ikke kan bevilges forskningspenger.

Det er ikke dagens kjernekraft vi er interessert i å forske på, vi ønsker å jobbe med fremtidens kjernekraft.  

Trengs egne midler til forskning på fremtidens kjernekraft

Noen argumenterer for at det allerede er gitt 200 millioner kroner til et senter for nukleær forskning, og at vi derfor ikke trenger et forskningssenter dedikert til kjernekraft i Norge.

Men det nukleære senteret skal fokusere på grunnleggende forskning på strålevern, atomsikkerhet og beredskap, radiofarmasi, og dekommisjonering av nukleære anlegg, men ikke på fremtidens kjernekraft.

Derfor trengs det egne midler til anvendt forskning på fremtidens kjernekraft og dens rolle i energiomstillingen.

Ekskluderer kjernekraft

Forskningsrådets nåværende porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp – som ekskluderer kjernekraft – gjelder fra 2022 og fem til ti år fremover. Det innebærer at et forskningssenter på fremtidens kjernekraft ikke er mulig før ut på 2030-tallet. Det er altfor sent.

Endringene i den norske energiforskningspolitikken og de akutte kompetansebehovene innen fremtidens kjernekraft må inkluderes allerede i årets utlysning for miljøvennlig energi.

Vårt forespeilede forskningssenter ønsker blant annet å se på hvordan kjernekraft kan levere stabil, kortreist kraft som legger mindre press på nettutbygginger, i områder som Melkøya, Tjeldbergodden og Herøya. Her er det store begrensinger i nettkapasitet, noe som gjør det vanskelig å få dekket det fremtidige kraftbehovet. Fremoverlente bedrifter ønsker å elektrifisere sin prosesser i tide og få fart på det grønne skiftet. Her kan kortreist kraft fra fremtidens kjernekraft spille en avgjørende rolle. 

Det er ikke dagens kjernekraft vi er interessert i å forske på, vi ønsker å jobbe med fremtidens kjernekraft.  

Syv forskere

Resirkulering av avfall

Vi vil også se på sikker håndtering med mulig resirkulering og gjenbruk av det radioaktive avfallet fra potensiell fremtidig kjernekraft i Norge. I tillegg ser vi at fremtidens kjernekraft har en del egenskaper som gir merverdier, både systemtjenester til strømnettet, men også tilgang til verdifull varme som kan utnyttes lokalt. Mulige applikasjoner kan være oppdrettsnæring, hydrogenproduksjon, klimavennlige drivstoff,  ferskvannsproduksjon, fjernvarme og så videre. 

Utfordringene knyttet til det grønne skiftet i Norge er store, og det er derfor viktig å se på alle relevante alternativer. For å vurdere hvorvidt kjernekraft har en rolle i fremtidens energimiks, er det behov for mer forskningsbasert kunnskap. Derfor trenger vi et forskningssenter på fremtidens kjernekraft nå.