EU-politiker: – Det meste av lovgivningen må skrives om på grunn av kunstig intelligens

– Kunstig intelligens er den største revolusjonen siden den industrielle revolusjonen, sier Svejna Hahn, medlem av Europaparlamentet. Til Altinget forteller hun om arbeidet med EUs KI-lov, og hva som er de mest aktuelle temaene i valgkampen til Europaparlamentet. Blant annet vil Hahn ta til orde for en europeisk hær. 

Europaparlamentets representant Svenja Hahn startet sitt første norgesbesøk i Pollen på Arendalsuka. Her er hun i samtale med Bård Vegar Solhjell.
Europaparlamentets representant Svenja Hahn startet sitt første norgesbesøk i Pollen på Arendalsuka. Her er hun i samtale med Bård Vegar Solhjell.Foto: Santiago de la Presilla
Christina Kullmann Five

– Personlig håper jeg at Norge etter hvert har en ny folkeavstemning og blir medlemmer av EU, men det er en debatt nordmenn må ta. Jeg mener det er en oppgave for Europaparlaments medlemmer å ikke bare rekke ut en hånd til EU-borgere, men også til europeere utenfor unionen.

Det sier Svenja Hahn til Altinget. Hahn er medlem i Europaparlamentet og på sin første norgesreise. Første stopp på reisen er Arendalsuka, hvor hun er invitert av partiet Venstre til blant annet å snakke om kunstig intelligens (KI) og Norges utenforskap til EU.

Økonomi er i førersetet, og sammen med forsvar og sikkerhet er det de temaene som folk er veldig bekymret for i alle europeiske land.

Svenja Hahn
Medlem i Europaparlamentet

Hahn er tysk statsborger og tiltrådte som medlem i Europaparlamentet i 2019. Hun er valgt inn fra det tyske partiet Freie Demokratische Partei og sitter i gruppen til Renew Europe i parlamentet.

Revolusjonær intelligens

– KI-revolusjonen er den største endringen siden den industrielle revolusjonen, sier Hanh.

I fire år har hun jobbet med Europaparlamentets posisjon til den nye KI-loven. Loven gikk igjennom parlamentet i juni i år.

– KI-lovgivning kommer til å endre samfunnet, hvordan vi jobber, hvordan vi lever sammen, sier Hahn. 

Hun mener at reguleringen av KI er fundamental, og at vi må diskutere hvordan vi som samfunn vil bruke KI. Parlamentet har forsøkt å regulere problemområdene der KI bruk potensielt kan medføre en høy risiko for samfunnet. 

– I dag brukes biometrisk teknologi for eksempel i Iran til å identifisere kvinner som ikke bruker skaut. EU vil forby biometrisk overvåkning. Også sosial scoring, slik de bruker i Kina for å overvåke folk, vil være forbudt i EU, forklarer Hanh. Men på den andre siden er biometri praktisk, for eksempel når du skal låse opp telefonen din, skyter hun inn. 

Les også

Lovgivningsbølge

I tiden som kommer må nesten all lovgivning oppdateres med tanke på KI. 

– Bare se på streiken blant skuespillerne i Hollywood. Hvordan skal vi tilpasse opphavsrettsreglene til den nye virkeligheten?, spør Hahn. 

– Hva er status for KI-loven i EU nå?

– Etter at EU-kommisjonens forslag ble vedtatt av Europaparlamentet, jobber medlemslandene med sin posisjon i den såkalte «triloguen», som er forhandlinger mellom Rådet og parlamentet, forteller Hahn.  

Målet er at forslaget skal endelig vedtas før slutten av året. Men fremgangen vil også avhenge av det spanske formannskapets prioriteringer, forklarer Hahn.

Hun er imidlertid sikker på at det er en prioritert oppgave for parlamentet å få KI-loven godkjent og endelig vedtatt før valget i Europaparlamentet i juni 2024. Etter at loven er vedtatt vil medlemsstatene få to år til å innlemme regelverket i nasjonal rett. 

Les også

Prioriteringer: økonomi og sikkerhet

– Hva er parlamentets fem største prioriteringer i tiden før valget?

I tillegg til KI-loven så vil lovgivning om europeisk konkurransekraft og tilgang til råmaterialer prioriteres. Dette fordi det handler om å skape et konkurransedyktig europeisk marked, og å gjøre EU mer selvforsynt og uavhengig av andre. I tillegg vil sluttforhandlinger om handelsavtaler med blant annet Mercosur og Australia prioriteres, mener Hahn.

Jeg tror at EU som et fredsprosjekt har blitt mye mer relevant.

Svenja Hahn
Medlem i Europaparlamentet
Hun forteller at disse sakene nok også vil være tema i den kommende valgkampen foran Europaparlamentsvalget, i tillegg til de selvsagte temaene forsvar og sikkerhet.

– Økonomi er i førersetet, og sammen med forsvar og sikkerhet er det temaene som folk er veldig bekymret for i alle europeiske land, mener Hahn. 

– De to regelverkene du nevner foran om konkurranse og råvarer, Net Zero Industry Act (NZIA) og Critcal Raw Materials Act (CRMA), er viktig regelverk også for Norge. Hva prioriteres av disse to?

– Vi sikter på at loven om råmaterialer skal vedtas ved slutten av året, og regelen om konkurransekraft blir ferdig i begynnelsen av neste år, mener Hahn. 

Hahn håper Norge en dag vil bli EU-medlem.
Hahn håper Norge en dag vil bli EU-medlem. Foto: Frank Michaelsen

Fredsprosjektet EU 

Som tysk statsborger har Hahn kjent på den avhengigheten Tyskland har hatt av russisk gass, og hvor sårbart samfunnet blir når man gjør seg avhengig av totalitære regimer. Nå trenger Europa å legge til rette for en bærekraftig økonomisk vekst for europeisk næringsliv.

I tillegg mener hun at fredsdimensjonen av EU har blitt mye viktigere for europeerne:

– Jeg tror at EU som et fredsprosjekt har blitt mye mer relevant. Jeg ble født i 1989, i Vest-Tyskland. Jeg kjenner bare et samlet Europa. Men jeg har venner på min alder som er fra Balkan og som vokste opp med krig. Selv kjenner jeg krigen bare fra min bestemors fortellinger. Men vi har folk i Europa som har kjent på krig som barn, og nå har vi flere europeere i Ukraina som lever i krig, sier Hahn.

Hun tror at europeeres ønske om fred har fått større betydning og står sterkere i folks bevissthet nå. Og at mange ser at EU hjelper dem til å ha en sikker base i en urolig verden.

Vi vil at EU skal være en forsvarsunion også, som et europeisk ben av Nato.

Svenja Hahn
Medlem i Europaparlamentet

– Den underliggende konflikten i vår tid er demokrati mot autokrati. Min oppfatning er at det er den Europeiske Union som må sikre de fremtidige løsningene. Vi trenger å vise at demokrati er den løsningen som skaper fred og økonomisk stabilitet. 

Håper på europeisk hær

Partiet Hahn representerer i Tyskland, det demokratiske liberale partiet, er sterkt tilhenger av en egen europeisk hær.

– Vi vil at EU skal være en forsvarsunion også, som et europeisk ben av Nato, sier Hahn.

Hun mener at krigen i Europa har vist hvor viktig Nato er, men at det også har blitt synlig at europeere trenger å stå tettere sammen når det gjelder forsvar. Og at de felles anskaffelsene av ammunisjon som EU foretar nå, er et første skritt til mer samarbeid om forsvar.

– Vi ser at vi trenger å lene oss mer på hverandre. Vi må også være åpne for å ta inn land som ikke er EU-medlemmer i et slikt forsvarssamarbeid, mener Hahn. 

Utenforlandet Norge

– Hvordan tror du dagens situasjon påvirker Norge, som står utenfor EU?

– Norge er i en mellomsituasjon der de avgjørelsene som tas i Brussel, har en påvirkning på dere. Men Norge har ikke noen stemme rundt bordet. Så det er en slags hybrid-situasjon. Jeg tror at den største endringen for Norge, hvis dere skulle bli medlemmer, er at dere vil ha en stemme, og at dere vil sitte rundt beslutningsbordet. Det vil gi dere mer innflytelse over de beslutningene som uansett berører Norge, avslutter Hahn.

Dette er ALDE

ALDE er en samling av Liberale og demokratiske partier i Europa. 

Gruppen består av 75 medlemspartier hvorav disse inkluderer blant annet det norske Venstre og det tyske Freie Demokratische Partei. 

ALDE er del av Renew Europe-gruppen, som er en av de syv grupperingene i Europaparlamentet.

Her kan du lese mer om sammensetningen i Europaparlamentet.  

 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00