Fikk du ikke med deg utenriksministerens EU-redegjørelse? Altinget oppsummerer

Et styrket forsvarssamarbeid

Når det gjelder krigen i Ukraina, understreket utenriksministeren at vi må ta inn over oss alvoret i hva som står på spill. Han påpekte viktigheten i å fortsette et tett europeisk samarbeid for å bistå Ukraina, og fremhevet særlig EUs flerårige støttepakke til Ukraina, som gir 50 milliarder euro i sivil støtte til landet ut 2027. Han nevnte også EUs nye fond for militær støtte til Ukraina, som ble vedtatt i mars.

– Dette er en viktig og velkommen beslutning, sa Barth Eide, men understreket at den norske støtten til Ukraina skal skje gjennom Nansen-programmet.

Barth Eide opplyste også om sitt besøk til Kyiv i forrige uke, der han og president Zelenskyj ble enige om en 10-årig sikkerhetsavtale.

– Vi vet at vår støtte redder liv og styrker Ukrainas evne til å stå imot Russlands angrep, sa han.

For øvrig har Norge forlenget avtalen om medisinsk evakuering av ukrainske soldater, og i tillegg deltar Norge i EU-programmer og samarbeid på forsvarsfeltet, blant annet når det gjelder forsvars- og ammunisjonsindustri.

Barth Eide understreket at Nato og EU kompletterer hverandre på en god måte, at europeiske allierte i Nato må ta større ansvar for europeisk sikkerhet, og at det europeiske samarbeidet derfor må styrkes også på forsvarsområdet. 

Den grønne omstillingen

På klimaområdet fremhevet utenriksministeren et styrket nordisk samarbeid i den grønne omstillingen i Europa.

– Stikkord er fornybar energi, kraftlinjer, mineralutvinning, integrerte verdikjeder for bærekraftig industri, batteriproduksjon og hydrogen, sa Barth Eide.

Både Norge og EU har satt seg høye ambisjoner på klimaområdet, og i EU er grønn omstilling er del av den sentrale vekststrategi. Derfor er det ifølge utenriksministeren viktig at vi i Norge kobler oss på dette arbeidet, sa Barth Eide, og fortalte videre at EU det siste halvåret har jobbet på spreng for å få banket gjennom regelverk på klima-, miljø- og energiområdet før Europaparlamentet lukker lovgivningsvinduet for denne perioden.

Barth Eide kom også inn på konflikten mellom det europeiske landbruket og EU, særlig når det gjelder i hvilken grad landbruket skal bidra til at EU når sine klimamål. Han påpekte at dette også er en diskusjon i Norge, men med et mye lavere konfliktnivå.

– Når et nytt regelverk som treffer landbruk i Norge blir diskutert i EU, er regjeringen proaktiv med innspill for å bidra til å ivareta norske interesser, sa Barth Eide. 

Det nye asyl- og migrasjonsregelverket

 Utenriksministeren fremhevet også den nylig vedtatte asyl- og migrasjonspakten i EU, som han mener også er gledelig fra norsk side.

– Pakten er viktig for at Europa skal kunne møte migrasjonsutfordringene fremover. De nye reglene vil samlet gjøre EUs asylsystem mer effektiv, og bedre kontrollen med de ytre grensene. Det er også Norge tjent med, sa utenriksminister og slo fast at pakten legger opp til bedre balanse mellom ansvar og solidaritet.

– Hvis et land opplever migrasjonspress, så må andre land bidra, enten ved å re-lokalisere aylsøkerne eller gjennom finansielle bidrag. Pakten gir også større rettigheter til asylsøkere, spesielt juridisk bistand og til familiegjenforening.

Utenriksministeren konkluderte med at EUs politikk på de tre hovedområdene forsvar, klima og migrasjon, illustrerer godt at EU i dag er mer enn et felles marked.

– Virkemidler på mange politikkområder mobiliseres for å hegne om medlemslandenes økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser. Ofte er disse interessene sammenfallende med norske interesser. EØS-avtalen, Schengen-avtalen og de nær hundre andre avtalene vi har inngått med EU, er grunnplankene for vårt samarbeid med EU, sa Barth Eide.

– Sammen med vår deltakelse i Europarådet, Nordisk Råd, EFTA og samarbeidet med andre europeiske land, er det uttrykk for vår tilhørighet i det europeiske verdi- og interessefellesskapet. 

Status for andre saker

• Departementene prioriterer etterslepsproblematikk: I EØS-utredningen fremheves det omfattende etterslepet av implementering av direktiver som Norge egentlig er forpliktet til å innføre. EØS-utvalget påpeker at etterslepet har blitt bygd opp over lang tid, der flere regjeringer i liten grad har prioritert implementeringsarbeid. I sin redegjørelse på Stortinget kunne utenriksministeren fortelle at samtlige departementer nå vil trappe opp innsatsen for å redusere etterslepet. For Norge er dette en folkerettslig forpliktelse og et helt nødvendig tiltak for å styrke Norges forhandlingsposisjon overfor EU, ifølge utenriksministeren. Barth Eide understreket også viktigheten av at Norge kommer betydelig tidligere inn i forhandlingsforløpene når nytt EU-regelverk skal tas fram. Det er da Norge har størst mulighet til å være med å påvirke utformingen.
• Arbeidsgruppe for EØS-samarbeidet: Grensedragningen mellom hva som faller innenfor eller utenfor EØS-avtalen, skaper særlig problemstillinger i skjæringspunktet mellom indre marked og EUs handelspolitikk. EU vedtar i økende grad regelverk som ser disse to områdene i sammenheng. Espen Barth Eide kunne fortelle at regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe sammen med Island og Liechtenstein, som skal vurdere hvordan EØS-landene skal forholde seg til dette. Arbeidsgruppens anbefalinger vil legges fram før sommeren, fortalte utenriksministeren.
• Helseunionen og helseberedskap: Her ligger ballen fortsatt hos EU-kommisjonen, som må formulere et forhandlingsmandat før de formelle forhandlingene kan starte. I mellomtiden fortsetter den uformelle dialogen om norsk tilknytning. Utenriksministeren fortalte at dersom Kommisjonen oversender sitt mandat før inneværende formannskapsperiode er over (d.v.s. i juli, journ.anm.), vil de formelle forhandlingene mellom Norge og EU kunne starte allerede i høst. Dersom det ikke skjer innenfor denne formannskapsperioden, vil det ta lenger tid – og da vil samtlige EU-organer kunne ha endret sammensetning etter valget 6.–9. juni.
• EUs program for sikker satellittkommunikasjon (Iris2): Utenriksministeren opplyste at regjeringen legger ned en «betydelig innsats» for å knytte Norge til programmet. Fra norsk side er man klar til å starte de formelle forhandlingene så snart EU har vedtatt sitt forhandlingsmandat.
• Sanksjoner mot Russland: Norge har sluttet seg til EUs trettende sanksjonspakke mot Russland, som inneholder nærmere 200 nye listeføringer av personer og selskaper med bånd til det russiske militæret. I pakken er det også lagt til ytterligere selskaper som det ikke er lov å handle spesifikt med.
• Moldovas medlemsforhandlinger: Barth Eide har nylig vært på reise i Ukraina og Moldova. Fra sistnevnte kunne han opplyse at det jobbes hardt med å gjennomføre reformer for å oppnå de nødvendige kravene for å kunne starte medlemskapsforhandlinger med EU. Den norske regjeringen støtter prosessen, og trapper i tillegg opp de diplomatiske forbindelsene med Moldova, blant annet gjennom å åpne et norsk ambassadekontor i hovedstaden Chișinău.
• EØS-midlene: Norge og EU-kommisjonen ble i november enige om å inngå en ny periode med EØS-midler. Regjeringen er klar til å underskrive avtalen, men forhandlingsmandatet er fremdeles til vurdering i EU. Utenriksministeren opplyste at grunnleggende menneskerettigheter, demokrati og det sivile samfunn vil stå som hovedprioriteringer i tiden framover.
• Valget til Europaparlamentet i juni: Utenriksministeren kom også med en tydelig oppfordring til Stortinget om å engasjere seg og følge med på det europeiske valget, samt jobbe med å bygge relasjoner med europeiske søskenpartier. Regjeringen vil på sin side være raskt ute med å knytte kontakter med nye europaparlamentarikere og nye kommissærer når de er på plass. Utenriksministeren opplyste også at oppslutningen til ytterliggående partier på høyresiden ser ut til å øke, noe som blant annet vil kunne påvirke klima- og migrasjonspolitikken i EU fremover. Dette vil også kunne påvirke Norge.