Debatt

Forsvarsbygg: Festningene bygger forsvarsvilje – derfor tar vi vare på dem

Harald Høiback hevder i et spaltistinnlegg at «...den militære kulturarven i Norge ikke verdsettes på andre måter enn gjennom kroner og øre...» Det er direkte misvisende, og kan føre til feil konklusjoner når man skal vurdere løsninger, skriver Frode Vik Jensen, kommunikasjonsdirektør i Forsvarsbygg, i et tilsvar.

Dagens festninger har i liten grad militær betydning, selv om noen av dem fortsatt rommer militær aktivitet. Verdien er først og fremst symbolsk og seremoniell. Besøkende blir minnet på hvor viktig det var at nasjonen kunne beskytte seg i fortiden, og verdien av å kunne beskytte seg i nåtiden. Festningene bygger forsvarsvilje, skriver Frode Vik Jensen, kommunikasjonsdirektør i Forsvarsbygg.
Dagens festninger har i liten grad militær betydning, selv om noen av dem fortsatt rommer militær aktivitet. Verdien er først og fremst symbolsk og seremoniell. Besøkende blir minnet på hvor viktig det var at nasjonen kunne beskytte seg i fortiden, og verdien av å kunne beskytte seg i nåtiden. Festningene bygger forsvarsvilje, skriver Frode Vik Jensen, kommunikasjonsdirektør i Forsvarsbygg.Foto: Morten Holm/NTB
Frode Vik Jensen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Den siste tiden har det pågått en diskusjon om hvordan noen ledige lokaler på Oscarsborg skal benyttes. Sist i Altinget, hvor Harald Høiback hevder at Norge ikke tar vare på kulturarven vi har i forsvarssektoren, men lar festninger og kulturbygg forfalle. Han bruker Oscarsborg som ett av flere eksempler.

Jeg digger Høibacks skarpe penn og hans evne til å spissformulere påstander. Han peker på en relevant problemstilling. I det norske samfunnet er det ofte forbundet mer med prestisje å bygge nytt, enn å ta vare på det vi har. 

Vi bør være ærlige med oss selv: Alle besøkstall på festningene viser at de fleste gjestene kommer på grunn av det aktive tilbudet, konsertene, serveringstilbudet, overnattingsmulighetene.

Frode Vik Jensen
Kommunikasjonsdirektør, Forsvarsbygg

Det er ikke vanskelig å være enig i observasjonen, men hans analyse av årsakene er imidlertid dessverre bedre formulert enn fundert. Høibacks hevder at «...den militære kulturarven i Norge ikke verdsettes på andre måter enn gjennom kroner og øre...» Det er direkte misvisende, og kan føre til feil konklusjoner når man skal vurdere løsninger. Derfor fortjener den påstanden en kommentar.

Forsvarsbygg har ansvaret for forvaltningen av de nasjonale festningsverkene og øvrige kulturminner i forsvarssektoren, og er dermed mottaker og adressat for denne typen innspill. Vi er glade for at det er et engasjement og initiativ om bruken av festningene, og setter pris på meninger. Diskusjonen om hvordan akkurat de aktuelle rommene på Oscarsborg skal disponeres, vil vi ta i møte med brukere og leietakere direkte, og ikke i et leserinnlegg. Det er imidlertid viktig å forstå hvordan forsvarssektoren forvalter festningene og andre kulturminner. 

Les også

Festningene og samfunnet

Litt bakgrunn først: Hva er vel et land uten sine festninger?

Enhver by av en viss størrelse har en festning eller et fort. Det var her befolkningen samlet seg, drev handel, rettsvesen og mange andre ting. Festningene var og er noen av landets viktigste samfunnsinstitusjoner. Bare tenk på når du drar på ferie – hvor ofte drar du ikke på besøk til festningen i den byen du kommer til? 

Besøkende blir minnet på hvor viktig det var at nasjonen kunne beskytte seg i fortiden, og verdien av å kunne beskytte seg i nåtiden.

Frode Vik Jensen
Kommunikasjonsdirektør, Forsvarsbygg

Festningene i Norge har også hatt en avgjørende militær betydning i sin tid. Behovet for å bygge festninger på 1600-tallet var foranledningen til at Norge etablerte en akademisk utdannelse. Korpset av «militære ingeniører» (i motsetning til sivilingeniører) ble etablert for å bygge festninger, en akademisk gruppering som ble beskrevet som modernitetens spydspisser i det provinsielle Norge.

Så godt som alle festningene har vært i kamp for Norge. Fredriksten i Halden har for eksempel blitt angrepet av invasjonshærer seks ganger, men aldri falt. Etter etableringen av de nasjonale festningene har Norge stått imot en rekke invasjoner, og aldri siden måttet avgi landområder.

Dagens festninger har i liten grad militær betydning, selv om noen av dem fortsatt rommer militær aktivitet. Verdien er først og fremst symbolsk og seremoniell. Besøkende blir minnet på hvor viktig det var at nasjonen kunne beskytte seg i fortiden, og verdien av å kunne beskytte seg i nåtiden. Festningene bygger forsvarsvilje.

Forsvarssektorens ansvar

«Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden.»

Forsvarssektoren har et stort ansvar for å bygge forsvarsvilje i Norge. Det er derfor vi tar vare på festningene våre, og inviterer hele befolkningen som gjester. Vi skal bevare festningene som dokumentasjon på hvordan landet har forsvart seg tidligere. Vi skal også tilby festningene som levende og åpne samfunnsinstitusjoner med nye bruksområder. Vi skal skape nytt liv på historisk grunn. 

Vi bør være ærlige med oss selv: Alle besøkstall på festningene viser at de fleste gjestene kommer på grunn av det aktive tilbudet, konsertene, serveringstilbudet, overnattingsmulighetene.

Frode Vik Jensen
Kommunikasjonsdirektør, Forsvarsbygg

For å lykkes med det, må man ha et attraktivt og sammensatt publikumstilbud. I sommer har du kunnet møte blant andre Robbie Williams, Kygo, Iron Maiden og Karpe på festningene i Bergen og Trondheim, du kunne se TV-programmet Forræder fra Kongsvinger, og du kunne se opera på Oscarsborg. Du kan delta på omvisninger på festningene på mange språk. Du kan besøke ulike museers utstillinger på en rekke av festningene, og du kan besøke en lang rekke serveringstilbud, overnattingstilbud og mye annet. Alt dette og mye mer handler om å utvikle festningene som arenaer for gode publikumsopplevelser, som i sin tur igjen bidrar til å bygge forsvarsvilje gjennom å kjenne og forstå vår historie. 

Høiback setter dette opp som motsetninger. Enten sukkerspinn og softis, eller museumsbesøk. Det er imidlertid ikke en konflikt. Det riktige er å ha et tilbud om begge deler. Og vi bør være ærlige med oss selv; Alle besøkstall på festningene viser at de fleste gjestene kommer på grunn av det aktive tilbudet, konsertene, serveringstilbudet, overnattingsmulighetene. I år vil det komme ca 4 millioner besøkende til festningene, opp fra 2,6 millioner i 2012. Toppåret 2019 før pandemien telte vi 4,4 millioner besøkende. En ganske liten andel av disse besøker museene.

Det er bra med besøk, men vi vil ha så mange som mulig til å besøke museene også. Museene må tas vare på, utvikles og forbedres, der er vi helt enige med Høiback. Konklusjonen er imidlertid at festningene må ses som destinasjoner der besøket til museene vil øke dersom det øvrige tilbudet er attraktivt for publikum. Det er denne utviklingen Forsvarsbygg tilrettelegger for: Jo flere gjester, jo flere museumsbesøkende. 

Les også

Hvordan forvalter forsvarssektoren ansvaret?

Forsvarsbygg har ansvaret for å forvalte de nasjonale festningsverkene i Norge, på vegne av staten som eier. Det er en forvalterrolle som krever stor forståelse for betydningen festningene har i det norske samfunnet, og hvordan et sentralt kulturminne også kan være turistdestinasjon og møteplass for befolkningen.

Samtidig kan ikke – skal ikke – det offentlige bruke uhemmet av ressurser på denne oppgaven. Forvalterrollen innebærer krevende prioriteringer og beslutninger om enkeltdestinasjoner og bygg, og vi er helt avhengig av et godt samspill med ulike partnere og leietakere for å kunne skape et helhetlig tilbud til befolkningen.

Når vi gjør disse prioriteringene er det flere hensyn som spiller inn, og ikke bare «kroner og øre». I prioritert rekkefølge vurderer vi:

1. Kulturminnevern og god forvaltning av kulturminner

Hensynet til kulturminnevern vil alltid være det første hensynet som tas. Forsvarssektoren har ansvar for en betydelig portefølje kulturminner. Sektoren har 620.000 kvadratmeter kulturhistorisk vernet bygningsmasse, som omfatter forlegninger, kantiner og en rekke andre bygg. De 14 nasjonale festningene utgjør ca 290.000 av disse kvadratmeterne. Alt må tas godt vare på.

Forsvarsbygg har et av landets beste kulturminnefaglige fagmiljøer, og har løpende og god dialog med Riksantikvaren. All forvaltning skal skje i tråd med hensynet til kulturminnevern. Vi skal bruke festningene, men vi skal ta vare på kulturminnene. Vi kan ikke bygge om historiske bygg eller anlegg. Vi kan ikke bygge scener der kulturminner blir skadelidende. Alle endringer og arrangementer skal skje innenfor rammene av god kulturminnevernforvaltning.

2. God bygningsteknisk forvaltning

Festningene utgjør sammen med øvrig kulturhistorisk vernet bygningsmasse en betydelig portefølje. Forsvarssektoren må ta ansvar for porteføljen rent bygningsteknisk, og sikre at verdiene vedlikeholdes og bevares for ettertiden. De må fornyes og restaureres der det har oppstått skader, som for eksempel prosjektet med rosevinduet på Akershus slott. Dette er krevende og kostnadskrevende forvaltning, der behovet til enhver tid vil være større enn tilgjengelige ressurser.

Slitasjen på festningene øker også med trafikken. På en måte er det prisen for suksess; Jo flere besøkende festningene lykkes med å tiltrekke seg, jo mer kostnadskrevende blir vedlikehold og drift. Denne jobben må gjøres hver dag, og etter hvert arrangement, men det er viktig å se forvaltningen i et langsiktig perspektiv. Vi må få mest mulig ut av de ressursene som stilles til rådighet. 

Festningene må ses som destinasjoner der besøket til museene vil øke dersom det øvrige tilbudet er attraktivt for publikum.

Frode Vik Jensen
Kommunikasjonsdirektør, Forsvarsbygg

3. Verdighet og militær verdi

Forsvarssektoren er ikke lenger viktigste bruker av festningene, men på flere av festningene er det fortsatt militær aktivitet. I tillegg brukes nesten alle festningene til militære arrangementer og markeringer. Her har Forsvarets kommandanter en sentral rolle, og det er viktig at all aktivitet som foregår på festningene bygger opp om den verdigheten og den posisjonen festningene skal ha i samfunnet.

Dette betyr ikke at det ikke kan være kommersiell virksomhet på festningene – det har det vært i alle tider. Men det er noen former for virksomhet som ikke passer med denne verdigheten. Den forståelsen må ligge til grunn for forvaltningen.

4. Selvfinansiering og sunn økonomisk drift

Det ligger i oppdraget fra Stortinget at festningene skal drives med delvis selvfinansiering. Det innebærer at potensielle inntekter skal være med på å finansiere øvrig forvaltning og drift. Dette gjøres i form av avtaler med en rekke leietakere, både på lang og kort sikt. Langsiktige leieavtaler er typisk aktører som kan benytte bebyggelsen, ofte til et publikumstilbud som hotell- og overnattingssteder, serveringssteder, kontorvirksomhet eller andre tilbud. En rekke av festningene har egne hoteller på eller i umiddelbar tilknytning til festningen. Kortsiktige leieavtaler kan være arrangementer, konserter og andre typer events.

Forsvarssektoren driver ikke selv som eventbyrå, det er ikke vår rolle. Som forvalter er det vår rolle å inngå avtaler med troverdige aktører som kan ivareta de øvrige hensynene – som forstår at de er på et kulturhistorisk vernet område, som bidrar til godt vedlikehold og god fornyelse av arealene, og som opptrer innenfor den verdigheten festningene krever. Forsvarsbygg har en rekke slike avtaler med mange aktører. Det etableres og utvikles leieforhold som gjør den enkelte festning til en attraktiv destinasjon. I sum er vi godt fornøyd med de bidragene disse aktørene gir for å skape levende og attraktive festninger, og rent økonomisk for å kunne holde festningene så åpne og tilgjengelige som vi kan i dag. Gjennom et godt samarbeid med alle partnerne kan vi skape levende og attraktive festninger.

Hva gjør vi med din festning?

Det er stort engasjement rundt festningene, både lokalt og i fagmiljøer. Byene som er vertskap for en festning, slutter i stor grad opp om festningen sin. Fagmiljøer som har ansvar eller er leietaker på en festning, har tydelige meninger om hvordan de kan videreutvikle den rollen. 

Noen ganger blir det uenighet, eller misnøye med ressurser som stilles til rådighet. Det må vi akseptere.

Frode Vik Jensen
Kommunikasjonsdirektør, Forsvarsbygg

Forsvarsbygg er glade for dette engasjementet, uten det hadde vi ikke klart å skape de attraktive festningene vi har i dag. Noen ganger blir det uenighet, eller misnøye med ressurser som stilles til rådighet. Det må vi akseptere, det er en nødvendig konsekvens av engasjement.

Det er vår rolle å ta beslutninger til slutt, enten det er om enkeltbygg eller bruken av byggene. I slike situasjoner ønsker vi god dialog med alle involverte aktører, før vi tar en beslutning basert på et helhetsperspektiv. Da blir kanskje noen skuffet, men vi håper det ikke går på bekostning av engasjementet. God dialog er ofte nøkkelen til langsiktig suksess. 

Les også

Omtalte personer

Harald Høiback

Oberstløytnant, professor og forskningssjef ved Forsvarets museer
Mastergrad i historie fra University of Glasgow og doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo.

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00