Forsvarseksperter frykter for lave ambisjoner: – Å re-etablere et balansert forsvar vil være krevende

Forsvarskommisjonen har fått i oppdrag å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg Norge kan ta for å best ivareta norsk sikkerhet i et 10 til 20 års perspektiv. 3. mai kommer kommisjonens anbefalinger. Mange venter spent på rapportens innhold. 

– Situasjonen i Europa viser at det er på høy tid at Norge som nasjon ser det som en prioritert oppgave å styrke forsvaret, understreker oberstløytnant Rune Rudberg til Altinget. Han er også leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO), som er en partipolitisk uavhengig arbeidstagerorganisasjon for militært tilsatt personell fra alle forsvarsgrener. Det er den største og eldste av arbeidstagerorganisasjonene for militært personell med 11.100 medlemmer.

Ifølge ham er tiden inne for å vurdere hva som er den beste måten å bidra til nasjonal og internasjonal stabilitet og sikkerhet.

– Jeg blir glad hvis kommisjonen er 100 prosent klar på at forsvaret må styrkes. Det gjelder både økonomi og personell, sier Rudberg og fortsetter:

– De enkle, klare og lavthengende frukter må sikres først: Gode lønns- og pensjonsbetingelser, og incentiver som fungerer godt nok til både å rekruttere og beholde. Jeg forventer at Forsvarskommisjonens rapport inneholder viktige anbefalinger som vil kunne påvirke personellsituasjonen, både i forhold til kompetanse, utdanning og økonomi på en positiv måte, og på et helt annet nivå enn i dag. 

– Norge er helt avhengig av å få hjelp

Forsvarskommisjonens rapport skal sette politikerne i bedre stand til å gjennomføre et forsvarspolitisk veivalg.

Generalløytnant (p) Robert Mood er tydelig på at Norge må velge hva som er viktigst, for deretter å utvikle konsept og struktur i tråd med dette. Han utdyper hva han tenker til Altinget.  

– Etter den kalde krigen avviklet Norge territorialforsvaret og gjorde oss helt avhengig av å få hjelp fra USA og NATO i krise og krig. Vi satser i realiteten hele vår sikkerhet på at å følge USA og NATO med nisjekapasiteter, der disse er engasjert i operasjoner i utlandet, vil motivere dem til  å komme oss til unnsetning med en gang vi ber om det, sier Mood og fortsetter:

– I lys at den regionale og globale situasjonen må vi velge; videreføre en struktur og et konsept som er designet for innsats i utlandet eller etablere et fremtidsrettet konsept med tilhørende struktur der territorialforsvaret av Norge prioriteres foran alt annet.

– Muligheten til å få hjelp utenfra er sterkt synkende

Mood som er tidligere sjef for Hæren vil bli skuffet om kommisjonen anbefaler å «videreføre en tung mekanisert struktur for Hæren og nedprioriterer Heimevernet».

– Hva vil glede deg å lese i rapporten?

– At Norge anbefales å holde mye bedre orden i eget hus, og at de trekker opp alternative konsepter for Norge, i lys av et endret verdensbilde og fremveksten av teknologier som vil kunne gi betydelig mer operativ evne og avskrekking for samme sum penger, sier Mood.

– Hva er den viktigste forsvarspolitiske prioriteringen Norge må ta og hvorfor?

– Eget territorialforsvar med vekt på kysten og territorialfarvannet – fordi sannsynligheten og muligheten for å få hjelp utenfra er sterkt synkende, sier Mood.

– Må reversere tidligere beslutninger

Sjef for Cyberforsvaret, brigader Halvor Johansen, mener bestemt at det mest krevende forsvarspolitiske veivalget Norge må ta er hvordan man skal forholde seg til det endrede sikkerhetspolitiske bildet i næromgivelsene og i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina.

– Dette betyr noe for hvordan vi organiserer og prioriterer det væpnede forsvaret av Norge. Vi må nok reversere beslutninger som vi har tatt tidligere, eksempelvis volumet av luftvern, men også hvordan vi tar inn over oss den generelle teknologiske utviklingen og utviklingen av militærteknologi basert på observasjoner fra krigen i Ukraina, sier Johansen til Altinget.

– Det å re-etablere et balansert forsvar, med en balanse mellom kapabiliteter og kapasiteter opp mot Forsvarets oppdrag og Forsvarets rolle i fred, krise og krig, vil være krevende. Både fordi det er å ta veivalg i en usikker tid, men også fordi det nødvendigvis vil bety å reversere noen valg Norge har tatt tidligere, legger han til.

Første forsvarskommisjon siden 1990

Johansen peker på at dette er den første forsvarskommisjonen på 33 år. Rapporten fra den gangen ble levert i 1992.

– Selv om Forsvarets utvikling løpende revurderes i regjeringens langtidsplaner, så vil nok kommisjonens arbeid være mer helhetlig og ha en lengre strategisk horisont enn det løpende arbeidet vi har bedrevet med siden 1990, sier han.

Cyberforsvarssjefen håper kommisjonen har tatt innover seg endringene i de sikkerhetspolitiske omgivelsene, og klarer å komme med tydelige og konkrete anbefalinger på hvordan Forsvaret skal håndtere sine teknologiske utfordringer og nye militæroperative utfordringer, som cybertrusler.

– Det mest skuffende hadde vært en rapport uten nye tanker og nye visjoner for fremtiden, hvor vår politiske ledelse anbefales å fortsette som før, uten å dreie den sikkerhetspolitiske innretningen, sier han.

Lave forventninger

Generalløytnant (p) Robert Mood sier at forventningene til rapporten er lave og begrunner dette med at kommisjonens medlemmer har fått «stramme politiske rammer».

– Industri- og distriktspolitikk vil i realiteten bli prioritert foran fremtidsrettet operativ evne, sier Mood.

Når det kommer til utsagnet om at kommisjonen opererer under stramme politiske rammer, henviser han til at det i mandatet står at «vurderingene skal ta høyde for realistiske økonomiske rammevilkår», og «forsvarsministeren orienteres underveis i arbeidet etter nærmere avtale med kommisjonens leder.»

– Dette betyr at selv om det står i mandatet at kommisjonen skal tenke fritt, er det utenfor mandatet å vurdere nye og mer selvstendige konsepter. De er i stor grad bundet av dagens langtidsplan, men kan foreslå justeringer, sier Mood og fortsetter:

– Dialogen underveis sikrer at Forsvarsdepartementet har en hånd på rattet.

– Mer integrering

Iver B. Neumann har siden 2019 vært direktør for Fridtjof Nansens Institutt. Han har ingen forventninger til kommisjonens rapport.

Han mener derimot at det viktigste forsvarspolitiske veivalget Norge må ta er å «få opp budsjettene» og blir skuffet dersom «norsk forsvarspolitikk ligger fast».

– Hva vil glede deg å lese i rapporten?

– At vi integrerer mer med Norden, Tyskland og EU, sier Neumann.

– Mangler et forsvar i balanse

Brigader Halvor Johansen mener Norge siden den kalde krigen har staket ut en kurs med satsing på «et lite, men høyteknologisk forsvar med høy kampkraft, sammenlignet med volumet».

– Men de investeringene vi gjør i materiellplattformer overstiger investeringsviljen i militære basisfunksjoner. Det leder til at Norge har svært kapable avdelinger, som F35 kampfly og moderne materiell i hæren, men som ikke evner å virke optimalt sammen med andre avdelinger og forsvarsgrener, sier han og legger til:

– Det å etablere et forsvar som er i balanse, og hvor vi evner å høste mest mulig effekt ut av det materiellet vi har tilgjengelig, vil måtte være en prioritet for tiden som kommer. Vi må etablere et solid grunnfjell som vi kan bygge Forsvaret på videre.

– Et helt annet økonomisk nivå

Oberstløytnant Rune Rudberg i BFO understreker at det å prioritere den viktigste saken/området for det norske forsvar ikke er lett, men trekker frem at det overordnede målet må være å ha nok personell med gode lønns- og pensjonsordninger.

– Det å ha et moderne forsvar, både i forhold til kampkraft, utholdenhet, samt å være i stand til å håndtere et sammensatt trusselbilde, blir viktig. For å få til dette, så er vi avhengig av et bredt og varig politisk standpunkt, med et helt annet økonomisk tildelingsnivå enn i dag, sier Rudberg.

Han blir skuffet dersom kommisjonen anbefaler en videreføring av dagens økonomiske nivå i forsvarsbudsjettet og mener Forsvaret må få tilstrekkelige bevilgninger.