Militært har vi flyttet til Sveits for lengst

Snyltere står ikke høyt på noens liste

Mennesket er av natur et flokkdyr. Vår overlevelse som art er basert på en evne og vilje til å samarbeide med våre nærmeste. Som Dag O. Hessen skriver i boka VI. Samarbeid – fra celle til samfunn fra 2018:

«Vi har et indre moralsk kompass som er dirigert av hjernens belønningshormoner for å stimulere til indre samhold i gruppen. Dette gir oss en intuitiv følelse av rett og galt og kan kjennes som god og dårlig samvittighet, eller enda sterkere, som en varm, indre godhetsfølelse når vi gjør gjerninger til andres beste, og selvforakt når vi svikter gruppen.» 

Finnes det mer frastøtende folk enn dem som forsyner seg grovt fra matfatet, uten selv å yte etter evne?

Harald Høiback
Spaltist

Ikke bare føler vi selvforakt om vi svikter gruppa vår, men de andre i gruppa, som Lindley-French, kan føle en dyp forakt for dem som sniker seg unna sine forpliktelser. Finnes det mer frastøtende folk enn dem som forsyner seg grovt fra matfatet, uten selv å yte etter evne? Har vi ikke alle irritert oss over de som sniker seg unna arbeid eller utgifter de selv har pådratt seg, og som de åpenbart selv er i stand til å håndtere? Køsnikere, latsabber og snyltere står ikke høyt på noens liste.

Det er nå ti år siden Norge signerte på at vi forpliktet oss til å bruke 2 prosent av BNP på Forsvar. Vi er ikke de eneste som sluntrer unna, men vi skiller oss ut med kombinasjonen av naboskap med den største trusselen i Europa og en breddfull pengebinge. Vi er et av landene i NATO med størst behov for forsvar, og et av dem med best råd. Ingen i Norge må fryse eller gå sultne til sengs om vi møter vår forpliktelse på 2 prosent. Så, hva er det som gjør at styrtrike Norge ikke for lengst har mistet selvrespekten?

Fordi vi fortjener det

Det må være opp til våre bevilgende myndigheter å forklare hvorfor rollen som gratispassasjer faller oss så naturlig. I påvente av at de svarer, skal jeg imidlertid lufte noen mulige grunner til at vi verken yter etter evne eller etterlever inngåtte avtaler.

For det første tror jeg det ligger dypt i våre kulturelle gener at krig ikke er noe Norge driver med. Vi er et av få land i verden som ikke måtte slåss for vår frihet, i 1905. At vi fikk oppgaven med å finne verdige vinnere av Nobels fredspris omtrent samtidig, kan ha gått oss til hodet. Måten vi fikk friheten tilbake igjen etter at vi mistet den i 1940, bekreftet ikke bare at et tapt felttog ikke spiller større rolle for Norges videre skjebne, men at de gode stormakter sto i kø for å gi oss friheten tilbake. Norges eksistens er altså ikke bygget på vår egen militære slagkraft. Slik har det alltid vært. 

Norge trenger ikke å betale vår avtalte del av forsikringspremien, fordi vi er nordmenn.

Harald Høiback
Spaltist

For det andre kan en kraftig økning av Forsvarsbudsjettet føles urettferdig overfor alle de andre departementene og etatene. Selv om Forsvaret er til for å forsvare riket og alliansen, er det lett å tenke at Forsvaret egentlig er til for seg selv. Hvorfor skal de få så fryktelig mye mer penger enn alle andre? Det er vel bare utviklingsministeren som kan møte på budsjettkonferanse med et slikt forhandlingskort som forsvarsministeren? Urettferdig.

For det tredje har Norge kanskje blitt så rike at vi føler at de reglene som gjelder for andre, ikke gjelder helt for oss. Militært har vi flyttet til Sveits for lengst. Jeg har inntrykk av at jo mer penger du tjener, desto mindre skatt er du villig til å betale, relativt sett.

For det fjerde har historien lært oss at det nesten aldri blir krig her hos oss. Det vil som kjent helst gå godt.

En siste mulig grunn er at det bare er sånn. Norge trenger ikke å betale vår avtalte del av forsikringspremien, fordi vi er nordmenn. Vi fortjener det. 

Snakk om å være kokko

I skrivende stund signaliseres det imidlertid at Norge muligens, kanskje en gang i fremtiden skal oppfylle kravet om 2 prosent. Grunnen til det er nok i mindre grad frykten for Putin enn for Trump. Førstnevnte er nok ondskapsfull og hevngjerrig, men neppe sprø. Sistnevnte, derimot, er så rape gal at han mener at ansvaret for forsvaret av land som Norge bør hvile tyngre på dem som bor i de landene enn på amerikanske skattebetalere. Snakk om å være kokko. 

Faren er at vi stjeler oss til fant.

Harald Høiback
Spaltist

Det er selvfølgelig ikke bare etiske problemer knyttet til Norges manglende vilje til å yte vår avtalte skjerv. Faren er at vi stjeler oss til fant. Ved å snike regelmessig på trikken, sparer vi kanskje noen tusenlapper i løpet av noen år, men om kollektivselskapet går konkurs som følge av altfor snikeglade passasjerer, og at vi derfor må bruke taxi til alle steder vi skal, vil denne snikingen vise seg å bli svært kostbar. Norges NATO-medlemskap har siden 1949 vært et dundrende overskuddsforetagende. Om NATO går i oppløsning som følge av at det sosiale limet i foreningen har forvitret, vil formodentlig Norges forsvarsbudsjett skyte i været. Om vi ikke er villig til det, kan vi kanskje trøste oss med å bli den første oblast i verden med et eget oljefond?