Seabed Solutions: Er havbunnsmineraler en god investering?

Modig valg

Det er innovasjon som dytter rammene av den globale økonomien, og som er garantisten for at morgendagen kan bli bedre enn dagen i dag.

Stortingets avgjørelse om å åpne for leting etter mineraler på norsk sokkel, er en kontroversiell avgjørelse, og vi bør være takknemlige for at det er motstand fra nasjoner med nasjonale gruveinteresser og fra miljøorganisasjoner som WWF og Greenpeace. 

Det er innovasjon som dytter rammene av den globale økonomien, og som er garantisten for at morgendagen kan bli bedre enn dagen i dag.

Andreas Svanlund
Forretningsutvikler, Seabed Solutions

Dikteren T.S. Eliot sa det fint når han sa: «Kun de som er villige til å risikere å gå for langt, er de som finner ut hvor langt det er mulig å gå», og i så måte har Stortinget tatt et modig valg.

Når vi skal vurdere om tidspunktet for gruvedrift på havbunnen riktig, må vi se om det er endringer i den globale økonomien som kan påvirke den fremtidige verdien av ressursene. En slik vurdering må både ses i lys av de fundamentale kreftene markedet bygger på, og de geopolitiske rammene markedet skal fungere innenfor. 

Komplekst landskap

Etter Sovjetunionens fall og frem til omkring 2015 levde vi i en unipolar verdensorden. Det at den unipolare makten var liberal, la grunnlaget for en liberal verdensorden, hvor den amerikanske marinen garanterte for fri frakt og åpne markeder.

I årene etter 2015 fikk vi en multipolar maktstruktur med flere stormakter i det internasjonale systemet, noe som nå brakte maktpolitikk tilbake på den internasjonale agendaen. 

De liberale verdiene, som en gang så ut til å kunne stanse all krig, er på retrett over hele verden.

Andreas Svanlund
Forretningsutvikler, Seabed Solutions

Uroen som vi nå ser, omfatter alt fra sabotasje av undersjøiske fiberoptiske kabler til sprenging av satellitter, invasjonskrig og forstyrrelse av internasjonal skipstrafikk. Det er innenfor dette komplekse landskapet den nye internasjonale økonomien må operere.

Det liberale systemet tjente verden godt. Kunnskaps- og ressursdeling på tvers av landegrenser ga oss teknologier som lot oss utforske de dypeste havområdene og evnen til å nyttiggjøre oss av verdensrommet. Samtidig som velstanden økte, ble befolkningen i de industrialiserte landene, i god liberal ånd, mer opptatt av selvrealisering. De fikk færre barn, og forurensende industri flyttet seg dit hvor arbeidskraften var billigst.

I et internasjonalt system hvor amerikanerne patruljerte verdenshavene, var det naturlig å ha ressursene nær produsentene, og gradvis fikk Kina større kontroll over verdikjeden, de kritiske mineralene, industribasen, skipsindustrien og teknologiutviklingen.

De liberale verdiene forvitrer

I dag kontrollerer Kina 90 prosent av markedet for sjeldne jordarter, kritiske i alt fra elektronikk til satellitter, i tillegg til hoveddelen av mineralene som inngår i de grønne teknologiene.

Et klart ønske fra Kina, Russland og Iran om en ny verdensorden, setter USA under enormt press. De liberale verdiene, som en gang så ut til å kunne stanse all krig, er på retrett over hele verden, og systemet som garanterte for dem, er i forvitring. 

Både valget om å investere og valget om å ikke investere, har risiko.

Andreas Svanlund
Forretningsutvikler, Seabed Solutions

Kina investerer intensivt i militære kapasiteter, og mens Russland invaderer sine naboland og Midtøsten er i opprør, holder amerikanerne pusten i påvente av at Kina skal invadere Taiwan, og dermed frata Vesten mikrochippene som fortsatt sørger for at de er en del av det teknologiske kappløpet.

Samtidig som verden skal omstilles til et mineralbasert energisystem, synker konsentrasjonen i verdens mest produktive gruver raskt, og mens den gjennomsnittlige konsentrasjonen i dagens koppergruver på land er under 0,53 prosent,og kun 0,39 prosent i planlagte gruver, er det målt konsentrasjoner på over 10 prosent i dyphavet utenfor Norge.

Når konsentrasjonen av et mineral halveres, tidobles energiforbruket, og siden etterspørselen etter mineraler vil være ti ganger høyere i 2030 enn i dag, så vil forbruket av fossile energi i gruvedriftsnæringen, som i dag forbruker mer fossil energi enn luftfartsindustrien på å bryte ut, raffinere og transportere metaller, øke dramatisk de neste årene. Noe som vil sette karbonbudsjettene ytterligere under press.

Husk det styrende prinsippet

Både valget om å investere og valget om å ikke investere, har risiko. En risiko som er ikke kun finansiell, men som berører et brett spekter ved samfunnsutviklingen.

Men når du skal vurdere om havbunnsmineraler er en god løsning, husk det styrende prinsippet for alle investeringer.

Hvis dagens pris er den riktige og det ikke er ubalanse – ikke kjøp, ikke selg – det er ingenting å tjene.