Tobias Drevland Lund
 svarer 
Emilie Enger Mehl

Hva gjøres konkret for å få ned ventetiden for asylintervju?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1113 (2023-2024)

Hva gjøres konkret for å få ned ventetiden for asylintervju?

Alle som ønsker å søke asyl i Norge må normalt gjennom det nasjonale ankomstsenteret i Råde. Der blir de registrert før de skal gjennom et asylintervju med UDI. I dette formelle intervjuet forteller personen hvorfor de ønsker å søke asyl i Norge.

Tidligere denne uken kunne NRK fortelle om to kvinner som har ventet i nesten to år på å få gjennomført sine asylintervjuer. I saken kommer det også frem at siden 2021 har ventetiden gått fra et snitt på 103 dager til å ligge på 231 dager i dag.

UDI selv peker på de høye ankomstene i 2022 og 2023 som årsaken til at ventetiden har økt så kraftig, og viser til at det i 2023 kom 5375 ordinære asylsøkere til Norge. Til NRK sier direktøren for beskyttelse i UDI at det jobbes målrettet med å få ned ventingen. Derfor bes det om at statsråden redegjør skriftlig for hvilke grep som tas for å få ned ventetiden. Vi kan ikke ha det slik at mennesker må vente i årevis på å få gjennomført asylintervjuet sitt.

Svar fra tirsdag 6. februar 2024

Jeg viser innledningsvis til Stortingets spørretime 7. februar, hvor tilsvarende spørsmål også ble stilt.

Aldri før har så mange personer søkt om beskyttelse i Norge. UDI har i 2022 og 2023 behandlet nesten 7 400 ordinære asylsøknader, i tillegg til om lag 67 000 søknader om kollektiv beskyttelse. Til sammenlikning behandlet UDI i underkant av 3 400 asylsøknader de to foregående årene. UDI gjennomførte også dobbelt så mange asylintervju i 2023 som i 2022.
Regjeringen har bevilget betydelige midler til håndtering av de økte ankomstene. Samtidig er det et faktum at svært høye ankomster over lang tid setter kapasiteten i utlendingsforvaltningen under press. Nasjonalt ankomstsenter har vært svært viktig for å håndtere de høye ankomstene, men senteret har ikke kapasitet til å fullføre alle operasjoner når ankomsttallene er så høye. Blant annet må ofte asylintervjuet gjennomføres når man har kommet til et asylmottak, og tidvis har mange personer bodd privat eller blitt sluset inn i mottakssystemet utenom ankomstsenteret. Dette har ført til en mer krevende mottakslogistikk. Regjeringen har iverksatt flere innstrammingstiltak mht. ankomster fra Ukraina, for å få ankomstnivået ned til et mer bærekraftig nivå. Reduserte ankomster vil kunne lette presset på ankomsthåndteringen og asylsaksbehandlingen fremover.

Så er det likevel lang saksbehandlingstid i en del saker. Jeg har stor forståelse for at dette er krevende for den det gjelder. Jeg vet at UDI jobber målrettet for å redusere ventetidene, og at de bl.a. omprioriterer ressurser, oppretter ekstra intervjulokaler, benytter flere digitale løsninger i prosessen og gjør interne organisasjonsendringer mv.
Jeg vil samtidig understreke at det alltid vil være enkelte saker som det tar lang tid å behandle, særlig der det er behov for ekstra undersøkelser. Jeg vil fortsette å følge opp saksbehandlingstidene i den dialogen departementet har med UDI, men jeg har tillit til at UDI følger opp dette på best mulige måte i den krevende situasjonen utlendingsforvaltningen befinner seg i.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00