Har Norge vært i kontakt med Spania, Irland, Malta og Slovenia om deres planlagte kollektive anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Har Norge vært i kontakt med Spania, Irland, Malta og Slovenia om deres planlagte kollektive anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat, og er dette et initiativ som regjeringen ønsker at Norge skal slutte seg til?
Den humanitære situasjonen i Gaza blir stadig verre. Det er tragisk at forsøk på våpenhvile – som er høyst nødvendig – blir blokkert i Sikkerhetsrådet grunnet politisk polarisering. På Gazastripen er over 1,1 millioner mennesker nå rammet av sult på nivå fem på den såkalte IPC-skalaen , der fem er det mest kritiske nivået, ifølge FN. Dette innebærer ekstrem matmangel og betydelig risiko for å dø. Over 850.000 andre er rammet av sult på nivå fire og er også helt avhengige av umiddelbar nødhjelp utenfra om ikke liv skal gå tapt.
138 av FNs 193 medlemsland har allerede anerkjent Palestina som selvstendig stat, blant dem Sverige. Norge er ikke blant dem. I november 2023 fikk regjeringen Stortingets flertalls tilslutning til å «være forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale.» For Venstre er det klart at målet for norsk midtøstenpolitikk fortsatt må være en tostatsløsning – der både Palestina og Israel er frie, trygge og selvstendig stater, og der Israel stanser sine ulovlige bosetninger på Vestbredden. En tostatsløsning har sjeldent virket fjernere. Men det har sjeldent vært viktigere å bevare tostatsløsningen som siktemål.
Denne helga ble det kjent at Spania, Irland, Malta og Slovenia er enige om å ta de første skrittene mot en anerkjennelse av en palestinsk stat. Undertegnede ønsker derfor å spørre om regjeringen har vært i kontakt med disse landene, og om hvilke vurderinger regjeringen har gjort av hvorvidt Norge skal slutte seg til den koordinerte anerkjennelsen.
Jeg deler representantens sterke bekymring for sivilbefolkningen i Gaza. Krigen har forverret det betydelige presset tostatsløsningen ligger under. Samtidig er det flere land som offentlig tar til orde for viktigheten av nettopp en tostatsløsning som et svar på den nåværende situasjonen. Noen vestlige land har den siste tiden kommet med uttalelser om å anerkjenne Palestina som stat.
Regjeringen ønsker å anerkjenne Palestina som stat, og å støtte deres medlemskap i FN. Målet om en to-statsløsning har ligget til grunn for Norges engasjement i Midtøsten gjennom alle år. Jeg er samtidig oppmerksom på at et anerkjennelsesvedtak kun kan gjøres én gang. Med dette som bakgrunn er regjeringen opptatt av at en norsk anerkjennelse av Palestina som stat ikke kun skal ha en symbolsk effekt. Snarere bør et slikt vedtak finne sted på et tidspunkt og i en kontekst der man kan påvirke situasjonen i positiv retning og bidra konstruktiv i en politisk prosess frem mot en reell tostatsløsning, slik stortingsvedtaket fra 2023 viser til.
Det er ikke gitt når det beste tidspunktet er for å anerkjenne Palestina som stat. For å dele vurderinger og koordinere er norske myndigheter i nær dialog med andre land om dette spørsmålet, inkludert flere av landene representanten nevner. Jeg har selv diskutert saken med mine kollegaer fra en rekke av disse og andre land i løpet av de siste ukene.