Guri Melby
 svarer 
Jan Christian Vestre

Kan statsråden gi en oppdatering på hvorvidt Norge er nærmere norsk deltakelse i Iris2?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1689 (2023-2024)

Viser til skriftlig spørsmål 15:206 sendt 23. oktober 2023 om deltakelse i EUs romprogram Iris2.

Kan statsråden gi en oppdatering på hvorvidt Norge er nærmere norsk deltakelse i Iris2 et halvt år senere?

EU har møtt den nye sikkerhetssituasjonen i Europa etter krigsutbruddet i Ukraina med helt ny giv i utviklingen av det sikkerhetspolitiske samarbeidet. Blant annet har man etablert et nytt romprogram med navn Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite – forkortet Iris2. Iris2 innebærer en ny satellittflåte som vil sørge for krypterte kommunikasjonskanaler og sikker nettilgang, blant annet for å beskytte medlemslandene mot ulike trusler.

Så vidt undertegnede kjenner til står Norge per nå fortsatt uten deltakelse i Iris2 da dette programmet ikke har blitt vurdert som EØS-relevant. Uten en avtale om norsk deltakelse i Iris2 risikerer Norge en betydelig negativ effekt på nasjonale sikkerhetsinteresser og muligheter for verdiskaping. Dette gjelder bl.a. forsinket (i verste fall ingen) deltakelse i European Defence Fund (EDF) og tapte salgsmuligheter av norskutviklet rom- og forsvarsteknologi. Statsråden poengterte selv i sitt svar 31. oktober 2023 «at programmet er av stor betydning for norsk næringsliv og norsk og europeisk sikkerhet.»

Svar fra mandag 15. april 2024

Arbeidet for å muliggjøre norsk deltakelse i EUs program for sikker global kommunikasjon «Secure Connectivity», som ofte omtales som IRIS2, har fremdeles høy prioritet i regjeringen.

Fremdriften har imidlertid ikke vært som forventet. Hovedårsaken er at EU-kommisjonen enda ikke har et forhandlingsmandat for en separat avtale om norsk deltakelse. Vi er derfor fremdeles i en fase med uformelle samtaler. Saken tas opp jevnlig på politiske møter med EU og EUs medlemsland av bl.a. statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren og næringsministeren. Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet har videre hatt jevnlige samtaler på embetsnivå med EU-kommisjonen. Embetsnivået i NFD har også jevnlige møter med norsk næringsliv om saken.

Det har allikevel vært en positiv utvikling gjennom at EU har akseptert at EØS-avtalen, i tillegg til en separat avtale, skal legges til grunn for norsk deltakelse. At EØS-avtalen skal legges til grunn for norsk deltakelse har vært en norsk hovedprioritet i arbeidet med deltakelse, da dette er et etablert rammeverk som bl.a. har bestemmelser om likebehandling. Utkast til en EØS-komitebeslutning ble oversendt EU-kommisjonen 13. mars 2024. Hovedprinsippet for utkastet er at hele Secure Connectivity-forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Vi avventer nå en tilbakemelding fra EU-kommisjonen på utkastet. Det er ikke mulig å angi eksakt når deltakelse er mulig, men vi jobber med mål om deltakelse fra og med 2025.

På grunn av de utfordringene vi møter med hensyn til norsk deltakelse i Secure Connectivity, og på grunn av et generelt behov for å starte påvirkningsarbeid tidlig, er det igangsatt et arbeid for å påvirke betingelsene for norsk deltakelse i EUs neste romprogram som starter i 2028. Vårt hovedmål er å få delta i alle komponenter på samme vilkår som EUs medlemsland gjennom EØS-avtalen.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00