Om «Russerhyttene»: Hvordan vil justisministeren følge opp saken, og slik forhindre at liknende eiendomskjøp gjennomføres?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil justisministeren følge opp saken, og slik forhindre at liknende eiendomskjøp gjennomføres?
TV2 kunne 6. april 2024 avsløre at russere med tilknytning til Putins regime eier hytter like ved forsvarsanlegg i Bardufoss. Dette er et av Norges viktigste militære områder. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har lenge advart mot Russlands økte etterretning i Norge, og særlig i nord. PST har nettopp advart om denne type eiendomskjøp.
PST har i henhold til politiloven § 17b i oppgave å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsaktivitet i Norge, og etter innføringen av politiloven § 17a skal PST også utarbeide analyser og etterretningsvurderinger som blant annet kan gjelde investeringer og oppkjøp av eiendom som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. I den aktuelle saken har PST utført undersøkelser i tråd med dette.
Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget i juni 2023 endringer i sikkerhetsloven hvor det i § 7-6 ble presisert at virksomheter underlagt loven har plikt til å identifisere og vurdere risiko knyttet til eiendom av sikkerhetsmessig betydning. Dette er definert som eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Vurderingen skal legges til grunn for valg av tiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Dersom det ikke er mulig å opprettholde forsvarlig sikkerhet ved egne tiltak, skal virksomheten varsle NSM eller tilsynsmyndigheten.
Regjeringen arbeider bredt og langs flere spor med å øke kontrollen med sikkerhetstruende virksomhet. Dette er i tråd med blant annet Meld. St. 9 (2022-2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. I den nevnte stortingsmeldingen redegjør regjeringen for et taktskifte for nasjonal sikkerhet og kontroll, blant annet ved å styrke kontrollen med eiendom av betydning for nasjonal sikkerhet.
For å kartlegge utfordringer knyttet til skjult eierskap i fast eiendom har i tillegg Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket kartlagt offentlige myndigheters mulige bruk av opplysninger om direkte og indirekte eierskap til og kontroll over aksjer og fast eiendom. Deres anbefalinger er til vurdering i departementene.
Stortinget vedtok i mars 2023 endringer i politiloven og politiregisterloven (Prop. 31 L (2022-2023), Innst. 229 L (2022-2023), Lovvedtak 43 (2022-2023)). Det er ønskelig at den nye bestemmelsen i politiregisterloven om behandling av åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål kan tre i kraft så snart som mulig, men som varslet i proposisjonen, er det både tekniske og regulatoriske elementer som må være på plass før det kan skje. Det arbeides med et utkast til forskriftsbestemmelser som regulerer behandlingen av åpne kilder, som vil bli sendt på høring.
Vi har et åpent eiendomsmarked i Norge, og det har det vært gode grunner for å ha. For regjeringen er det viktig å sikre at vi har virkemidler som til enhver tid sikrer at vi kan hindre uønsket aktivitet som truer får nasjonale sikkerhet. I denne sammenheng har regjeringen tatt, og vil ta viktige grep.
