Hva er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å innføre en obligatorisk samfunns- eller militærtjeneste for alle 19-åringer?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å innføre en obligatorisk samfunns- eller militærtjeneste for alle 19-åringer?
Om kort tid skal regjeringen legge fram en ny perspektivmelding for Stortinget. Perspektivmeldingen vil drøfte viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene i et langsiktig perspektiv. Det er naturlig å legge til grunn at også denne gang vil regjeringen peke på at flere i arbeid, og flere i arbeid i en lenger tidsperiode vil være svært viktig. Det samme vil trolig gjelde tilgang på kompetent arbeidskraft på en rekke samfunnsområder.
I perspektivmeldingen 2021 ble det blant annet pekt på at det er betydelige samfunnsøkonomiske effekter av å få unge tidligere i arbeid. Bl.a. vises det til at dersom unge kommer ett år tidligere ut i arbeidslivet, vil sysselsettingen kunne øke med 10 000 personer, og den økonomiske effekten er beregnet til om lag 5 mrd. kroner i løpet av en 10-årsperiode.
Samtidig har vi en debatt initiert av bl.a. statsrådene Kari Nessa Nordtun og Ingvild Kjerkol om å innføre et obligatorisk pliktår for alle 19-åringer, der anslagsvis 15-20 pst skal gjennomføre militær førstegangstjeneste, mens de øvrige skal gjennomføre en form for samfunnstjeneste i f.eks. helsevesenet og frivillige organisasjoner.
I tillegg til at en slikt forslag vil få de motsatte samfunnsøkonomiske effektene enn det som legges til grunn i Perspektivmeldingen 2021 når det gjelder å få unge tidligere i arbeid, vil det trolig ha en rekke andre negative samfunnsøkonomiske effekter, bl.a. økt press i boligmarkedet dersom staten skal dekke boligkostnadene i ett år for anslagsvis 40.000 19-åringer årlig som alle som skal gjennomføre en obligatorisk samfunnstjeneste, slik regelverket var under den tidligere siviltjenesten. I tillegg kommer store kostnader over statsbudsjett knyttet til bl.a. administrasjon og kompensasjon/lønn for en slik ordning.
Jeg har forståelse for at de samfunnsøkonomiske konsekvensene vil avhenge av en rekke til dels dynamiske faktorer, og ber om at det i svaret legges til grunn at 40.000 19-åringer gjennomfører en slik ikke-militær plikttjeneste årlig, og at faktorer som gjennomføringsgrad ved høyere utdanning, arbeidsledighet, forbruk av helserelaterte trygdeytelser, gjennomsnittlig pensjonsalder etc. holdes likt som i dag.
En tallfesting av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å innføre en obligatorisk samfunns- eller militærtjeneste for alle 19-åringer krever en større utredning, som ivaretar alle relevante samfunnsøkonomiske kostander og gevinster. I svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Tuva Moflag sendt fra Stortinget 22. mars 2024 og Kari Elisabeth Kaski sendt fra Stortinget 8. april 2024 er det belyst noen kostnader, basert på enkle forutsetninger:
(…) Den samfunnsøkonomiske kostnaden av et obligatorisk pliktår for norske ungdommer består både av Forsvarets direkte kostnader og individets og samfunnets alternativkostnad. For den enkelte og for samfunnet består kostnadene i redusert verdiskapning, ettersom arbeidskraften kunne hatt en mer produktiv anvendelse. For staten innebærer det økte kostnader og reduserte skatteinntekter.
De direkte driftskostnadene for Forsvaret av å innføre et obligatorisk pliktår for norske ungdommer avhenger av innretningen av ordningen. Ifølge Forsvarsdepartementet er den gjennomsnittlig årlige personellkostnaden for vernepliktige inne til førstegangstjeneste om lag 230 000 kroner for soldater i Hæren. Kostnadene er knyttet til både drift og investeringer. Basert på befolkningsstatistikk ved inngangen til 2024, informasjon om antall vernepliktige i dag, samt informasjon om antall trygdemottakere i den aktuelle aldersgruppen anslås det på usikkert grunnlag at et pliktår for norske ungdommer gir en økning på 50 000 vernepliktige. Samlet sett kan kostnaden anslås til 11,5 mrd. kroner årlig, dersom det legges til grunn samme årlige personellkostnader som for vernepliktige i forsvaret.
Kostnaden i form av samlet tapt verdiskaping avhenger av hvilke oppgaver ungdommene vil utføre. I beregningene er det kun inkludert verdien av tapt verdiskaping i form av mindre arbeidskraft og verdiskaping i sivile næringer. Kostnaden i form av årlig tapt verdiskaping kan basert på grove beregninger anslås til 20 mrd. 2024-kroner det første året en ordning med pliktår innføres. Over tid kan tapet målt ved årlig effekt på verdiskapingen komme opp mot 28 mrd. 2024-kroner.
Anslaget tar utgangspunkt i at innføringen av obligatorisk pliktår umiddelbart reduserer sysselsettingen med 14 000 årsverk, som tilsvarer 0,5 pst. av alle årsverk. Det er forutsatt at ungdommene gjennomfører pliktåret i stedet for å jobbe i en anslått gjennomsnittlig stillingsbrøk på 40 pst. Beregningene er gjort med utgangspunkt i befolkningsstatistikk ved inngangen til 2024, samt anslag for arbeidsmarkedstilknytning med utgangspunkt i registerbasert sysselsettingsstatistikk for 4. kv. 2023. Innføringen av et pliktår vil også kunne bidra til senere avslutning av høyere utdanning. Effekten av å forsinke arbeidsmarkedstilknytningen for befolkningen i alderen 20 – 25 år kan, på usikkert grunnlag, anslås til 5 000 årsverk. Over tid kan pliktåret dermed bidra til å redusere sysselsettingen med 19 000 årsverk, som tilsvarer 0,7 pst. av alle årsverk.
Det samlede bortfallet av skatteinntekter ved innføring av et obligatorisk pliktår kan anslås til i overkant av 11 mrd. 2024-kroner. Samlet sett tilsier det at offentlige budsjetter svekkes med 22,5 mrd. kroner årlig. I forrige perspektivmelding ble inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060 anslått til 5,6 pst., målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Basert på anslaget for direkte kostnader og tapte skatteinntekter kan innføringen av pliktåret anslås å trekke opp inndekningsbehovet i 2060 med 0,6 prosentenheter. Et slikt tiltak vil dermed forsterke utfordringene med bærekraft i statsfinansene betydelig.
De stiliserte beregningene over tilsier at de direkte kostandene samt kostandene i form av tapt verdiskaping av å innføre et pliktår for alle norske ungdommer tilsvarer i underkant av 40 mrd. kroner. Det må tas forbehold om at beregningene bygger på enkle forutsetninger. I beregningene er det for eksempel ikke tatt hensyn til at plikttjenesten kan ha en verdi, dersom den for eksempel består i å jobbe på et sykehjem eller utføre andre samfunnsoppgaver som ellers ikke ville blitt utført. I så fall kan kostnaden for samfunnet anslås å være mindre. I tillegg er det ikke tatt hensyn til den verdien et pliktår kan ha for den enkeltes humankapital. Det er heller ikke gjort vurderinger av om behovet for kost og losji samsvarer med tilgangen på bygg og andre fasiliteter, og det er ikke gjort anslag på hvor mange ekstra sysselsatte som vil kreves for å ivareta opplæringsbehov og for å føre tilsyn med at plikttjenesten gjennomføres, eller behov for kontorplass mv. for disse. (…)
