Anita Tunold: Private bør inkluderes i en helseberedskap for framtida

Selv om vi nå ser sårbare sider i form av rekordlange behandlingskøer, rekrutteringskrise og store økonomiske problemer ved enkelte sykehus, er norsk helsetjeneste velutviklet og robust.

Det er imidlertid ikke gitt at norsk helsetjeneste alltid vil være slik, hvis vi ikke er realistiske med tanke på de utfordringene vi står overfor og tar konkrete grep. Det hviler et stort ansvar på våre politikere når de denne uken behandler Norges første helseberedskapsmelding.

Vi vet at vi må forberede oss på et langt større sprik mellom behovet for helsetjenester og antall helsepersonell – og mellom behovet for investeringer i helse og for midlene vi har til rådighet i form av fellesskapets midler.

For hvis vi rammes av en krise – en ny pandemi, en naturkatastrofe eller sågar en sikkerhetspolitisk krise – må vi ikke gjøres oss unødvendig sårbare ved å være kapasitets- og driftsmessig på minus.

Valg for generasjoner

Når Stortinget nå skal behandle Norges første helseberedskapsmelding, tar de valg for generasjoner. Regjeringen vil sikre en motstandsdyktig helseberedskap som har som formål å verne liv og helse. Et forbilledlig mål som bare kan realiseres gjennom god planlegging og konkrete tiltak.

Vi må samarbeide mer på tvers av offentlig og privat sektor også i helsetjenesten.

Vi må styrke vår totale helseberedskap. For å få det til må det tenkes kapasitet over organisatorisk tilknytning. Vi må samarbeide mer på tvers av offentlig og privat sektor også i helsetjenesten – ikke mindre, slik trenden er i dag.

I Norge klarte vi oss på mange måter godt under pandemien, nettopp fordi vi var opptatt av å nyttiggjøre oss av vår samlede kapasitet, ikke av hvem som leverte tjenestene.

I Aleris var vi stolte av å kunne bidra med koronatesting og vaksinasjon der kommunene selv ikke hadde nok kapasitet, og for at vi under – og i tida etter – pandemien har bidratt med å pasientbehandling som de offentlige sykehusene måtte avlyse. Det hadde ikke vært mulig hvis vi ikke hadde livets rett og en etablert rolle også før krisa inntraff.

En verdi å ikke være helt like

Vi må også innse at nye utfordringer krever nye løsninger: Vi er nødt til å drifte mer effektivt og på nye måter hvis vi også i framtida skal kunne levere helsetjenester av høy kvalitet når folk trenger det – og for at helsepersonell og andre skal oppleve det som godt og meningsfullt å jobbe i ulike deler av helsetjenesten.

Dette fordrer at vi evner å organisere arbeidet bedre, både internt i hver tjeneste og på tvers av sektorer. I Aleris tror vi på mangfoldet; på at det ikke er en trussel, men en verdi å ikke være helt like. Vi har ulike styrker og utfyller hverandre.

Eksempelvis har vi i Aleris kun planlagt pasientaktivitet. Det gjør at vi kan drifte på måter som gir oss høyere produktivitet enn de offentlige sykehusene som også må ivareta andre viktige funksjoner. De nasjonale kvalitetsregistrene vi i Aleris rapporterer til, viser at vi absolutt kan være stolte av den medisinske kvaliteten på tjenestene vi utfører.

Kloke og modige grep

Det lønner seg ikke å tviholde på oppgaver, hverken som yrkesgruppe eller som sektor. Den som har kapasitet og kompetanse til å utføre oppgaven, på den mest kostnadseffektive måten, bør utføre den. Derfor bør private aktører som Aleris inkluderes i planene for framtidas helsetjeneste, ikke ekskluderes. 

Det lønner seg ikke å tviholde på oppgaver, hverken som yrkesgruppe eller som sektor.

Vårt ansvar er derfor å ta kloke og modige grep i dag slik at også de som trenger helsehjelp i fremtiden vil få den! Det innebærer at det også framover legges til rette for private aktører i helsetjenesten.