Fakkeltogene kommer til å lyse opp Nord-Norge

Hele Helse Nord RHF er ute av kurs, ifølge konstituert administrerende direktør Marit Lind. Det regionale helseforetakets evne til å gi tjenester av like god kvalitet til befolkningen i Nord-Norge som det andre nordmenn får, er truet, skriver hun i en kronikk.

Det handler ikke lenger om å spare penger, for problemene stikker langt dypere enn som så. Helse Nord har over 1000 ubemannede stillinger, lange ventelister, mange fristbrudd og et universitets- og regionsykehus som sakker akterut både innen forskning og moderne persontilpasset medisin, ifølge direktøren.

Sykehustilbudet i våre tre nordligste fylker står overfor store endringer, og de kommer til å bli smertefulle for mange lokalsamfunn. Akuttilbud vil etter alt å dømme bli lagt ned, og små fagmiljøer kommer til å bli samlet i større enheter.

Oppdrag fra helseministeren

Bakteppet er et såkalt foretaksmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Nord 9. november 2022. Det sto bare én sak på dagsorden: Tiltak for å sikre økonomisk bærekraft.

Helse Nord har i flere år brukt altfor mye penger, og i møtereferatet omtales den økonomiske situasjonen som «svært bekymringsfull». I tillegg til å iverksette tiltak for å få kontroll på økonomien, får det regionale helseforetaket et enda viktigere oppdrag fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap):

Helse Nord RHF bes om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister (Ap)

«Helse Nord RHF bes om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt».

Denne ene setningen høres kanskje tilforlatelig ut, men den kommer til å utløse store diskusjoner i Nord-Norge fremover. Det er mye som tyder på at vi vil få se frustrerte lokalpolitikere, høy temperatur i lokalavisene og folk som går i fakkeltog for å redde sine lokale sykehustilbud.

Helse Nord bereder nemlig grunnen for å tegne kartet over spesialisthelsetjenesten i landsdelen på nytt. Jobben starter for alvor på et styremøte i Tromsø torsdag denne uken.

Mener strukturen ikke er bærekraftig

I saksfremlegget til styret er det klar tale fra Marit Lind:

«Saksutredningen viser at den nåværende funksjons- og oppgavedelingen i Helse Nord er basert på en struktur som ikke er bærekraftig. Strukturen er ikke tilpasset befolkningens demografi og bosettingsmønster. Den er heller ikke forenlig med moderne spesialisert medisin, og sikrer dermed ikke befolkningen i regionen likeverdige helsetjenester», skriver hun i sin vurdering.

«Adm. direktør mener derfor at det er nødvendig å gjennomføre store endringer. Dette vil berøre pasienttilbudene, men det er nødvendig for å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester av god kvalitet i fremtiden.»

Budskapet til Lind er altså at det ikke er mulig å sikre befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark et godt sykehustilbud hvis man fortsetter som i dag. Og det er ikke pengene det står på, men tilgangen på helsepersonell og pasienter.

Politikere og innbyggere kan ønske så sterkt de vil at sykehusstrukturen skal forbli uendret, men det er ifølge Helse Nord-direktøren ikke mulig. Hun ber dem som er i tvil om å sette seg ned og se på tallene.

Mangel på fagfolk

Forrige uke inviterte Lind pressen til å gjøre det samme. I et digitalt møte viste hun frem grafer og tabeller som skulle underbygge hvorfor det må store endringer til i sykehustilbudet i Nord-Norge. 

Mangel på fagfolk, sto øverst på Linds liste over utfordringer. Alle sykehus i Norge sliter med å få tak i nok helsepersonell, og sykehusene i nord sliter aller mest. I januar var det 1160 ubemannede stillinger i Helse Nord. Det manglet blant annet 260 spesialsykepleiere, 130 sykepleiere, 200 legespesialister og 110 psykologer/psykologspesialister. 

Helse Nord sto for 40 prosent av all innleie av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten i Norge i 2021, men leverte bare tjenester til ni prosent av befolkningen.

Marit Lind
Konst. adm.dir. Helse Nord RHF

Sammen med høy kostnadsvekst, er mangelen på fagfolk den viktigste grunnen til de økonomiske problemene til Helse Nord. Bare i 2022 brukte helseregionen over 500 millioner kroner på å leie inn vikarer.

Finnmarkssykehuset alene kunne spart nesten 85 millioner på å fylle ledige stillinger med faste ansatte istedenfor å leie inn vikarer. Og da er ikke reise og opphold for vikarene inkludert.

– Helse Nord sto for 40 prosent av all innleie av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten i Norge i 2021, men leverte bare tjenester til ni prosent av befolkningen, forklarte Lind på pressemøtet. 

Aldring og sentralisering

Befolkningen i Nord-Norge blir eldre og folk søker seg til byene. Ifølge en av grafene Lind viste pressen gikk fødselstallet i regionen ned med over 40 prosent fra 1995 til 2022. I samme periode økte innbyggertallet i Tromsø og Bodø, mens det sto stille eller ble redusert i de fleste andre nordnorske kommuner.

I 2023 vil det være flere eldre enn barn og unge i landsdelen, og fremover vil det bli stadig færre unge som skal forsørge et økende antall eldre. SSB opererer med en forsørgerbrøk som viser hvor mange personer i alderen 25-64 år som skal forsørge personer over 65 år. I 2010 var forsørgerbrøken i Nord-Norge 3,6, mens den hadde falt til 2,8 i 2022. Fremskrivningene til SSB viser at den vil falle til 2,0 i 2035.

Til tross for aldring og sentralisering, har den somatiske sykehusstrukturen i Nord-Norge vært nokså lik siden 80-tallet. Det har heller ikke vært store endringer for psykiatri og rus etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble gjennomført i perioden 1999–2008.

Dette har gitt seg utslag i sykehusene i Nord-Norge har mange døgnkontinuerlige vaktordninger med lav aktivitet sammenlignet med resten av landet. Dette legger beslag på sårt tiltrengte helsepersonellressurser, som Helse Nord ikke har. 

Helseregionens egne tall viser at sju sykehus har i snitt færre enn to kirurgiske og ni sykehus mindre enn to ortopediske akuttinnleggelser per døgn. 12 av de 14 fødeenhetene hadde i snitt mindre enn én fødsel i døgnet i fjor. De to minste enhetene hadde bare 17 og 14 fødsler i hele 2022.

Skal skille seg ut fra resten av landet

Dette er utgangspunktet for de store endringene som kommer til å skje med sykehustilbudet i Nord-Norge i tiden fremover. Samtidig er det flere særtrekk ved landsdelen som gjør at strukturen må og skal skille seg fra andre steder i Norge.

Samtidig er det flere særtrekk ved landsdelen som gjør at strukturen må og skal skille seg fra andre steder i Norge.

Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør helse i Altinget

For eksempel skal det være langt færre innbyggere per akutttmottak i Nord-Norge enn lenger sør i landet. Avstandene til sykehus der kan ikke sammenlignes med tettbygde strøk og værforholdene gjør at man ikke alltid kan sette sin lit til at ambulanse er tilstrekkelig. 

I tillegg spiller sykehusene i nord en spesielt viktig rolle for Norges samfunnssikkerhet og beredskap. Krigen i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen fullstendig, og Nord-Norge er et strategisk viktigere område enn på lenge. I tillegg skal beredskapen i spesialisthelsetjenesten være en del av totalforsvaret, og dette gjelder særlig for sykehusene i Kirkenes og Longyearbyen.

Smått og sårbart skal bort

På torsdag vil Marit Lind be styret i Helse Nord om å slutte seg til administrasjonenes situasjonsbeskrivelse. Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, har allerede bedt helseministeren om å kvitte seg med styret hvis de ikke ser det samme som Lind.

Diagnosen hun har stilt på Helse Nord er alvorlig, og det er en tøff behandling Lind skisserer. Hun ber styret om å bli med på å etablere en ny funksjons- og oppgavedeling som lar seg bemanne, og som gir en bærekraftig økonomi.

Utviklingen i medisinen, med blant annet økende spesialisering og digitalisering, skal tas hensyn til. Tjenestene og samarbeidet med kommunene skal tilpasses den stadig økende andelen eldre pasienter. 

For å få til dette, foreslår Lind å gå fra små og sårbare til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer. Døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet vil bli ofret for vaktordninger med høy aktivitet og planlagt behandling. Dette bærer bud om avvikling av akutttilbud ved flere av de minste sykehusene.

Sykehusene skal også bygge opp egen kapasitet og kvalitet slik at de kan redusere kjøp av private helsetjenester. I tillegg foreslår Lind å vurdere forsøk med å slå sammen primær- og spesialisthelsetjenesten i ett eller flere helseforetak. Det samme har et flertall i Helsepersonellkommisjonen foreslått.