Lill Sverresdatter Larsen og Hanne Charlotte Schjelderup: Nødskriket fra landets fødekvinner kan ikke lenger ignoreres

Landsdekkende og uforutsigbart

Problemet begrenser seg ikke til å være et lokalt fenomen. Jordmorkrisen er landsdekkende. Over 90 prosent av jordmødrene sier i vår kartlegging at de ikke klarer å holde oppe kvalitetskravet én jordmor til en kvinne i aktiv fødsel. En fødsel er en uforutsigbar akuttsituasjon som krever trygg overvåkning av mor og barnets overlevelse. Det har ikke vært en nasjonal plan og politikk på å rekruttere nok jordmødre, beholde de vi har og mobilisere den kapasiteten som faktisk ikke benyttes. Det må tas tak i.

Mens både de kvinner som har hatt naturlig fødsel og de som har fått keisersnitt krøker seg ut av sykehusene alt for tidlig, jobber de underbemannede jordmødrene seg syke. Jordmødre har i lange perioder sykefravær på 20 prosent ved større fødeklinikker, både i Oslo, Trondheim og Stavanger. Arbeidsbelastning er tøff og har vært det over lang tid. Samtidig holdes jordmorbemanningen kunstig lav. Høyere lønn og redusert arbeidsbelastning er det som akutt skal til for å beholde og rekruttere jordmødre.

Mens kvinner krøker seg ut av sykehusene altfor tidlig, jobber de underbemannede jordmødrene seg syke. 

Tilbys deltidsstillinger

Det er feilslått strategi fra foretakene at hverken nyutdannede jordmødre eller erfarne jordmødre tilbys fulle stillinger. Vår nasjonale kartlegging viser at bare en tredel nyutdannete jordmødre blir tilbudt heltidsstillinger. I en situasjon med alvorlig mangel på jordmødre er det nesten absurd at ikke alle blir tilbudt hel stilling.

Kombinasjonsstillinger der jordmor jobber både på sykehus og i kommunen vil være et godt grep for å beholde jordmødre i arbeid, og i å sørge for kontinuitet i oppfølgingen for familien. Slik kan kompleksiteten som fødepopulasjonen i dag representeres ivaretas best. Tilgjengelighet til jordmor er vesentlig. Alle kvinner som vil gå til jordmor i svangerskapet må ha en reell mulighet for dette. Forebygging av psykisk uhelse starter allerede i familieplanleggingen og gjennom svangerskapsoppfølgingen.

Store jordmorkull nærmer seg pensjonsalder

Nesten én av tre norske jordmødre er eldre enn 55 år. Når store jordmorkull nærmer seg pensjonsalder, vil mangelen på jordmødre øke drastisk framover ifølge Helsedirektoratet. 

Heldigvis er det mange som ønsker å bli jordmor. Utdanningsstillingene er populære og mange sykepleiere må venter i årevis på å få komme inn på jordmorstudiet.

Dessverre øker likevel ikke antallet jordmødre. Som Ruud helt riktig pekte på, antall praksisplasser er flaskehalsen. Hun referer til at helseforetakene selv sier at de ikke har kapasitet til å tilby nok praksisplasser. Vi mener at lav grunnbemanning og stengte fødetilbud er en stor del av årsaken til at det er for få praksisplasser for jordmorstudenter. Det blir en ond sirkel som må brytes. Den kan brytes om det brukes kraftigere midler enn det både dagens, og tidligere regjeringer har gjort. 

Tamt i statsbudsjettet

Gjennom årene har våre møter med ulike helseministrene vært mange og hyppige. De positive resultatene er få. Vi kan ikke bare prate om jordmorkrisen i en evighet. Regjeringens svar på jordmorkrisen er midler til utdanningsstillinger for spesialsykepleiere og en reduksjon i andelen innsatsstyrt finansiering i Statsbudsjettet for 2023. Dette mener vi er alt for tamt for å løse den alvorlige jordmormangelen.

Norsk Sykepleierforbund og Jordmorforbundet NSF mener at følgende grep er nødvendige:

• Forløpsfinansiert fødselsomsorg kombinert med normtall og kombinasjonsstillinger for jordmødre. Dagens innsatsstyrte finansiering (ISF) legger for sterke føringer for prioritering og praksis i fødetilbudet.
• Flere jordmødre må utdannes. Vi utdanner i dag 100-120 jordmødre i året. Dette må dobles for å møte befolkningens behov for livsviktige jordmortjenester. Det må i tillegg tilbys utdanningsstillinger og beholdertiltak for jordmødre på alle avdelinger med jordmormangel.
• Vi trenger 250 millioner friske midler for å få ansatt de 250 jordmødrene sykehusene mangler. Det har vært en forverring siden Riksrevisjonen gikk ut i 2019 og sa at de fødende kvinnenes sikkerhet er truet i Norge. Ny bioteknologilov støvsuger distriktenes fødeavdelinger for gynekologer. Halvparten av landets gynekologer velger nå å jobbe i det private. Jordmødre tilbys millionlønn og følger etter.
• Sykehusene må gjøres seg attraktive nok til å kunne konkurrere om jordmødres arbeidskraft. Lønn både rekrutterer og beholder.

Advarer mot todelt helsevesen

Det er nå grundig dokumentert gjennom rapporter og tilsyn at utviklingen i fødsels- og barselomsorgen går i feil retning. Funnene og lovbruddene viser tydelig at fødetilbudet totalt sett har blitt dårligere en rekke steder. Fødselsomsorgen bærer preg av å ha blitt redusert til en minimumstjeneste.

Funnene og lovbruddene viser tydelig at fødetilbudet totalt sett har blitt dårligere en rekke steder. Fødselsomsorgen bærer preg av å ha blitt redusert til en minimumstjeneste.  

Vi vil advare mot at Norge dreier sterkt mot et todelt helsevesen. I EU var en reduksjon i offentlige helsebevilgninger assosiert med økt mødredødelighet. Kutt i fødetilbud og nedleggelser gir økt risiko for transportfødsler og uplanlagte fødsler hjemme uten jordmorhjelp, som medfører økt risiko for mødre- og spedbarnsdødelighet under fødsel og i barnets første levedøgn.

Vi trenger en åpen dialog om de faktiske forhold i fødselsomsorgen – og politisk vilje fra regjeringen til å instruere foretakene til å prioritere øremerkete midler til styrket fødetilbud. Prekær jordmormangel er en lenge varslet krise som reduserer pasientsikkerheten og kvaliteten i fødetilbudet. En alvorlig konsekvens av at helsesystemet ikke er rigget på befolkningens premisser.

Det er mulig at det ikke finnes en quick fix, som Ruud skriver, men at det er komplisert bør ikke være en grunn til å ikke ta noen grep. Ellers vil resultatet bli fatalt for både barn, mødre og familier. Akkurat her har vi ikke råd til å trø feil. Skal norsk fødselsomsorg skinne igjen må vi ha nok jordmødre i arbeid.