Mina Gerhardsen: Nå kommer den store testen på valgløftene

Under valgkampen var det tidvis såpass unison enighet om eldreløftene at noen ymtet om forlik, men nå er vi tilbake til hverdag. Valgkamp er løfter og håp. Statsbudsjettet er hverdag og virkelighet.

Den store testen på om løftene var mer enn luftige løfter, kommer med statsbudsjettprosessen. I regjeringens forslag til budsjett, i de alternative forslagene til budsjett, og i forhandlingene mellom regjeringen og SV, vil troverdigheten i gitte løfter bli veid og målt.

300 millioner til sykehjem i år

Vi har vel knapt hatt en valgkamp de siste årene uten løfter om mer til eldreomsorg og nye sykehjemsplasser. Daværende statsminister Jens Stoltenberg lovte blant annet 12 000 nye sykehjemsplasser over åtte år under valgkampen i 2007. Andre har fulgt i samme spor, som Høyre og Frp med løfte om 2500 sykehjemsplasser i 2015.

Når vi gjør opp status for satsing på sykehjemsplasser de siste 20 årene, er likevel svaret at vi ikke sitter igjen med flere plasser. Det til tross for at vi lenge har ventet en økning i antall eldre. Pengene som er investert har gått til å erstatte gamle plasser med nye, og det har vært en overgang fra dobbeltrom til enkeltrom. Nye boløsninger har også blitt utviklet.

Når vi gjør opp status for satsing på sykehjemsplasser de siste 20 årene, er likevel svaret at vi ikke sitter igjen med flere plasser. 

Dette er positivt, men når de store etterkrigskullene nå er i ferd med å bli eldre, og mange vil utvikle demens og få økte omsorgsbehov, er fasiten at vi er på stedet hvil i antall.

Også i denne valgkampen er det lovet nye sykehjemsplasser. Nærmere bestemt 1500 plasser. De 300 millionene som er lovet for første års investering, bør være der når helseministeren skal presentere sine budsjettposter den 6. oktober, om det skal være noe troverdighet i løfter og vilje.

Følge opp egen reform

Som et oppspill til valgkampen kom stortingsmeldingen om Bo trygt hjemme. Helseminister Ingvild Kjerkol kunne by på en solid plan, med lovnader om faste team hjemme, aktivitetsgaranti og styrket satsing på teknologi, samt mer støtte til pårørende. Tilrettelegging av bolig og nye boløsninger som kan utsette behov for sykehjemsplass, var også på løftelisten.

Som pasientorganisasjon for personer med demens og deres pårørende applauderte Nasjonalforeningen for folkehelsen forslagene. Samtidig var vi klare på at vi forventer at de gode intensjonene følges opp med penger i statsbudsjettet.

Ta igjen etterslep

For nå handler det om å komme i gang med å ta igjen et etterslep i eldre- og demensomsorgen. Allerede i dag er det for mange som ikke får den hjelpen og omsorgen de trenger. Det mangler aktivitet som gir mening og innhold i dagene, teknologi som kan bidra til trygghet, helsepersonell og sykehjemsplasser.

Vi lykkes ikke med å ta vare på de som er syke i dag, og vi er heller ikke klare for å ta imot den doblingen som er ventet.

På mange av disse områdene er ikke behovet flere utredninger, men mer penger, så vi kan få på plass løsninger og god omsorg. Som sengesensorer som sparer helsepersonell for nattlige kjøreturer for å sjekke at noen ligger i senga, eller heltidsstillinger som gjør at personalet kjenner den de skal gi omsorg.

Når kommunene blir spurt om de er beredt til å ta imot det økende antallet som får demens, er svaret nei fra nær halvparten (Opinion 2022). Vi lykkes ikke med å ta vare på de som er syke i dag, og vi er heller ikke klare for å ta imot den doblingen som er ventet. Penger er en stor del av problemet. Nå må kommende statsbudsjettet gi løsningene.