Norge rigger seg for å få EU-penger til å bekjempe kreft
EU skal bruke 40 milliarder euro på å bekjempe kreft de kommende årene. Nå posisjonerer norske forsknings- og innovasjonsmiljøer seg for å få mest mulig av potten.
Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse25 prosent av krefttilfellene i verden er i Europa, men europeerne utgjør bare ti prosent av verdens befolkning. Det vil EU gjøre noe med, og har utpekt kreft som ett av fem samfunnsoppdrag eller «missions» som skal prioriteres frem mot 2030.
Norge er EØS-medlem, og den norske regjeringen har bestemt at Norge skal delta gjennom EU-kommisjonens forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa.
EUs samfunnsoppdrag om kreft skal forbedre livet til mer enn tre millioner mennesker som er berørt av sykdommen. Både pasienter, men også pårørende skal gjennom forebygging og behandling få lengre og bedre liv.
- Kreft: Bedre livet til mer enn tre millioner mennesker som er berørt av kreft. Både pasienter og pårørende, gjennom forebygging og behandling, slik at de får lengre og bedre liv innen 2030.
- Sunne hav og vann: Beskytte og restaurere havområder og vann innen 2030.
- Klimanøytrale og smarte byer: Etablere 100 klimanøytrale og smarte byer innen 2030.
- Tilpasning til klimaendringer: Støtte minst 150 europeiske regioner og lokalsamfunn i å bli tilpasningsdyktige mot klimaendringer innen 2030.
- Jordhelse og mat: Opprette 100 Living Labs og fyrtårn mot overgangen til bedre jordhelse innen 2030.
Halvert tid på utvikling av medisiner
Norske forsknings- og innovasjonsmiljøer posisjonerer seg nå for å få mest mulig av EU-potten på 40 milliarder euro. Gjennom Cancer Mission Hub Norway skal samarbeid sørge for penger til forskning og innovasjon som skal hjelpe kreftsyke og deres pårørende.
«Missions» eller samfunnsoppdrag er en ny måte å tenke på i Norge. Daglig leder i Oslo Cancer Cluster, Ketil Widerberg, er begeistret for metoden.
Starten på missions var at USA bestemte seg for å dra til månen.
Ketil Widerberg
Daglig leder Oslo Cancer Cluster
– Starten på missions var at USA bestemte seg for å dra til månen. Hvordan koordinerer du et samfunn av private og offentlige aktører for å få til noe som aldri har vært gjort før? forteller han.
Det er det EU nå skal gjøre med sine fem samfunnsoppdrag, hvorav kreft er ett. Widerberg mener at Norge både har mye å bidra med, og at vi kan få mye ut av det:
– I Norge har vi helseregistre, personnumre og en digital befolkning som gjør at vi kan ta den kliniske delen av utviklingen ned fra ti til fem år, sier han.
Lovprises av regjeringen
Tirsdag var medlemmene i Cancer Mission Hub Norway samlet til toppledermøte i Oslo. Til stede var alt fra landets beste kreftforskere, til brukerorganisasjoner, byråkrater og politikere. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) var imponert over hvor mye nettverket allerede har fått til, og hun priste alle former for europeisk samarbeid.
– Norge støtter fullt ut EUs kreftplan, og regjeringen har besluttet at Norge skal delta i samfunnsoppdraget til EU. Det er også understreket i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sa hun under møtet.
– Dette kan gi Norge en unik mulighet til å være med i et viktig internasjonalt arbeid.
Kjerkol opplyste også at regjeringen skal lage en ny kreftstrategi som skal legges frem i 2024. Den skal sørge for at norske kreftpasienter får diagnostisering, behandling, oppfølging og rehabilitering på høyt internasjonalt nivå. Deler av kreftbehandlingen skal desentraliseres, og Kjerkol vil sikre tilstrekkelig kapasitet til blant annet gentesting.
– De som overlever skal få et godt liv etter kreften, lovte statsråden.
Norge har hatt god uttelling
Med 40 milliarder euro i spill og samtlige EU- og EØS-land involvert, kan det høres komplisert ut å få alle til å dra i samme retning for å løse samfunnsoppdraget.
– EU legger penger i potten, også er det opp til landene å løse det. Norske helsepolitikere har et ansvar for å holde befolkningen frisk. Nå kan de subsidiere noe av den innsatsen vi gjør for å utvikle fremtidens behandling i samarbeid med EU, sier Ketil Widerberg.
- EUs samfunnsoppdrag eller missions er virkemidler som skal løse store samfunnsutfordringer.
- Samfunnsoppdraget går hånd i hånd med EUs kreftplan, og er en del av EUs helseunion.
- Gjennom klare, tidsavgrensede og målrettede tematiske oppdrag vil EU sette politisk dagsorden og skape folkelig engasjement.
- Innbyggere, pasienter, forskere, helsepersonell, næringsliv og myndigheter skal jobbe sammen for å bedre forstå og forebygge kreft, gi bedre behandling og økt livskvalitet for dem som rammes av kreft.
- Forskning og innovasjon skal tilrettelegge for bedre lovverk, forebyggende tiltak og mer effektive behandlingsmetoder.
- Det skal investeres fire milliarder euro i årene som kommer.
- Forsknings- og innovasjonsmiljøer i Norge posisjonerer seg nå for å bidra i EUs samfunnsoppdrag og nå opp i konkurransen om midler.
- Disse miljøene har etablert Cancer Mission Hub Norway, som blant annet består av offentlige myndigheter, brukerorganisasjoner, helseforetak og forskningsmiljøer.
Han mener Norge kan få betydelig midler fra EU til norsk forskning, innovasjon og pasienter, potensielt større summer enn Norge selv bidrar med. Så langt har Norge hatt gode resultater i konkurranse med noen av verdens beste miljøer.
– Vi må bygge og utvikle de fortrinnene vi har i Norge for å kunne bidra til oppdraget. Vi har blant annet nasjonalt kreftregister, biobanker som gjør vi kan følge pasienter over tid. Norge har gode kvalitetsdata og muligheter som ikke så mange andre land har, sier Widerberg.
Mener penger må øremerkes
Kreft koster det norske samfunnet flere hundre milliarder årlig. Samtidig har Norge flere ledende forskningsmiljøer på kreftfeltet, og vi har mer penger enn mange andre EU-land kan drømme om. For at EUs samfunnsoppdrag om kreft skal lykkes, må likevel politikerne på banen.
Widerberg mener de bør sette av øremerkede midler.
Her er det snakk om investeringer som kan holde befolkningen frisk.
Ketil Widerberg
Daglig leder Oslo Cancer Cluster
– Det investeres allerede betydelig i andre missions, som vindkraft og batteriindustri. Her er det snakk om investeringer som kan holde befolkningen frisk, og helsenæringen er jo naturlig grønn. Men det vil kreve omstilling, sier han.
– Kreft er jo den største samfunnsutfordringen vi har. Politikerne bør prioritere dette både for befolkningen i Norge, men også fordi dette er ett av verdens største markeder.