Norges Badstulaug: Badstue på grønn resept kan spare samfunnet for milliarder

Badstufrekvensen må opp

Mye av forskningen på badstubad stammer ikke overraskende fra Finland, som har verdens sterkeste badstukultur. Forskningen sammenligner ofte de som «bare» tar badstue én gang i uka, med de som regelmessig tar badstue fire til syv ganger i uka. Og mellom disse to gruppene ser man store forskjeller i helseeffekt.

For all del, badstue er godt for deg uansett hvor sjelden du tar det, rett og slett fordi det føles bra. Men fra et folkehelseperspektiv må badstufrekvensen kraftig opp dersom vi virkelig skal se en effekt. 

Fra et folkehelseperspektiv må badstufrekvensen kraftig opp dersom vi virkelig skal se en effekt. 

Norges Badstulag

Hvis en stor andel nordmenn begynner å ta badstue like ofte og regelmessig som finnene, vil vi ikke bare få en lykkeligere og sunnere befolkning. Vi vil også spare fremtidens helsebudsjetter for milliarder av kroner.

Færre vil trenge å gå på medisiner, flere vil komme seg på jobb og betale skatt i stedet for å motta uføretrygd, revmatikere vil kunne oppleve bedret helse og livskvalitet uten at staten må fly dem til Syden.

Rimelige badstuer der folk bor

Skal vi få til dette, må badstue bli reelt tilgjengelig – både praktisk og økonomisk – for en mye større andel av befolkningen.

Badstubølgen drives av små bedrifter og frivillige foreninger, både i storbyene og på bygda. De er fantastiske tilskudd til lokalsamfunnene, men finansieres i stor grad privat – med alt fra tilskudd fra sparebankstiftelser og veldedige fond til banklån og egenkapital. 

Skal vi få til dette, må badstue bli reelt tilgjengelig – både praktisk og økonomisk – for en mye større andel av befolkningen.

Norges Badstulag

Mange badstutilbydere er gode til å holde prisene nede og til å tilby folk unike opplevelser med flotte badstuer på vakre steder. Men høy etterspørsel, begrenset kapasitet og høye driftskostnader for naturnære badstuer, særlig tilknyttet saltvann, gir likevel en pris og tilgjengelighet som gjør det vanskelig for folk flest å ta regelmessige badstuøkter mange ganger i uka.

Skal vi oppnå en stor, positiv helseeffekt, må det dermed bli flere og rimeligere badstuer der folk bor.

Tre tiltak for badstuer til folket

Her har det offentlige stor interesse av å komme på banen. Å investere i økt badstubading vil gi store gevinster, både i penger og livskvalitet.

Dette kan gjøres ved å kombinere tre tiltak:

1. For det første bør leger kunne skrive ut badstue på grønn resept. Dersom du lider av en sykdom som badstue har dokumentert effekt på, kan du få badstue gratis eller kraftig subsidiert.
2. For det andre bør det offentlige gi tilskudd til bygging og drift av folkebadstuer til ideelle aktører, som idrettslag, turlag, bygdelag, velforeninger, badeklubber og badstulag.
3. For det tredje bør det offentlige i større grad selv bygge badstuer som et folkehelsetiltak, på eldresentre, sykehjem og helsehus, på skoler, ved idrettsanlegg og andre steder som er lett for folk å komme til og hvor frivillige aktører ikke står klare til å gjøre jobben. Disse trenger ikke konkurrere med dagens badstuoperatører om å ligge på de mest spektakulære og naturskjønne plassene. Det viktigste er at det danner et lavterskeltilbud nær folk.

Gjøres dette på riktig måte, kan effekten bli stor. Derfor bør det etableres en nasjonal strategi for badstuer som folkehelsetiltak, med blant annet målrettet kompetanseheving i det offentlige. 

Slik kan alle gode krefter bidra til et lykkeligere, sunnere – og ikke minst svettere – samfunn.