Ny plan for Helse Nord: Psykiatrien sentraliseres og rusplasser legges ned

Alle endringer i akuttfunksjoner og fødetilbud er tatt ut fra Helse Nords nye sykehusplan for landsdelen. Men administrerende direktør Marit Lind foreslår å sentralisere døgnplassene i psykisk helsevern og redusere døgnkapasiteten for ruspasienter.

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, har utarbeidet et nytt forslag til sykehusplan for landsdelen. Det skal behandles av styret onsdag 28. februar.
Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, har utarbeidet et nytt forslag til sykehusplan for landsdelen. Det skal behandles av styret onsdag 28. februar.Foto: Astrid Pedersen / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

Etter at den omstridte sykehusprosessen i Nord-Norge stoppet opp i januar, har administrasjonen i Helse Nord jobbet med et nytt forslag til plan. Forslaget skal behandles av styret neste uke og kan oppsummeres slik:

  • Tiltak som angår akuttfunksjoner og fødetilbud er tatt helt ut av planen.
  • Eventuelle endringer i sykehustilbudet på Helgeland vil bli fulgt opp i en egen prosess.
  • Det skal bli flere døgnplasser for de alvorligst psykisk syke.
  • Dette gjøres ved å redusere antall døgnplasser på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og for ruspasienter.
  • Sitasjonen for diagnostiske funksjoner, særlig radiologi, er så kritisk at det må skje en endring allerede tidlig i 2024.

Les også

Nye føringer fra helseministeren

I over ett år har Helse Nord jobbet med å finne ut hvordan sykehustilbudet i landsdelen kan bli mer bærekraftig. Oppdraget kommer fra helseminister Ingvild Kjerkol, som har bedt det regionale helseforetaket om å snu alle steiner for å gjøre sykehusene i landsdelen i stand til å klare budsjettene sine og få tak i nok helsepersonell.

9. januar stoppet prosessen midlertidig opp etter at det hadde vært stor motstand mot Helse Nords planer. Administrerende direktør Marit Lind valgte å trekke hele styresaken da ble klart at det ikke var flertall i styret for å sende hennes forslag til plan på høring.

Sterkest motstand var det mot forslagene om å fjerne akuttfunksjoner fra sykehusene i Narvik og Lofoten og nedskalering av flere fødetilbud. Også et forslag om å redusere antall akuttsykehus på Helgeland fra to til ett, skapte stor uenighet.

Bare én uke etter det dramatiske styremøtet i Helse Nord – 16. januar – hadde også regjeringen ombestemt seg. Da kom helseministeren med nye føringer om at akuttfunksjonene i Narvik og Lofoten ikke skulle røres, og at dagens fødetilbud skal bestå de kommende fire årene, under forutsetning at det er forsvarlig.

Her er problemene til Helse Nord
  • For lange ventetider og for mange fristbrudd.
  • Flere fagmiljøer har over tid hatt store bemanningsutfordringer. Fremover ventes tilgangen på arbeidskraft å bli ytterligere redusert.
  • Økt andel eldre gir økt behov for helsetjenester. Sykehusene er ikke rustet til å møte utviklingen uten betydelig omstilling.
  • Bemanningsproblemer gir stor innleie av vikarer og mye overtid. Dette er svært dyrt og svekker mulighetene for å etablere gode fagmiljøer.
  • Fag- og teknologiutviklingen stiller stadig høyere krav til spesialisering og avansert utstyr. Dette øker behovet for bemanning og investeringer. 
  • Flere studenter krever mer tid og ressurser til opplæring. Dette påvirker særlig UNN Tromsø.
  • Svak økonomi hindrer nødvendige investeringer i bygg og utstyr. Dette kan påvirke kvaliteten på helsetilbudet.

Kilde: Helse Nord RHF

Størst endringer for psykisk helsevern og rus

Nå har Lind og resten av administrasjonen i Helse Nord kommet med et nytt forslag til plan, der de mest kontroversielle forslagene er tatt helt ut. Den største endringen som foreslås kommer nå for psykisk helse og rus.

«Psykisk helsevern er i en krevende situasjon. De to største sykehusene har vært i beredskap siden våren 2023 grunnet vedvarende overbelegg ved akutt- og sikkerhetspostene», skriver Lind i saksframlegget til styret.

For å bøte på dette foreslår hun å:

  • Utvide døgnkapasiteten ved UNN Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø for de mest alvorlig syke pasientene fra 173 til 194 plasser.
  • Redusere antall døgnplasser på DPSene fra 146 til 122.
  • Øke antall døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien fra 42 til 47.
  • Redusere antall plasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra 182 til 166.

Samlet gir dette to ekstra døgnplasser i psykisk helsevern og 16 færre rusplasser. Samtidig skal det polikliniske tilbudet i hele regionen styrkes.

Les også

Løser bare 7 prosent av omstillingsbehovet

Til tross for de foreslåtte endringene, er Lind tydelig på at det ikke vil være nok å bare følge den foreslåtte planen:

«Forslagene i rapporten har ikke tilstrekkelig økonomisk effekt til å løse regionens samlede utfordringer», skriver hun i styresaken.

Forslagene i rapporten har ikke tilstrekkelig økonomisk effekt til å løse regionens samlede utfordringer.

Marit Lind
Adm.dir. i Helse Nord

Helseforetakene i Helse Nord vil i 2027 ha et samlet omstillingsbehov på nesten 1,4 milliarder kroner. Bare 93 millioner eller 7 prosent av dette vil løses hvis den foreslåtte planen følges til punkt og prikke.

7 prosent skal komme fra ekstra penger til å opprettholde akuttilbudet i Lofoten og Narvik, mens helseforetakenes egne omstillingsplaner skal løse 69 prosent. Resten av omstillingsbehovet (17 prosent) står foreløpig uløst.

For å finne de 233 millionene som mangler, foreslår Lind blant annet en gjennomgang av høyspesialiserte funksjoner i somatikken. Hun er helt klar på at UNN Tromsø må styrkes:

«Region- og universitetssykehuset må styrkes om regionen skal ha et tilbud om spesialisthelsetjenester som er likeverdig med resten av landet.»

29.000 pasienter i kø

Den nye planen skal behandles av styret i Helse Nord onsdag 28. februar. Hvis den blir vedtatt, sendes den ut på bred høring 1. mars med høringsfrist 25. april. Den endelige styrebehandlingen skal etter planen skje 19. juni, før planen sendes over til helseministeren, som har det avgjørende ordet.

Tidligere tiltaksplaner for omstilling i sykehusforetakene er i for liten grad gjennomført.

Marit Lind
Adm.dir. i Helse Nord

Marit Lind legger ikke skjul på at Helse Nord er i en alvorlig situasjon i sin vurdering til styret:

«Tidligere tiltaksplaner for omstilling i sykehusforetakene er i for liten grad gjennomført. Uten betydelig omstilling vil helseforetakene ha vedvarende problemer med å gi likeverdige tjenester av god kvalitet til den nordnorske befolkning», skriver hun.

Ifølge Helse Nord står nå rundt 29.000 pasienter i kø for å få den helsehjelpen de har krav på.

«Det haster å få på plass tiltak som bidrar til å øke behandlingskapasiteten, samtidig som helseforetakene sikrer at kostnadene holdes innenfor de økonomiske rammene», skriver Lind.

Omtalte personer

Marit Lind

Administrerende direktør, Helse Nord RHF
Master i ledelse (Handelshøgskolen, Nord Universitetet, 2010)

Ingvild Kjerkol

Stortingsrepresentant (Ap), leder, Trøndelag Ap

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024