Nylig avdøde Ritt Bjerregaard setter agendaen én siste gang: Døende skal ha mulighet til assistert selvmord

Selv etter sin død har den tidligere sosialdemokratiske ministeren, København-ordføreren og EU-kommissæren Ritt Bjerregaard klart å sette den politiske dagsordenen i Danmark.

I et intervju med journalisten Mikael Bertelsen i det danske TV 2-programmet Det sidste ord, som ble vist tre uker etter Bjerregaards død, uttaler den tidligere toppolitikeren at hun mener assistert selvmord burde legaliseres.

Overveide å reise til Sveits

Ritt Bjerregaard ble i 2015 diagnostisert med kreft, og fikk senere beskjed om at hun var uhelbredelig syk. Hun har vært svært åpen om sin sykdom, og flere danske medier har fulgt henne tett frem til hun døde 21. januar i år, 81 år gammel. 

Bjerregaard hadde allerede planlagt hvor hun skulle begraves, og hun besøkte jevnlig sin kommende gravplass sammen med to venninner, forteller hun i sitt siste intervju i TV 2-programmet Det sidste ord.

– Vi drar dit og drikker kaffe og ser hvordan det går. Om epletrærne vokser. Og så sitter vi og snakker om at jeg kommer til å ligge der nede, og så diskuterer vi noen ganger dette med aktiv dødshjelp.

I intervjuet avslører hun at hun hadde overveid Sveits som endestasjon. 

– Hvis jeg blir tilstrekkelig syk, kan jeg godt finne på å prøve å dra til Sveits. Men jeg skulle ønske at det ikke blir en slik løsning, for det betyr at det kun er sånne som meg som har råd til det, forteller hun til journalist Mikael Bertelsen.

I slutten av programmet erklærer hun at hun ikke er redd for å dø av sin kreftsykdom:

– Det eneste jeg er bekymret for, er muligheten for å bli sittende på et sykehjem uten å være ved full bevissthet, eller ikke å være kapabel til noe som helst. Så jeg er en stor tilhenger av aktiv dødshjelp. Jeg er også tilhenger av assistert selvmord, sier Ritt Bjerregaard.

Hun forklarer videre at hun på generelt grunnlag mener at mennesker som har fått nok av livet, «skal ha rett til å få slippe fri».

Hennes budskap blir etterfulgt av en støtteerklæring til den kontroversielle danske legen Svend Lings, som i 2018 ble dømt for medvirkning til selvmord, og i den forbindelse ble ekskludert fra Lægeforeningen. I mai skal Lings enda en gang møte i retten, tiltalt for å ha veiledet og hjulpet et menneske med å begå selvmord.

Ifølge Altingets danske redaksjon er det imidlertid ikke noe som tyder på at Ritt Bjerregaard selv fikk hjelp til å dø. Deres opplysninger tilsier at hun døde en naturlig død.

Folketinget er splittet

I Danmark er aktiv dødshjelp ulovlig, men debatten blusser opp jevnlig.

I 2017 ble det fra politisk side gjort en avtale som blant annet innebærer at leger har mulighet for å øke medisinering i terminalfasen, selv om det kan fremme dødstidspunktet. Forkjemperne for aktiv dødshjelp eller assistert selvmord mener imidlertid at de nåværende reglene i praksis ekskluderer alt for mange alvorlig syke og døende pasienter.

Frem til folketingsvalget i november 2022 undersøkte avisen Kristeligt Dagblad hva Folketingets partier mener om aktiv dødshjelp.

Her svarte partiene De Konservative og Enhedlisten at de var uenige i at aktiv dødshjelp bør legaliseres i Danmark. Socialdemokratiet og Alternativet svarte derimot at de er enige i det.

Øvrige partier har svart at de hverken er enige eller uenige.

Norge: Klart nei fra flere stortingspartier

Ingen av norske stortingspartiene sier klart «ja» til aktiv dødshjelp – derimot er det mange partier som har vedtatt et «nei», og noen som sier «tja».

• Arbeiderpartiet har – i motsetning til det danske søsterpartiet – vedtatt et nei til aktiv dødshjelp. I partiprogrammet skriver de at «det er statens ansvar å hegne om liv og legge til rette for verdige liv», og at det er «viktig å forstå den fortvilelsen som terminalt syke mennesker med store lidelser opplever.» Partiet ønsker i stedet å øke tilgjengeligheten av palliative team i kommunene, og investere i bedre kompetanse på lindrende behandling hos ansatte i pleie- og omsorgssektoren.
• I Senterpartiets handlingsprogram 2021–2024 er det også vedtatt et tydelig «nei» til å åpne for aktiv dødshjelp i Norge.
• Høyre har ennå ikke svart på Altingets henvendelse om saken, men i prinsipprogrammet fra 2019 sier de klart «nei» til aktiv dødshjelp. 
• Sosialistisk Venstreparti er offisielt motstander av aktiv dødshjelp, men innad i partiet har det vært uenigheter om hvorvidt man bør utrede spørsmålet eller ikke. Dette ble behandlet under landsmøtet i 2021, der voteringen fikk et oppsiktsvekkende jevnt resultat: 73 stemte «nei» til utredning, mens 69 stemte «ja». Siden et flertall stemte imot forslaget, nevnes ikke temaet i SVs politiske program i dag. 
• På initiativ fra flertallet i partiets programkomité, gjennomførte også MDG en votering om utredning av aktiv dødshjelp under landsmøtet i 2021. Også i dette partiet ble utfallet et «nei» til utredning.  

• Kristelig Folkeparti har lenge vært uttalt motstander av aktiv dødshjelp. Partileder Olaug Bollestad skriver i en e-post til Altinget at partiet heller ønske å fremme et tilbud om aktiv livshjelp, smertelindring og omsorg. «Aktiv dødshjelp kan legge et umenneskelig press på de som allerede føler at de er ikke mye verdt, og at de kun er en byrde for samfunnet. Dette gjelder spesielt eldre. KrF vil at alle mennesker skal føle at de har en ukrenkelig verdi, og derfor vil vi kjempe for aktiv livshjelp», skriver Bollestad.
• Venstres linje er derimot mer lik linjen til danske Venstre. I partiet ble temaet debattert og votert over på landsmøtet i 2021, i forbindelse med at partiet skulle vedta sitt stortingsvalgprogram. Det er delte meninger om temaet internt i partiet, men et flertall stemte den gangen nei til aktiv dødshjelp, og mente at det vil kunne sette både pasienter og helsepersonell i en krevende situasjon. I partiet er det derimot enighet om at det er viktig å debattere og skaffe mer kunnskap om emnet, til tross for at det er krevende og vanskelig.
• Fremskrittspartiets holdninger ligner også i høy grad Venstres. Frp fremmet allerede i 1998 et forslag om utredning av spørsmålet, og i senere tid har partiet også etterspurt mer informasjon på området. Til forskjell fra Venstre har Frp uttalt at de i noen situasjoner kan tenke seg å åpne for en legalisering av aktiv dødshjelp, regulert av et strengt lovverk. Partiet ønsker generelt at befolkningen skal få mer makt over eget liv, hvilket også gjelder selvbestemmelse over en verdig avslutning på livet. Samtidig anerkjenner de at det er et vanskelig etisk spørsmål, der det først og fremst trengs en grundig utredning og mer informasjon.
• Rødt har på sin side ikke vedtatt noen politikk vedrørende aktiv dødshjelp.

 
Rettelse 22. februar kl. 17.34: I en tidligere versjonen av artikkelen stod det at SV under landsmøtet i 2021 hadde stemt om legalisering av dødshjelp. Dette er presisert til at partiet hadde stemt for eller mot en utredning av spørsmålet om aktiv dødshjelp.

Denne artikkelen ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt og utvidet av Ingrid Skovdahl.