Riise og Hagen: Forebygging av ikke-smittsomme sykdommer er helt nødvendig for å oppnå gode helsesystem globalt

Vi vet hva som virker

Vi vet hva som virker for å redusere antall nye tilfeller av disse store helseutfordringene. De fleste ikke-smittsomme sykdommer kan forebygges og behandles, og slik kan man drastisk redusere tidlig død og sykdom, og ikke minst redusere presset på sårbare helsesystem. Ikke-smittsomme sykdommer blir ofte kalt for livsstilssykdommer, men det er en uheldig betegnelse som impliserer at sykdommene bare er et resultat av individuelle valg. Slik er det ikke.  

Oppmerksomheten må rettes mot samfunnsstrukturer som påvirker menneskenes mulighet og evne til å leve sunne liv. Med andre ord; En aktiv folkehelsepolitikk er svaret. Det er og blir et politisk ansvar som bare ansvarlige myndigheter kan realisere.

Det dreier seg om vår evne til å utjamne mest mulig av sosial ulikhet i helse globalt.

Geir Riise og Ida Oleanna Hagen
Hhv. styremedlem og generalsekretær, FORUT

Norsk utviklingspolitikk og ikke-smittsomme sykdommer

Dagens regjering inkluderte ikke de ikke-smittsomme sykdommene i sine seks overordnede satsingsområder for utviklingspolitikken i Hurdalsplattformen, men har i årets budsjett varslet at de vil «styrke nasjonale helsesystemer, universell helsetilgang og en bedre primærhelsetjeneste i utviklingspolitikken». Dette er veldig bra. Men en slik systemtenkning må innebære å se på hva som fører til press på nettopp helsesystemene – og det betyr å trappe opp kampen mot de ikke-smittsomme sykdommene generelt og psykisk uhelse spesielt.

Norges budskap i FN

Dette budskapet mener vi er særdeles viktig å ha med seg inn i prosessen fram mot en FN-erklæring om universell helsedekning fra høynivåmøtet i september. Uten forebygging og politisk vilje til å regulere tilgjengelighet og pris på usunne varer som alkohol og tobakk, samt mat og drikke med mye sukker og fett, vil presset på helsesystemene bli så store at målet om universell helsedekning fortsatt bare vil være fagre ord. 

Vi blir ikke overrasket over om brusprodusenter er til stede for å snakke om behovet for fysisk aktivitet (i stedet for sukkeravgift eller reklamebegrensinger mot barn).

Geir Riise og Ida Oleanna Hagen
Hhv. styremedlem og generalsekretær, FORUT

På høringen i New York vil mange være opptatt av at helsesystemene skal sikre god behandling for sin diagnose, noen vil fokusere på behovet for økte investeringer i helse og større helsebudsjetter, og noen vil kanskje fokusere på behovet for forebygging. Siden høringen også inkluderer privat næringsliv kan vi regne med at store multinasjonale konsern vil være på plass for å fremme sine interesser, enten det er farmasøytisk industri eller helseteknologinæringen. Vi blir ikke overrasket over om brusprodusenter er til stede for å snakke om behovet for fysisk aktivitet (i stedet for sukkeravgift eller reklamebegrensinger mot barn), alkoholindustri som vil fokusere på individenes valgmuligheter og ansvar for å bruke deres produkter på en ansvarlig måte (heller enn økte alkoholavgifter eller reklameforbud).

Vi ber om at Norge tar en aktiv rolle inn i prosessen med FNs høynivåmøte i september, og fremsnakker forebygging og folkehelseperspektivet som et myndighetsansvar for å unngå et enda større press på fremtidige helsesystem. I mai 2022 lanserte WHO en ny handlingsplan for å redusere alkoholskader globalt, som forhåpentligvis vil styrke en solidarisk alkoholpolitikk som er forebyggende for samfunnet og for helsesystemene. Norge må fremdeles være en pådriver globalt for at forebygging av ikke-smittsomme sykdommer er inkludert når globale helsesystemer og beredskap diskuteres. Det dreier seg om vår evne til å utjamne mest mulig av sosial ulikhet i helse globalt.

---

MERKNAD: I tillegg til styremedlemskapet i Forut, er Geir Riise også styreleder i Kreftforeningen. Dette innlegget er forfattet på vegne av FORUT.