Ventetidene øker: – Ikke vært i nærheten siden Støre var helseminister

I 2023 ventet en pasient i gjennomsnitt 73 dager på å få hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det var seks dager mer enn året før, viser nye tall fra FHI.

Fra 2021 til 2023 økte den gjennomsnittlige ventetiden for alle sektorer med nesten 20 prosent. Størst var økningen i somatikken med 20 prosent, mens ventetiden i psykisk helsevern for voksne økte med 17 prosent.

I barne- og ungdomspsykiatrien gikk ventetiden opp med 11 prosent i samme periode. Minst var økningen for ruspasienter, hvor ventetiden i snitt gikk opp med 1 prosent.

Regjeringen klarte ikke sitt eget mål

– Ingen skal måtte vente for lenge på helsetjenester, og det ligger som en grunnleggende føring for helsetjenesten at tjenestetilbudet må være forsvarlig, skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en e-post til Altinget.

Hun påpeker at ventetidene har økt siden 2017, men skjøt fart i kjølvannet av koronapandemien.

– En av årsakene til at ventetidene øker, er at sykehusene har hatt utfordringer med å stabilisere driften etter pandemien. Høy kostnadsvekst og et høyt sykefravær har bidratt til det, sier Kjerkol.

Regjeringen hadde som mål at ventetidene i 2023 ikke skulle ligge over nivået i 2022. Det gikk ikke, noe helseministeren mener er uheldig. Men hun påpeker at dette også er årsaken til at regjeringen nå tar grep og styrker innsatsen for å redusere ventetidene.

– Derfor har regjeringen i år stilt krav om at ventetidene skal gå ned, økt overføringene til sykehusene og tatt flere grep i Nasjonal helse- og samhandlingsplan for bedre sykehusøkonomi og mer kapasitet i tjenesten, sier Kjerkol.

– Regjeringen bidrar til økte ventetider

Høyre går hardt ut mot regjeringen og helseministeren for de stadig økende ventetidene.

Tiden pasienter må vente har ikke vært i nærheten av så lang siden Ap sist styrte.

Tone W. Trøen
Helsepolitisk talsperson (H)

Partiets helsepolitiske talsperson, Tone W. Trøen, mener regjeringen bidrar til at ventetidene øker, og at vi er i ferd med å få en helsetjeneste i Norge der bare de med mest penger får tilgang til rask hjelp og ledig kapasitet hos private.

– Tiden pasienter må vente har ikke vært i nærheten av så lang siden Arbeiderpartiet sist styrte og Jonas Gahr Støre var helseminister, sier hun.

– En skulle tro det ga motivasjon til å gjøre noe med ventetidene, men nei. Høyre mener situasjonen er uholdbar.

Mener private bør brukes mer

Partiet mener regjeringen i større grad burde brukt ledig kapasitet hos private aktører:

– Men regjeringens svartelisting av private gjør at samarbeidet med det offentlige blir vanskelig. I tillegg ser vi at helseforetakene avslutter viktige samarbeidsavtaler med private, påpeker Trøen.

Regjeringens ideologiske skylapper trumfer dessverre pasientenes behov.

Tone W. Trøen
Helsepolitisk talsperson (H)

– Det gjør at pasienter må betale for dyre behandlinger selv. Vi er på vei mot et todelt helsevesen der de med penger kan skaffe seg rask hjelp og andre må vente stadig lenger.

Trøen mener det er stort potensial for å få ned ventetidene gjennom samarbeid mellom den offentlige helsetjenesten og private aktører.

– Men regjeringens ideologiske skylapper trumfer dessverre pasientenes behov, sier hun.

– Det er helt uforståelig for pasienter som venter at det finnes ledig kapasitet som det offentlige kunne ha benyttet, men som bare er tilgjengelig for folk med mye penger eller helseforsikring.

Helseministeren vil samarbeide med private

Helseminister Ingvild Kjerkol sier at regjeringen er positive til samarbeid med både private og ideelle aktører, men:

Å synge gamle sanger om igjen, som Høyre til stadighet gjør, er ikke løsningen.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister (Ap)

– Å synge gamle sanger om igjen, som Høyre til stadighet gjør, er ikke løsningen, sier hun.

– Sykehusene har et utstrakt og godt samarbeid med private aktører. Vi er positive til samarbeid både med private og ideelle aktører, men det er viktig at det skjer på vår felles helsetjeneste sine premisser.

Kjerkol mener at private aktører ikke skal få etablere seg fritt og «tappe lokalsykehus for ressurser»:

– Det er ikke vår felles helsetjeneste tjent med, sier hun.

– Løsningen er å gi økt forutsigbarhet, og å knytte de ulike tjenestene nærmere hverandre, slik vi varsler i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Flere fikk helsehjelp

Samtidig som ventetiden økte, fikk også flere pasienter undersøkelser og behandling på sykehusene. I somatikken var aktivitetsveksten på to prosent sammenlignet med 2022. 

Til sammen 2,12 millioner pasienter fikk behandling ved et somatisk sykehus i fjor. Det utgjør mer enn en tredel av hele den norske befolkningen. Det har særlig vært vekst i dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. 

Også i barne- og ungdomspsykiatrien fikk flere pasienter hjelp i 2023 sammenlignet med året før. Der var veksten på fem prosent, mens det var omtrent like mange som fikk hjelp i psykisk helsevern for voksne. For rusbehandling økte antall pasienter med tre prosent fra 2022 til 2023.