Tildeles språkpris fra regjeringen

Under et fagseminar om klarspråk og deltakelse i samfunnet delte digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) ut de to Klarspråkprisene. Klarspråkprisene går til aktører i offentlig sektor som gjør en ekstraordinær innsats for å sikre klart språk i sine tjenester. 

− Vi skal bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy. Klarspråkarbeidet er helt avgjørende for at vi skal lykkes med det. At tekst er klart og tydelig formulert, er en forutsetning for at de digitale tjenestene skal være tilgjengelig for alle, sier Tung i en pressemelding.

Har gjort en språklig ryddejobb

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten tildeles Klarspråkprisen for staten. Juryen skriver at «statsorganet har gjort en språklig ryddejobb for å sikre at mottakeren forstår sine rettigheter».

− Dersom mottaker ikke forstår hvilke rettigheter eller plikter hen har, kan det få store konsekvenser. Hen mister kanskje muligheten til å anke et vedtak eller ta ut stevning, hvis informasjon om fristen ikke er tydelig nok, sier Anita Giæver Hansen, direktør i Nasjonal klageorgan for helsetjenesten.

Juryen løfter blant annet i sin begrunnelse hvordan all språkarbeid inngår i rapporteringen til toppeledelsen, samt at nyansatte får innføring i klarspråk på introduksjonsdagen. 

− Klarspråksprisen er både en anerkjennelse av jobben vi har gjort hittil, og motivasjon til videre arbeid. Vi er veldig stolte, og håper at klarspråkarbeidet vårt kan inspirere andre, sier Giæver Hansen.

Sparer penger på klarspråksatsing 

Tønsberg kommune tildeles Klarspråkprisen for kommune og fylkeskommune. Juryen bemerker hvordan kommunen ser på språkarbeid som en investering. I 2020 utlyste Tønsberg en egen heltidsstilling for å jobbe med klarspråk.

− Klarspråk er ferskvare, så vi skal ikke gi oss nå. Men det er en gledelig vitamininnsprøytning. At den innsatsen vi har lagt ned, blir lagt merke til gjør oss stolt, sier kommunalsjef i Tønsberg, Birgitte Tørnby.

Juryen begrunnelse viser til hvordan kommunen har målt effekten av klarspråksatsingen. En gevinstkalkulator utarbeidet av KS og Menon Analytics viste at satsingen blant annet ga færre telefonhenvendelser og klagesaker.

De løfter et eksempel om at en tekstendring på faktura fra helse- og omsorgstjenesten ga 2,5 færre henvendelser hver dag, som sparer kommunen 35 000 kroner årlig.

− Dette er jo ikke svimlende summer eller tall. Men det betyr at flere forstår det vi sier. Det er en verdi i seg selv. Sentralbordet skal dessuten være et tilbud for innbyggere som ikke kan benytte digitale tjenester. Med færre spørsmål om faktura, kan vi i større grad ta oss av disse innbyggerne og gi dem mer tid, sier Tørnby.

Tørnby viser til at kommunen måler klarspråk i sine tjenester gjennom hele brukerreisen. Hun sier at denne metoden lar dem se hvor det mangler informasjon og rød tråd på tvers av kanaler og kommunens interne siloer.