Bård Hoksrud
 svarer 
Ingvild Kjerkol

Om samboergarantien: Vil statsråden stramme opp forskriften eller se på lovverket for å påse at det blir en reell garanti?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1230 (2023-2024)

Etter 53 års ekteskap risikerer et par å bli bosatt fra hverandre på grunn av kommunale beslutninger og kapasitetsproblemer ved sykehjemmene.

Vil statsråden stramme opp forskriften eller se på lovverket for å påse at kommunene faktisk følger forskriften, og at det blir en reell garanti i alle kommuner at ektepar og samboere får tilbringe sin siste tid sammen?

Et ektepar i Bodø som har vært gift i nesten 53 år, er nå i en situasjon der de ikke kan bo sammen hjemme lenger på grunn av helseproblemer. Kvinnen, 95 år gammel, er innlagt på sykehjemmet Sølvsuper, mens mannen, 89 år gammel og diagnostisert med Alzheimer, klarer seg ikke hjemme uten henne.

Til tross for dagens lovverk, § 2-3 om samboergaranti, som tilsier at ektefeller eller samboere som oppfyller kriteriene skal gis mulighet til å bo sammen ved langtidsopphold, er de nå plassert på hvert sitt sykehjem. Dette skaper stor fortvilelse for familien, som ønsker at foreldrene skal kunne tilbringe sine siste år sammen.

Familien har søkt om langtidsopphold for begge foreldrene med ønske om at de kan bo sammen, men har ikke fått noen løfter om dette. Bodø kommune, representert ved leder for tildelingskontoret, har uttalt til Avisa Nordland at det er presset kapasitet og at de med størst behov må prioriteres, selv om det er et ønske å legge til rette for at par kan bo sammen. Dette skjer til tross for Stortingets vedtak i 2021 om samboergarantien. Denne ganger er det en sak fra Bodø, men det er stadig nye tragiske tilfeller der forskriften om samboergaranti ikke etterleves i kommunene.

Svar fra mandag 19. februar 2024

Alle har rett til nødvendig og forsvarlig hjelp fra kommunenes helse- og omsorgstjenester. Den enkelte har også rett til et verdig tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Forskriften om en verdig eldreomsorg sier derfor at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet blant annet legge til rette for at par som ønsker det skal kunne bo sammen.

For mange eldre vil muligheten til å bo sammen med ektefelle eller samboer være en sentral del av hverdagen, selv om man trenger helse- og omsorgstjenester. For andre vil muligheten for avlastning fra krevende omsorgsoppgaver være avgjørende. Regelverket skal ivareta begge hensyn.

Jeg har tro på at tjenestetilbudet blir best når de som trenger tjenester, de pårørende og dyktige fagfolk samarbeider. Samarbeidet skal skje innenfor de rammene som dagens regelverk setter, men hvor kunnskap om de eldres behov, lokale forhold og muligheter også skal vurderes.

Denne regjeringen har satt i gang arbeidet med en tillitsreform hvor målet er at innbyggerne i hele landet skal få offentlige tjenester med bedre kvalitet og til rett tid. Det handler blant annet om å legge til rette for mer faglig frihet til førstelinjen, gi større handlingsrom for kommunene og redusere unødvendige styringskrav fra staten.

Helse- og omsorgstjenestene og fagfolkene står overfor mange krevende avgjørelser hver dag. Jeg tror ikke at mer detaljerte krav og mindre rom for godt faglig skjønn er løsningen. Jeg har tillit til at de som har ansvar for tjenestene lytter til de eldre og deres pårørende og gjør helhetlige og gode vurderinger med bakgrunn i dette. Lokal kunnskap og kompetanse og nærhet til beslutninger gir oftest gode tjenester. Derfor er det også fint å se at de folkevalgte i Bodø engasjerer seg i saken.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00