Ingvild Wetrhus Thorsvik
 svarer 
Ingvild Kjerkol

Hva vil statsråden gjøre for å styrke rekrutteringen til yrket som rettsmedisiner?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1221 (2023-2024)

Hva vil statsråden gjøre for å styrke rekrutteringen til yrket som rettsmedisiner generelt, og hva vil statsråden foreta seg mer spesielt for å løse bemanningskrisen vi nå ser i Bergen?

I artikkelen «Rettssikkerheten på Vestlandet er truet», publisert 5. februar i Bergens tidende, slår rettsmedisiner Peer Kåre Lilleng alarm om uforsvarlig arbeidspress.

Lilleng jobber som rettsmedisiner på Gades Institutt og anslår at han obduserer rundt 150 mennesker i året. Han bistår politiet med å oppklare alvorlige volds- og drapssaker. Han beskriver arbeidspresset som formidabelt, og arbeidssituasjonen under enhver kritikk.

Lilleng forteller om en jobbsituasjon hvor det er vanskelig å sykmelde seg, sette av tid til faglig utvikling eller ta ferie. I fjor sommer fikk han kun tatt ut to uker fri. Lilleng uttaler følgende til Bergens tidende:
«Med et slikt arbeidspress kan jeg overse noe under en obduksjon. En feil kan få store konsekvenser, og i verste fall føre til justismord. Rettssikkerheten på Vestlandet er truet.»

I alle saker, og spesielt i alvorlige saker hvor liv har gått tapt, er viktig at politiet gjør en solid jobb med å sikre bevis og åsteder, slik at avgjørende bevis ikke går til spille. Her spiller rettsmedisinere en svært viktig rolle. Dersom de jobber under forhold som er under pari, som ikke gir dem rom for å foreta grundige obduksjoner, kan det få alvorlige konsekvenser. Mistenkelige dødsfall kan bli til oversette drap. Drapssaker som kunne blitt oppklarte, forblir uløste. Feil kan føre til justismord.

Venstre mener at en av nøklene til å løse bemanningskrisen vi nå ser i Bergen, er å se nærmere på organiseringen. Andre steder ligger rettsmedisin under helseforetakene, men i Bergen er det universitetet som har ansvaret. Rettsmedisin er heller ikke en spesialitet. Det sa Helse- og omsorgsdepartementet nei til i fjor.

Etter Venstres syn er det svært viktig, både for rettssikkerheten og for å sikre rekruttering til yrket, at det å bli rettsmedisiner gjøres til et mer attraktivt valg for leger, gjennom mulighet for spesialisering.

Svar fra mandag 19. februar 2024

Rettsmedisinske obduksjoner gjennomføres på begjæring fra påtalemyndighet ved mistanke om unaturlig dødsfall, og finansieres av politidistriktene. Både rettsmedisinske obduksjoner og medisinske obduksjoner krever kompetanse i patologifaget. Derfor er rettspatologiske tjenester oftest organisert innenfor de generelle patologiske avdelingene, og patologene som arbeider der ivaretar ofte også de rettsmedisinske oppgavene. Ved Oslo universitetssykehus HF er det en egen rettsmedisinsk seksjon.

Til dette spørsmålet har Helse- og omsorgsdepartementet innhentet informasjon fra Helse Vest RHF. Det er riktig som representanten påpeker at det i Bergen er Klinisk institutt 1 (tidligere Gades institutt) ved Universitetet i Bergen som har ansvar for rettsmedisin. Tilsvarende var det Universitetet i Oslo som hadde ansvaret før tjenesten ble flyttet til Folkehelseinstituttet, og fra 2017 til Oslo universitetssykehus HF. Som representanten påpeker er det viktig å vurdere organiseringen og sikre tilstrekkelig kompetanse. Samtidig vil ikke endringer i organisering i seg selv endre bemanning og rekruttering.

Helsepersonellkommisjonen har påpekt at knapphet på personell vil være den største utfordringen framover i helse- og omsorgstjenestene, og det er rekrutteringsutfordringer innen mange fagområder og mange steder i landet. Derfor er det særlig viktig å prioritere bruken av helsepersonell godt framover. De regionale helseforetakene melder at de har mange sårbare spesialiteter med rekrutteringsutfordringer, herunder spesialister i patologi – som er sentrale innenfor blant annet utredning og diagnostikk av kreftsykdom. Jeg vil komme tilbake til hvordan regjeringen vil møte den tiltakende utfordringen med knapphet på helsepersonell i den kommende stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Mange fagmiljøer ønsker å løfte sitt fag ved å få etablert en offentlig spesialistgodkjenning eller etablere en egen spesialitet. Dette har også det rettsmedisinske fagmiljøet løftet, som et svar på å bedre rekrutteringen til faget. Å etablere en ny legespesialitet krever bemanning med egne utdanningsstillinger (LIS-stillinger), og mange forskriftsmessige krav som skal være oppfylt. Nye spesialiteter må derfor vurderes i et helhetlig perspektiv. Derfor vil jeg i Nasjonal helse- og samhandlingsplan legge fram kriterier for spesialistgodkjenning av helsepersonell og etablering av nye spesialiteter for leger. Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag om å vurdere hvorvidt det skal etableres en legespesialitet i rettsmedisin i tråd med disse kriteriene.

Det er mange personellgrupper i helse- og omsorgssektoren som har oppgaver tilknyttet rettsmedisin. Helsepersonell møter pasienter som er utsatt for voldshendelser, og som f.eks. kommer til legevakt, akuttmottak, barneavdeling og barnehus. Jeg vil komme tilbake til tiltak for hvordan kompetansen kan økes for ulike grupper helsepersonell.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00