Bård Hoksrud
 svarer 
Ingvild Kjerkol

Hvorfor må norske kreftpasienter hindres tilgang til nye diagnostiske metoder på grunn av lange saksbehandlingstider i Nye Metoder?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1296 (2023-2024)

Brystkreftrammede Karen Elise Amrati-Løvås stod modig frem på nyhetene i TV2, lørdag 10. feb., med sitt umulige valg, nemlig, cellegift eller ikke. Nå finnes det tilgjengelig en gentest (Oncotype Dx®) som med stor sikkerhet kan si hvem som har nytte av cellegift og dermed bidra til å styre riktig (persontilpasset) behandling.
Hvorfor må norske kreftpasienter hindres tilgang til nye diagnostiske metoder på grunn av lange saksbehandlingstider i Nye Metoder?
En stor andel kvinner med tidlig brystkreft får kjemoterapi (cellegift) som har beviselig liten eller ingen nytte av slik behandling. Behandlingen gir en rekke alvorlige bivirkninger og kan gi varige senskader med nedsatt livskvalitet og arbeidsevne som resultat. Det finnes i dag en genprofiltest kalt Oncotype Dx® som er tilgjengelig i over 90 land og som er utprøvd av flere enn 2 millioner brystkreftpasienter verden over og som er dokumentert i noen av de største kliniske studiene gjennomført i den aktuelle pasientgruppen. Testen er den eneste testen som p.t. kan forutsi om pasienten vil ha nytte av cellegift eller ikke. Med denne testen vil behandlende lege sammen med pasienten kunne legge til rette for en best mulig persontilpasset behandling. I tillegg til reduserte lidelser for pasientene, vil testen bidra til betydelige besparelser i helsevesenet og for samfunnet.
Oncotype Dx® genprofiltest har nå ligget i Nye Metoder i over 2.5 år og ventet på behandling i Beslutningsforum siden oktober 2023, da metodevurderingen ble ferdigstilt. For hver uke dette drøyer vil: i) mange kvinner hindres i å få den best tilpassede behandlingen og et flertall vil kunne slippe lidelser med cellegift, ii) helsevesenet får ikke utnyttet de kostnadsbesparelser som testen gir.
Oncotype DX® testen er per i dag kun tilgjengelig i det private helsetilbudet og er forbeholdt de med god økonomi eller de med helseforsikring.

Svar fra fredag 23. februar 2024

Brystkreft er den vanligste krefttilstanden blant kvinner og forekomsten har de siste årene økt i alle aldersgrupper. Resultatene etter behandling av brystkreft har bedret seg gjennom mange år og dødeligheten har gått ned. Regjeringen har som mål at færre skal få kreft, flere skal overleve kreft og det skal tilrettelegges for god livskvalitet for dem som rammes av kreft. Regjeringen vil legge fram en ny kreftstrategi i 2024. Viktige mål i strategien vil være å tilrettelegge for bedre forebygging, tidlig diagnostikk og bedre behandlingstilbud og oppfølging for den enkelte pasient.
Kreftområdet er det fagområdet som har kommet lengst i utvikling og bruk av persontilpasset medisin. Legemidler til bruk i kreftbehandlingen utvikles kontinuerlig, basert på ny biologisk kunnskap, og kan i økende grad tilpasses den enkelte pasient basert på risikofaktorer, markører og genprofiler. I dag tilgjengeliggjøres nye metoder til diagnostikk og behandling gjennom ulike systemer, avhengig av dokumentasjonsgrunnlaget for metodene og fase i utviklingsløpet.
Den diagnostiske metoden representant Hoksrud viser til er en molekylær genprofilanalyse for å predikere nytte av kjemoterapi for utvalgte brystkreftpasienter. Metoden er til vurdering i system for Nye metoder. Oppdraget om metodevurderingen ble gitt til Folkehelseinstituttet i september 2021. Dokumentasjonspakke fra leverandøren ble mottatt første gang i august 2022 og en ny oppdatert dokumentasjonspakke ble mottatt andre gang i mars 2023. Folkehelseinstituttet ferdigstilte metodevurderingen i oktober 2023. Denne oversikten viser at behandlingstiden ikke kun avhenger av saksbehandlingen i de offentlige etatene.
Metodevurderingen utarbeidet av Folkehelseinstituttet belyser hvorvidt denne diagnostiske metoden kan bidra til å redusere bruk av cellegiftbehandling for ulike pasientpopulasjoner. Metodevurderingen vurderer også nytten av denne testen sammenlignet med tilbudet som allerede er tatt i bruk i tjenestene for undergrupper av pasienter med brystkreft. Denne informasjonen utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget som Beslutningsforum for Nye metoder skal hensynta i sine vurderinger om innføring av metoden i tjenesten.
Overordnet er beslutninger om innføring av ny diagnostikk begrunnet i vurderingen av prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. For medisinsk utstyr og diagnostiske tester er det i tillegg andre forhold som beslutningstakere må ta hensyn til. Disse kan være forhold knyttet til den konkrete implementeringen av testen i tjenesten, slik som nødvendig kompetanse og infrastruktur for likeverdig tilgang til diagnostikken. Dersom flere diagnostiske produkter med liknende eller overlappende bruksområde finnes eller forventes å komme på markedet, kan det også fordre faglige og anskaffelsesmessige vurderinger.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00