Bård Hoksrud
 svarer 
Ingvild Kjerkol

Hvordan vil regjeringen håndtere rekrutteringsutfordringene og økende frustrasjon blant helsepersonell?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1633 (2023-2024)

Hvordan vil regjeringen håndtere rekrutteringsutfordringene og økende frustrasjon blant helsepersonell, som kreftlegens oppsigelse representerer, spesielt med tanke på bemanningskrise og økt søkning utenfor den offentlige helsetjenesten?

Aftenposten skrev nylig en sak om en erfaren kreftlege ved Oslo universitetssykehus (OUS), har nylig sagt opp sin stilling på grunn av bekymringer knyttet til omstillingsplanene ved sykehuset. Legen argumenterer for at planene om å flytte sengeposten allerede neste år skjer for fort og at omstillingen mangler tilstrekkelig planlegging og ressurser. Kreftlegen har uttrykt bekymring for konsekvensene av dette både for ansatte og pasienter, da omstillingsprosessene kan føre til økt arbeidsbelastning, redusert kvalitet i pasientbehandlingen og svekket arbeidsmiljø.

I tillegg til kreftlegens oppsigelse reflekterer en nylig undersøkelse fra Legeforeningen en bredere bekymring blant helsepersonell, hvor nesten 5000 leger ikke er sikre på om de vil fortsette i sine jobber om to år. Dette indikerer en generell uro i helsevesenet, med bemanningskrise og økende rekrutteringsproblemer på flere fagområder.

Svar fra tirsdag 9. april 2024

I vår felles helsetjeneste er fagfolkene den viktigste ressursen. Hurdalsplattformen slår fast at de som arbeider nærmest pasienter og brukere skal få mer tillit og ansvar. Det må legges til rette for at fagfolkene bruker tiden på pasienter og brukere, at de får tilgang til oppdatert teknologi og mulighet til kompetanseutvikling. Innsatsen for gode arbeidsvilkår, samt arbeidet med å beholde, utvikle og kvalifisere i tillegg til å rekruttere fagfolk, må prioriteres i alle deler av helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen nedsatte Helsepersonellkommisjonen høsten 2021 med formål å etablere et kunnskapsgrunnlag for situasjonen og foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet. Helsepersonellkommisjonens utredning NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste viser at mangel på personell er den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten står overfor. Det er i dag stor konkurranse om arbeidskraft mellom spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og privatfinansierte leverandører av helse- og omsorgs-tjenester. Utfordringene med mangel på personell vil bli størst i den kommunale omsorgs-tjenesten. Regjeringen deler Helsepersonellkommisjonens analyse av at vi vil få et stramt arbeidsmarked for alle sektorer framover, og at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke vil kunne fortsette å øke vesentlig.

Det stramme arbeidsmarkedet vil gi konsekvenser for tjenesten som helhet, både i sykehus og i kommuner. For at hele befolkningen også i framtiden skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester, står tjenesten foran et viktig omstillingsarbeid som ikke kan løses ved økning i tilgang på personell alene. Fra statens side er det nødvendig med bred virkemiddel-bruk for å støtte opp om sykehusenes og kommunenes evne til slik omstilling. Meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer regjeringens helhetlige politikk for å ruste vår felles helsetjeneste for framtiden. Det tas sikte på at meldingen skal behandles i Stortinget før sommeren. I meldingen fremmer regjeringen fem overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken hvorav ett er at «Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp».

Regjeringen vil fortsette sitt pågående arbeid for å sikre nok fagfolk til den offentlige helse- og omsorgstjenesten gjennom et helhetlig arbeid. Det helhetlige arbeidet skal gjøres innen tre innsatsområder:
- Understøtte arbeidet med å fremme godt arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår
- Hensiktsmessig oppgavedeling og kompetanseutvikling for å fremme en effektiv organisering av arbeidsprosesser
- Understøtte arbeidet med å sikre tilgang til riktig kompetanse gjennom rekruttering, kvalifisering og kompetanseheving

Et strukturert arbeid innen disse tre innsatsområdene: i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår; ii) oppgavedeling og effektiv organisering; og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanse-utvikling – er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes med en helhetlig tilnærming til utfordringene med mangel på personell.

Når det gjelder arbeidet for å fremme gode arbeidsvilkår, som representanten Hoksrud spesielt tar opp, vil regjeringen blant annet understøtte det pågående arbeidet i sykehus og kommuner fra arbeidsgivere, arbeidstakere og gjennom partssamarbeidet. Hovedvekten av innsatsen vil rettes inn mot å rekruttere, utvikle og beholde personellet i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil blant annet oppfordre partene til å fortsette arbeidet for gode arbeidsvilkår for ansatte i hele yrkeslivet gjennom innsatsen for heltidsstillinger, i arbeidet mot sykefravær og livsløpstilpasninger.

Representanten Hoksrud tar særskilt opp Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF skal gjennom store omstillinger framover. Målet er fremtidsrettede, funksjonsdyktige og pasientvennlige løsninger som understøtter god pasientbehandling, et godt forsknings- og undervisningsmiljø, et godt arbeidsmiljø og en god driftsøkonomi i Nye Oslo universitetssykehus. Jeg forutsetter at Oslo universitetssykehus HF sikrer involvering og medvirkning av medarbeidere, tillitsvalgte, vernetjeneste og brukerorganisasjoner i dette arbeidet.

0:000:00