Ingvild Wetrhus Thorsvik
 svarer 
Ingvild Kjerkol

Kan statsråden redegjøre for om det stemmer at mennesker ikke får psykiatrisk behandling fordi de må være rusfrie i seks måneder?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1625 (2023-2024)

Kan statsråden redegjøre for om det stemmer at mennesker ikke får psykiatrisk behandling fordi de må være rusfrie i seks måneder, og hvis det stemmer: mener statsråden at det er riktig og formålstjenlig at pasienter med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser nektes behandling?

Å gå ubehandlet når man er syk (uansett sykdom) bidrar til at pasienter blir sykere og sykere. I debattinnlegget «Åpent brev til helseministeren», publisert i Fædrelandsvennen 13. mars, stiller en anonym innsender spørsmål om hvor syk en pasient må være for å få døgnplass for sin ruslidelse.

I debattinnlegget forteller innsenderen om at hen er pårørende til en ung mann i slutten av tredveårene, som er alvorlig syk. Fastlegen er alvorlig bekymret, pårørende er alvorlig bekymret, og pasienten selv er alvorlig bekymret, og trygler om hjelp.

Siden høsten 2022 har det flere ganger blitt søkt om døgnbehandling, men SSHF, ved avdeling for rus og psykiatri, avslår søknadene. Han blir i stedet tilbudt poliklinisk behandling, som ikke virker.

Innsender forteller om at det gjennom flere år har vært søkt om poliklinisk time ved psykiatrisk poliklinikk for å kartlegge en psykiatrisk lidelse. Dette har ført til gjentatte avslag, fordi pasienten må være rusfri i seks måneder før slik time innvilges, slik at man ikke gir pasienten diagnose på feil grunnlag. Innsender reiser derfor spørsmålet om når pasienter med dobbeltdiagnoser skal få en forsvarlig behandling.

Svar fra tirsdag 9. april 2024

Representanten spør konkret om man må være rusfri i seks måneder for å få psykiatrisk behandling. De nasjonale faglige retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av
personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er klare på at utredning, behandling og oppfølging bør foregå integrert og etter en samlet plan. Ifølge prioriteringsveilederen for psykisk helsevern vil rusmisbruk være en viktig faktor ved vurdering av alvorlighet, og psykisk helsevern har ikke anledning til å avslå henvisninger prinsipielt på bakgrunn av rusbruk. Hvorvidt utredning og behandling skal skje samtidig eller i ulike faser og stadier må derfor vurderes individuelt, men tjenestene skal samordnes på en oversiktlig måte og pasienten skal ha nødvendig helsehjelp selv om man har samtidige lidelser. Dersom man ikke opplever å få den behandlingen man har behov for, kan man sende en klage. Pasient- og brukerombudet kan være behjelpelig med råd og veiledning.

Mennesker med alvorlige eller omfattende psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha god og sammenhengende hjelp. Det er over lang tid jobbet med å styrke tilbudet til pasienter med langvarige og sammensatte behov, men det trengs likevel ytterligere innsats.

Vi vet at mange med langvarige og omfattende behov for hjelp opplever en fragmentert helse- og omsorgstjeneste. Mange med alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddellidelser har også dårligere fysisk helse og lever som gruppe kortere enn befolkningen for øvrig. Psykisk helse, rusmiddelbruk og somatisk helse må ses i sammenheng og det er behov for en økt innsats for de med størst behov.

Derfor vil regjeringen styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov og øke både livskvalitet og levealder hos disse gruppene, slik det fremgår av Opptrappingsplan psykisk helse og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

0:000:00