Vil statsråden sørge for at kuttforslagene i Helse Midt-Norge som følge av overskridelser for bruken av Helseplattormen på 200 millioner kroner kompenseres?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden sørge for at kuttforslagene i Helse Midt-Norge som følge av overskridelser for bruken av Helseplattormen på 200 millioner kroner kompenseres, og er statsråden enig i at det viktigste at folk får rett hjelp, og ikke hvem som gir helsehjelpen?
Adresseavisen har hatt flere oppslag rundt situasjonen for personer med psykiske utfordringer i livene sine blant annet om Gunnlaug Bakken som i årevis strevde, men som endelig fikk hjelp med sine psykiske problemer hos Unicare Coperio. Men nå har Helse Midt-Norge sagt opp avtalene med de private og det offentlige skal bygge opp tilbudet i egenregi, og statsråden sa i svar til Stortinget at det kan innebære at ventetiden vil øke i en overgangsperiode. Men i dagens Adresseavisen kan vi lese at overskridelser i forbindelse med innføringen og driften av Helseplattformen gjør at St. Olavs Hospital må kutte tjenestene med 200 millioner kroner. Det betyr også at man nå ser på forslag om å kutte antallet plasser i psykiatrien. Dette vil ramme mange pasienter som har behov for behandling og oppfølging innenfor disse tjenestene. Helseministeren har sagt at antallet døgnplasser i psykiatrien ikke skal reduseres. Men forslagene som nå ligger på bordet kan bety fem færre døgnplasser. Stikk i strid med det jeg oppfatter har vært statsrådens klare svar til Stortinget. Jeg er jo dessverre kjent med at Statsråden er mer opptatt av å bekjempe private tilbydere og at Helseforetakene følger dette opp, slik at avtaler sies opp over en lav sko, noe som rammer pasientene og som bidrar til at pasienter som Gunnlaug og andre nå fremover vil stå uten tilbud. Dette kan bety at pasienter som med oppfølging fortsatt klarer å stå i arbeidslivet, nå risikerer å falle i fra.
https://www.adressa.no/politikk/i/dwoMWJ/tar-gunnlaug-saken-til-stortinget-det-henger-ikke-paa-greip
For å sikre en bærekraftig spesialisthelsetjeneste fremover er det behov for omstilling og endringer. I inneværende år må spesialisthelsetjenesten som alltid forholde seg til de økonomiske rammene som er fastsatt av Stortinget. Dette gjelder alle regionene, inkludert Helse Midt-Norge RHF.
Når det gjelder den økonomiske situasjonen til St. Olavs Hospital HF skriver Helse Midt-Norge RHF i styresak 14/24 at foretaket har en utfordrende driftssituasjon med en høy grunnbemanning som følge av både pandemi og innføring av Helseplattformen. I budsjettet for 2024 har St. Olavs Hospital HF et omstillingsbehov på om lag 200 mill. kroner, men innføringen av Helseplattformen er kun en del av forklaringen på dette omstillingsbehovet. Det økonomiske bildet er med andre ord langt mer differensiert enn det som tegnes av stortingsrepresentant Hoksrud.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har regjeringen foreslått flere viktige endringer for å styrke sykehusøkonomien. Regjeringen vil legge til rette for at sykehusene får fullfinansiert demografiske endringer på samme måte som kommunene. Videre vil det bli satt et lavere krav til egenkapital ved sykehusutbygginger, og rentebetingelsene for alle lån skal endres tilbake til den mer gunstige ordningen som gjaldt før 2018.
Rett behandling er viktig uavhengig av hvem som gir helsehjelpen. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan påpeker vi at en sterk offentlig helsetjeneste, styrt og finansiert av fellesskapet, er avgjørende for å redusere sosiale og geografiske forskjeller, samt for å hindre en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for tilgang på helsehjelp av god kvalitet ut fra pasientenes behov. Dette innebærer imidlertid ikke at private aktører ikke skal ha en viktig rolle i spesialisthelsetjenesten. Dette ser vi ikke minst innenfor rehabiliteringsfeltet, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern.
Det er helseregionene som har ansvaret for å sørge for tilstrekkelig kapasitet slik at pasientenes rett til forsvarlig helsehjelp sikres. Fra regjeringens side har vi imidlertid stilt klare krav om styrking av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er imidlertid regionene som vurderer og fatter enkeltbeslutninger om kapasitet ut ifra behov og tilgjengelige ressurser, og innenfor de fastsatte politiske rammene.
Når det gjelder problemstillingen knyttet til en mulig midlertidig økning i ventetider i forbindelse med avslutning av avtalene med blant annet Unicare Coperio, så vil jeg vise til mitt svar på spørsmål nr. 1577 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth.
Helse- og omsorgsdepartementet har tatt kontakt med Helse Midt-Norge RHF om det mulige kuttforslaget det refereres til i spørsmålets begrunnelse. St. Olavs hospital HF har opplyst til Helse Midt-Norge RHF at forslaget om å eventuelt redusere åpne DPS døgnplasser ikke er ferdig utredet eller besluttet. Alle forslag skal risikovurderes før det tas en endelig beslutning, og dette arbeidet er ikke avsluttet.
En eventuell endring i antallet åpne DPS døgnplasser i Helse Midt-Norge må også vurderes helhetlig, i lys av hvordan det samlede tjenestetilbudet innen døgnbasert psykisk helsevern innrettes for øvrig. Helse Midt-Norge RHF har opplyst at de fortløpende vil følge med på dette arbeidet i dialog med St. Olavs hospital HF og de øvrige foretakene i regionen, som del av oppfølging av oppdraget gitt om å øke antall døgnplasser.
