Har statsråden oversikt over hvor mye penger det offentlige helsevesenet må bruke årlig på å rydde opp etter mislykkede kosmetiske inngrep?

Regjeringen vil forhindre at privatfinansierte tilbydere uten avtale med det offentlige (helprivate tilbud) vokser på bekostning av det offentlige, og på den måten utfordrer prinsippet om likeverdig tilgang til gode helsetjenester for alle. Samarbeidet med private må skje på fellesskapets premisser. Det foreligger ikke statistikk som gjør det mulig å besvare spørsmålet om hvor mye ressurser i form av penger eller ansatte som anvendes til å følge opp komplikasjoner av behandling gitt gjennom helprivate tilbud. Manglende registreringer i Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) gjør at det ikke er mulig å etablere kunnskap for styrings- og kvalitetssikringsformål om de private tjenestene og hvordan disse henger sammen med tjenester levert innenfor det offentlige tilbudet. Dette gjelder for eksempel undersøkelser av om de privatfinansierte tjenestene medfører komplikasjoner som det offentlige må håndtere i etterkant. Regjeringen varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan et arbeid med å få plass nødvendige regelverksendringer som skal sikre at helprivate tjenestetilbydere rapporterer om aktivitet og personellinnsats. Helse– og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om krav til registrering av aktivitet fra privatfinansiert helse- og omsorgstjeneste i NPR og KPR. Høringsfristen er 5. juni 2024.

Til representantens spørsmål om oppfølging i etterkant av en behandling, er det behandlingsstedets ansvar å tilby adekvat medisinsk oppfølging. Private behandlingssteder er på lik linje som den offentlige helsetjenesten bundet av krav til forsvarlig medisinsk behandling. I forlengelsen av det alminnelige forsvarlighetskravet til det enkelte helsepersonell i helsepersonelloven § 4, ble det ved en lovendring 1. april 2022 (i kraft 1. juli 2022) innført kompetansekrav for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjon eller bivirkning. Dette kan kun utføres av helsepersonell. Overtredelse av helsepersonellovens bestemmelser, vil på vanlig måte bli møtt med ulike reaksjoner etter helsepersonelloven kap. 11. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter helsepersonelloven. I alvorlige tilfeller kan Helsetilsynet kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Jeg har hentet innspill fra Helsetilsynet som belyser omfanget av saker som omhandlet plastisk kirurgi i perioden 2019 – 2023. Det er Statsforvalterne som vurderer om en sak skal sendes videre til behandling i Helsetilsynet. I denne tidsperioden avgjorde Statsforvalterne 69 saker med plastikkirurgi som nærmestliggende medisinsk område. I disse 69 sakene ble det påpekt lovbrudd i ni av sakene. Fem av sakene ble oversendt til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon, hvorav to administrative reaksjoner ble gitt – herunder ett tilbakekall av autorisasjon og én advarsel.

Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven og i pasient- og brukerrettighetsloven for å unngå useriøse aktører og beskytte barn. I tillegg er det gjort endringer i forskrift om markedsføring av kirurgiske inngrep. Klinikkene har plikt om å opplyse om risiko ved å undergå slike inngrep, og det er viktig at det er åpenhet om ulemper og risiko slik at pasienten kan ta velinformerte valg. Barn og ungdom er en gruppe som særskilt skal beskyttes mot den slags markedsføring. I forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep, ble kravene til markedsføring rettet mot ungdom under 18 år innskjerpet. Jeg mener at dette er nødvendige tiltak for å skjerme de spesielt sårbare.

Regjeringen jobber kontinuerlig med å bedre pasientsikkerheten i helsetjenesten, og har lagt frem flere tiltak for å styrke arbeidet med pasientsikkerheten i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I april 2022 oppnevnte regjeringen Varselutvalget for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon i helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Regjeringen støtter utvalgets mening om at dagens varselordninger ikke i tilstrekkelig grad bidrar til bedre kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten, og at formålet med en meldeordning i større grad enn i dag må være å bidra til læring og forbedring. Regjeringen vil utrede de øvrige forslagene til Varselsutvalget, og tar sikte på å sende et høringsnotat med forslag til lovendringer på høring i løpet av 2024. Arbeidet ligger innenfor etableringen av et nytt nasjonalt faglig rammeverk med visjon, mål, virkemidler og nasjonale innsatsområder for bedre pasient- og brukersikkerhet.