Seher Aydar
 svarer 
Ingvild Kjerkol

Har statsråden oversikt over hvor mye penger det offentlige helsevesenet må bruke årlig på å rydde opp etter mislykkede kosmetiske inngrep?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1674 (2023-2024)

Har statsråden oversikt over hvor mye penger det offentlige helsevesenet må bruke årlig på å rydde opp etter mislykkede kosmetiske inngrep utført av private klinikker, og ber også om en oversikt over hvilke sanksjoner som er iverksatt mot plastiske kirurger som har gjort grove feil i arbeidet sitt siste fem år.

En ny studie utført av Universitetet i Oslo viser at en av ti har gjennomført kosmetisk kirurgi. Det er en dobling fra forrige studie i 2008. Blant de opererte forteller en av åtte at de har fått «kroniske postoperative smerter: vedvarende eller tilbakevendende smerter knyttet til operasjonen og som har vært til stede i mer enn tre måneder».

Brorparten av kosmetiske kirurgiske inngrep utføres i privat regi, av kommersielle klinikker drevet med profitt som formål. Det gir klare økonomiske insentiver til å utføre flest mulig inngrep, også når slike inngrep er risikable. Regningen for inngrep som går galt, blir i praksis sendt til skattebetalerne gjennom det offentlige helsevesenet. Det er fastleger eller statlige sykehus som får ansvar for å følge opp pasienter som har fått smerter eller skader etter kosmetiske kirurgiske inngrep. I en tid med stor manko på helsepersonell er det alvorlig dersom kosmetiske operasjoner som utføres privat får båndlegge viktige ansattressurser i det offentlige helsevesenet. Spørsmålsstiller etterlyser en oversikt over hvor store ressurser som årlig brukes på dette.

I en sak i Klassekampen 26. mars sier Tine Cecilie Wingsteres, styreleder for Norsk forening for estetisk plastikkirurgi, at de ikke opplever at det får noen konsekvenser når de melder inn useriøse aktører til Statsforvalteren: «Vi har fått medhold flere ganger, men aktørene får ingen sanksjoner og fortsetter som før». Hvis dette er riktig, er det svært alvorlig. Spørsmålsstiller ber derfor om en oversikt over hvilke krav som stilles til private kosmetiske kirurger, og hva slags sanksjoner som er iverksatt mot useriøse aktører som har gjort grove feil de siste fem årene. Blant annet ville det vært interessant å få vite hvilke krav til oppfølging av pasienter etter kosmetiske inngrep.

Svar fra mandag 15. april 2024

Regjeringen vil forhindre at privatfinansierte tilbydere uten avtale med det offentlige (helprivate tilbud) vokser på bekostning av det offentlige, og på den måten utfordrer prinsippet om likeverdig tilgang til gode helsetjenester for alle. Samarbeidet med private må skje på fellesskapets premisser. Det foreligger ikke statistikk som gjør det mulig å besvare spørsmålet om hvor mye ressurser i form av penger eller ansatte som anvendes til å følge opp komplikasjoner av behandling gitt gjennom helprivate tilbud. Manglende registreringer i Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) gjør at det ikke er mulig å etablere kunnskap for styrings- og kvalitetssikringsformål om de private tjenestene og hvordan disse henger sammen med tjenester levert innenfor det offentlige tilbudet. Dette gjelder for eksempel undersøkelser av om de privatfinansierte tjenestene medfører komplikasjoner som det offentlige må håndtere i etterkant. Regjeringen varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan et arbeid med å få plass nødvendige regelverksendringer som skal sikre at helprivate tjenestetilbydere rapporterer om aktivitet og personellinnsats. Helse– og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om krav til registrering av aktivitet fra privatfinansiert helse- og omsorgstjeneste i NPR og KPR. Høringsfristen er 5. juni 2024.

Til representantens spørsmål om oppfølging i etterkant av en behandling, er det behandlingsstedets ansvar å tilby adekvat medisinsk oppfølging. Private behandlingssteder er på lik linje som den offentlige helsetjenesten bundet av krav til forsvarlig medisinsk behandling. I forlengelsen av det alminnelige forsvarlighetskravet til det enkelte helsepersonell i helsepersonelloven § 4, ble det ved en lovendring 1. april 2022 (i kraft 1. juli 2022) innført kompetansekrav for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjon eller bivirkning. Dette kan kun utføres av helsepersonell. Overtredelse av helsepersonellovens bestemmelser, vil på vanlig måte bli møtt med ulike reaksjoner etter helsepersonelloven kap. 11. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter helsepersonelloven. I alvorlige tilfeller kan Helsetilsynet kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Jeg har hentet innspill fra Helsetilsynet som belyser omfanget av saker som omhandlet plastisk kirurgi i perioden 2019 – 2023. Det er Statsforvalterne som vurderer om en sak skal sendes videre til behandling i Helsetilsynet. I denne tidsperioden avgjorde Statsforvalterne 69 saker med plastikkirurgi som nærmestliggende medisinsk område. I disse 69 sakene ble det påpekt lovbrudd i ni av sakene. Fem av sakene ble oversendt til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon, hvorav to administrative reaksjoner ble gitt – herunder ett tilbakekall av autorisasjon og én advarsel.

Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven og i pasient- og brukerrettighetsloven for å unngå useriøse aktører og beskytte barn. I tillegg er det gjort endringer i forskrift om markedsføring av kirurgiske inngrep. Klinikkene har plikt om å opplyse om risiko ved å undergå slike inngrep, og det er viktig at det er åpenhet om ulemper og risiko slik at pasienten kan ta velinformerte valg. Barn og ungdom er en gruppe som særskilt skal beskyttes mot den slags markedsføring. I forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep, ble kravene til markedsføring rettet mot ungdom under 18 år innskjerpet. Jeg mener at dette er nødvendige tiltak for å skjerme de spesielt sårbare.

Regjeringen jobber kontinuerlig med å bedre pasientsikkerheten i helsetjenesten, og har lagt frem flere tiltak for å styrke arbeidet med pasientsikkerheten i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I april 2022 oppnevnte regjeringen Varselutvalget for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon i helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Regjeringen støtter utvalgets mening om at dagens varselordninger ikke i tilstrekkelig grad bidrar til bedre kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten, og at formålet med en meldeordning i større grad enn i dag må være å bidra til læring og forbedring. Regjeringen vil utrede de øvrige forslagene til Varselsutvalget, og tar sikte på å sende et høringsnotat med forslag til lovendringer på høring i løpet av 2024. Arbeidet ligger innenfor etableringen av et nytt nasjonalt faglig rammeverk med visjon, mål, virkemidler og nasjonale innsatsområder for bedre pasient- og brukersikkerhet.

0:000:00