Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det totale rehabiliteringstilbudet ikke svekkes?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
I det pågående anbudsprosessen for rehabilitering i Helse Midt legges det opp til en betydelig reduksjon i antall døgnrehabiliteringsplasser, kortere oppholdstid og større ansvar for kommunene. Riksrevisjonen kom nylig med en rapport som fastslo at hele 6 av 7 kommuner mangler kompetanse på rehabiliteringsområdet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det totale rehabiliteringstilbudet ikke svekkes, og vil hun sikre stans av nedbyggingen av rehabilitering?
A) Riksrevisjonens nylige rapport “Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene.” Rapporten oppsummeres slik av Riksrevisjonen selv: “Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og vår nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området.” Dette på tross av at man i samme periode hadde opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering i 2017-2019.
B) Helseforetakene utlyser nå anbud som innebærer en dreining fra døgnrehabilitering med innleggelse, til dagrehabilitering og poliklinisk behandling. Dette innebærer en nedbygging av døgnkapasiteten, kortere oppholdstid og at kommunene skal ta et større ansvar. Retningen kan være riktig, men fagligheten i volumreduksjonen er det grunn til å stille spørsmål ved.
SV understreker at framdriften her må korrigeres i forhold til den faktiske situasjon i kommunene. Riksrevisjonens rapport viser at det er store variasjoner i rehabiliteringstilbudet i den enkelte kommune, at samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten ikke er god nok, at over 85 % av kommunene mangler lovpålagt kompetanse, og kun 18 % har psykolog selv om også dette er lovpålagt.
Slik jeg ser det må det til en betydelig styrking av rehabilitering/habiliteringstilbudet i kommunene før spesialisthelsetjenesten kan redusere eget tilbud på spesialisthelsetjenestenivå. Hensynet til sårbare pasienter tilsier at intet tilbud blir nedlagt før gode alternativer er på plass.
Rehabilitering er et viktig fagområde som bidrar til at pasienter og brukere kan oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne og sosial deltakelse. For mange vil det være helsefremmende å være i arbeid. Regjeringen vil at alle som kan og vil jobbe skal få mulighet til det. Arbeidsrettet rehabilitering er derfor viktig og det bidrar til arbeidsinkludering.
Riksrevisjonens rapport peker på mangler i rehabiliteringstilbudet og viser hvordan bedre samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten kan gi bedre tjenester. Riksrevisjonen påpeker også at vi trenger bedre data om rehabiliteringstjenestene for å sikre kvalitet og styring.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan omhandler mange av de sentrale punktene i Riksrevisjonens rapport, blant annet mer kunnskap om innholdet i rehabiliteringstilbudet. En utfordring innen rehabiliteringsfeltet er at vi vet lite om innholdet i tilbudet til pasientene, hvem som bruker tjenestene i sykehus og kommuner, samt hvilke rehabiliteringstilbud som gir best effekt for ulike pasientgrupper. Derfor er det viktig å prioritere arbeidet med å få mer informasjon og bedre data om tjenestene, for å kunne vurdere hvilken organisering og hvilke tiltak som gir best effekt.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan foreslår regjeringen tiltak for å sikre bedre datakvalitet og for bedre samhandling og klargjøring av ansvar mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. I 2022 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp bedre informasjon og data om rehabiliteringsfeltet. Dette arbeidet fortsetter i et samarbeid mellom direktoratet og fagpersoner som arbeider med rehabilitering.
Når det gjelder anskaffelsene i de regionale helseforetakene viser Riksrevisjonen til at mange avtaler er bortimot 10 år. Ifølge Riksrevisjonen gjør dette «at en del av tjenestene som kjøpes inn, ikke er i tråd med nyere kunnskap om hvilken behandling som gir best effekt».
Anskaffelser fra ideelle og private utgjør en stor del av det spesialiserte rehabiliterings-tilbudet. Helse Vest RHF og Helse Nord RHF har nylig gjennomført en anskaffelsesprosess. Helse Midt- Norge RHF tar sikte på å kunngjøre en konkurranse innen spesialisert rehabilitering i april 2024 og innhenter nå tilbakemeldinger på foreløpig utarbeidet konkurransegrunnlag. Helse Sør-Øst RHF planlegger en ny anskaffelse sommeren 2024.
Jeg ba i foretaksmøtet i januar de regionale helseforetakene om å innrette sine anbudsprosesser, blant annet innen rehabilitering, slik at man kan opprettholde desentraliserte tilbud. Jeg inviterte i mars 2024 pasientorganisasjoner, representanter for de private rehabiliteringsinstitusjonene og de regionale helseforetakene til et møte hvor regionene og de private institusjonene presenterte sine rehabiliteringstilbud og planer for hvordan de f.eks. bidrar til at sykmeldte kommer tilbake i arbeid.
Helseregionene har som mål at spesialisthelsetjenesten i større grad skal understøtte og bistå kommunene med utredning av rehabiliteringsbehov og kompetanseoverføring, samt bidra til å styrke pasienters og pårørendes helsekompetanse. Det blir etablert rehabiliterings-faglige tyngdepunkt i helseforetakene som et tiltak for å nå blant annet denne målsettingen. Helsefellesskapene blir også viktige arenaer for å utvikle bedre samhandling mellom kommuner og helseforetak.
I foreløpige planer til Helse Midt-Norge RHF er det foreslått at minst like mange pasienter skal få rehabilitering via private tilbydere i den nye anskaffelsen. For å være sikker på at tilbudet i regionen innrettes på best mulig måte, har Helse Midt-Norge RHF fram til fristen 12. april innhentet innspill fra leverandører og andre om endringer og nye momenter i anbudet.
Helse Midt-Norge RHF ønsker også å satse mer på tidlig rehabilitering i helseforetakene og økt digitalisering av tjenestene som supplement til vanlig rehabilitering.
I fagplanen og behovsvurderingen til Helse Sør-Øst RHF framkommer det også at minst like mange pasienter som i dag skal få et tilbud hos private leverandører etter den kommende anskaffelsen. Sammen med styrkingen i egne helseforetak, planlegges det derfor med at flere pasienter enn i dag kan få et rehabiliteringstilbud i regi av spesialisthelsetjenesten.
Helseregionene planlegger ikke å overføre oppgaver til kommunene, men å styrke egen kompetanse og kapasitet for å bidra til bedre samhandling – inkludert utredning av rehabiliteringsbehov og kompetanseoverføring til kommunene.
