Hva er statsrådens begrunnelse for å foreslå nedleggelse av Norsk Pasientforening, og er statsråden villig til å vurdere en reversering av stans i den statlige støtten til foreningen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva er statsrådens begrunnelse for, i statsbudsjettet, å foreslå nedleggelse av Norsk Pasientforening og dermed i realiteten stanse behandlingen av klager på feilbehandlinger fra 300 pasienter og er statsråden villig til å vurdere en reversering av stans i den statlige støtten til foreningen - som har eksistert i 40 år?
Under behandlingen av statsbudsjettet fremgår det at Helse- og omsorgsministeren foreslår stans i den statlige bevilgningen til Norsk Pasientforening (NP).
Foreningen er en viktig forbrukerorganisasjon for norske pasienter basert på medisinsk rådgivning/second overfor personer som mener seg feilbehandlet og/eller ikke når frem gjennom en til tider uoversiktlig og stor helsesektor. NP har fem ansatte med helse- og juridisk kompetanse og en stor stab av innleide legespesialister som bidrar i saksbehandlingen. Foreningen, som har kontor i Oslo sentrum, administrerer også en unik og stor ledsagertjeneste – basert på frivillig innsats – som tilbyr pasienter hjelp og støtte i møte med primær- og spesialisthelsetjenesten. Årlig betjener foreningen over ett tusen henvendelse. NP skiller seg fra Pasientombudet ved sin medisinske hjelp – ikke først og fremst den rettighetsbaserte/juridiske. Likevel hjelper NP årlig et betydelig antall med å utforme klager til NPE/Statsforvalteren. I motsetning til Pasientombudet går NP inn i pasientens journaler og er dermed i større grad å betrakte som et lavterskeltilbud. Ofte bidrar NP til at språklige og medisinske misforståelser oppklares uten at rettsvesen eller statsadministrasjonen belastes.
Som det fremgår av høringsuttalelser overfor Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget (der NP årlig deltar), har NP de senere årene sett et stadig økende antall pasienter innenfor psykisk helse/rus. Det bør være kjent for statsråden at dette er en pasientgruppe som ofte er krevende å hjelpe og som til tider gjør det nødvendig å strekke arbeidstiden langt ut over det normale. Det vil således være riktig å si at pasientforeningen er en organisasjon som i stor grad er basert på frivillig/ideell bistand. Det fremstår som noe merkelig at Helse- og omsorgsministeren – i Frivillighetens år – ikke lenger finner det formålstjenlig å bidra til foreningens eksistens.
For å oppnå treffsikre tilskuddsordninger må bevilgede midler tildeles etter kjente kriterier og slik at det er mulig for organisasjonene å konkurrere på like vilkår.
Åpne søknader om tilskuddsmidler vil gi mer likebehandling og større forutsigbarhet for alle frivillige organisasjoner, og ikke bare tilgodese de som allerede er inne på statsbudsjettet. Vi har derfor foreslått å fjerne øremerkinger til mottakere som vi mener kan inngå i en søknadsbasert ordning.
I hovedsak flyttes pengene inn i relevante søknadsbaserte tilskuddsordninger som også de tidligere øremerkede organisasjonene kan søke på.
Jeg har forståelse for at de mottakerne som i mange år har vært spesifisert i statsbudsjettet gjerne skulle hatt beskjed om endringene god tid i forveien. Men regjeringen presenterer statsbudsjettet i sin helhet, og det legges først fram for Stortinget. Det er derfor krevende med en åpen dialog om innholdet i statsbudsjettet med organisasjonene før det legges frem.
Vi har anbefalt Norsk pasientforening å ta kontakt med Helsedirektoratet for å få informasjon om tilskuddsordninger det kan være aktuelt å søke på. Helsedirektoratet vil tilstrebe rask behandling av nytt og revidert tilskuddsregelverk med sikte på rask behandling av søknader og utbetaling av tilskudd for 2023.
