Får vi ikke med oss folk, blir det vanskelig å lykkes med klimamålene
Klimakrisen er her og vil få store konsekvenser for mange, men den kjennes likevel ikke på samme måte som vi kjenner de økte strøm- og matvareprisene på lommeboka. Får vi ikke folk med oss, blir omstillingen veldig vanskelig, skriver Benedicte Solaas, Altinget-spaltist og direktør for klima og miljø i Offshore Norge.
Benedicte Solaas
Direktør, Klima og miljø, Offshore NorgeEU-kommisjonen la 6. februar fram mål om å redusere utslippene med 90 prosent innen 2040, sammenlignet med 1990-nivå. Offshore Norge støtter EUs mål og mener det er viktig at klimamålene er ambisiøse om vi skal lykkes med å begrense den globale oppvarmingen. Her hjemme skal industrien redusere utslippene knyttet til produksjon av olje og gass til nær null i 2050, i tråd med EUs og Norges langsiktige klimamål.
Når folk ikke kjenner det på kroppen, kan det være vanskelig å forstå hvorfor man må betale og gjøre endringer.
Benedicte Solaas
Spaltist
Men får vi ikke folk med oss, kommer omstillingen vi skal gjennom til å bli veldig vanskelig.
Selv om EU regner med at bruken av fossile brensler skal reduseres med 80 prosent, så presiseres det likevel at fossil energi fra stabile land vil ha en viktig rolle. Men vi må så snart som mulig ta i bruk karbonfangst og -lagring for å fjerne utslippene fra sluttbruken.
Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:
- Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant (H) og medlem av energi- og miljøkomiteen.
- Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne.
- Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
- Benedicte Solaas, direktør klima og miljø i Offshore Norge, og kommunestyrerepresentant (Ap) i Stavanger kommune.
- Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
- Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet.
Er vi flinke nok til å forklare klimakrisen?
Det er bra at EU går foran og setter retning. For klimakrisen er her, nå. Og får store konsekvenser for mange. Men klimakrisen kjennes likevel ikke på samme måte som vi kjenner de økte strøm- og matvareprisene på lommeboka. Ennå.
Og det er kanskje det vanskeligste med klimakrisen. For vi vet at det kommer til å koste å gjennomføre en så stor omstilling som samfunnet må gjennom. Men når folk ikke kjenner det på kroppen, kan det være vanskelig å forstå hvorfor man må betale og gjøre endringer for å løse et problem som folk kanskje ikke helt forstår. Da er trolig viljen til å betale mindre. Og motstanden mot endring desto større. Spørsmålet blir da om vi er flinke nok til å forklare klimakrisen med «what's in it for me», og gjøre den mer nær folk.
Jeg er ikke sikker på det.
I dagene før EU-Kommisjonens president Ursula von der Leyen skulle legge fram 2040-målene, blokkerte tusenvis av sinte bønder Brussels gater. Med slagord som «vi kan ikke produsere maten deres hvis dere dreper oss», protesterte de mot økende miljøkrav, høye priser og press fra utlandet.
EU har vært, og er, opptatt av at omstillingen vi skal gjennom, må være rettferdig. Men med høye strømregninger, økende priser på mat og høy rente oppleves det nok ikke veldig rettferdig for mange.
Fakta må fram
For olje- og gassindustrien er det viktigste tiltaket for å redusere utslippene å elektrifisere plattformer med kraft fra land. Det er en debatt som får fram mange følelser og meninger. Og det er forståelig at folk er redde for at det ikke skal være kraft nok til annen industri, eller for at strømprisen skal bli enda høyere. Vi som bransje må, og skal, bli enda flinkere til å få fram fakta, vise fram alle de tiltakene det jobbes med for å kutte utslipp, og hvordan vi jobber for å få fram mer ny kraft.
Men elektrifisering av deler av sokkelen vil ikke bare kutte utslipp, men også sikre arbeidsplasser og fortsatt produksjon, også med stadig høyere krav og avgifter. Det vil være de som produserer med lavest utslipp og til lavest kostnad som vil være mest konkurransedyktige. Derfor er tiltakene ikke bare viktig for å redusere utslipp, men også for å bevare sokkelens konkurransekraft, slik at vi kan bidra med inntekter til samfunnet langt inn i fremtiden.
Jeg tror nøkkelen ligger i dialog og samarbeid om realistiske målsettinger.
Benedicte Solaas
Spaltist
Dialog og samarbeid om realistiske målsetninger
Det er ikke bare i Brussel vi ser motstand mot klimatiltak. Også her hjemme ser vi tendenser til at motstanden vokser og at debatten blir mer polarisert, og kanskje er også det en av årsakene til at engasjementet for klimasaken faller hos de yngste.
Opinions Ung-undersøkelse for 2023 viser at klima og miljø er den enkeltsaken hvor engasjementet blant unge mellom 15 og 25 faller mest. I en mer urolig verden er det kanskje ikke så rart at det er andre saker som kommer øverst i bevisstheten til de unge. For når voksne bekymrer seg for krig, uro og økte priser, så er det heller ikke rart at det også blir de unges bekymring. Vi må likevel passe på at vi ikke mister den store majoriteten til likegyldighet eller fallende engasjement. Det har vi rett og slett ikke råd til, og vi har alle et ansvar for å motvirke det.
Vi må lytte, forstå, men også skape forståelse for næringens arbeid.
Benedicte Solaas
Spaltist
Bekymringene folk har, enten det handler om klimaendringene eller frykten for å miste arbeidsplasser, må vi som næring ta på alvor. Vi må lytte, forstå, men også skape forståelse for næringens arbeid. For klimareduksjoner går hånd i hånd med fremtidige arbeidsplasser og verdiskaping.
Jeg tror nøkkelen ligger i dialog og samarbeid om realistiske målsettinger, fulgt opp med konkrete planer og virkemidler som gjør planene mulig. Når politikken er full av store ord, krevende mål, uten konkrete tiltak og mangel på virkemidler, vil motstanden mot målene vokse og redselen for at det ikke gjøres nok øke. Vi har alle et ansvar. Vi som industri skal gjøre det vi kan for å få en faktabasert dialog om hvordan vi kan innfri målene, samtidig som vi ivaretar konkurransekraften. Men også bidra med å finne løsninger om hvordan vi kan jobbe sammen for å få produsert mer kraft, som er nødvendig for å nå klimamålene.