Rapport overrasker: Unges klimaengasjement har stagnert

Unge mellom 20 og 25 er mest bekymret

Vilde Vågsland trekker frem at det i tillegg er mulig å se markante forskjeller i engasjement og bekymringsnivå både sett til alder internt i gruppen, og sett til kjønn og geografi.

De fleste tror at planetens tilstand vil forverre seg. Bekymring, frykt og sinne er det som best beskriver hva de føler.

Vilde Vågsland
Seniorrådgiver, Opinion

Blant unge mellom 20 og 25 svarer 33 prosent at miljøvern og klima er deres hjertesaker, mens tallet blant unge mellom 15 og 19 bare er 29 prosent. De yngste ser også mer optimistisk på fremtiden, og tror i høyere grad at planetens tilstand kommer til å bedre seg de neste ti årene.

– Når man er ung er det de tingene som angår en selv, som skaper mest engasjement og som er viktigst. De mellom 20 og 25 er generelt mer bekymret, og har høyere engasjement. Når man flytter ut fra hjemmet og begynner å studere eller jobbe, åpner man perspektivene litt mer, sier Vilde Vågsland. 

Tydelige kjønnsforskjeller: – Gutter lever kanskje litt mer i nuet

Det er også tydelige kjønnsforskjeller når det gjelder klimaengasjementet til de unge: Mens 65 prosent av jentene svarer at de bekymrer seg for miljø og klima, svarer kun 42 prosent av guttene det samme.

Guttene har generelt et litt mer optimistisk syn på fremtiden enn hva jentene har, og de har mer tiltro til at planetens tilstand kommer til å bedre seg. Guttene er heller ikke like opptatt av vintage- og brukttrenden, og foretrekker å kjøpe nye ting. 

– Det vi ser overordnet, er at jenter engasjerer seg mer og bekymrer seg mer. Vi vet ikke akkurat hvorfor, men kanskje er det noe rent biologisk. Guttene lever kanskje litt mer i nuet enn jentene, sier Vågsland. 

På nesten alle bekymringspunkter i hele Ung-rapporten skårer jentene betydelig høyere enn guttene – med noen helt få unntak:

– Gutter er mer opptatt av ytringsfrihet, økt innvandring og å betale mindre skatt. Når det gjelder sistnevnte, har engasjementet aldri vært høyere enn det er blant guttene i år, forteller Vågsland. 

Gutter er mer opptatt av ytringsfrihet, økt innvandring og å betale mindre skatt.

Vilde Vågsland
Seniorrådgiver, Opinion

Hun forteller videre at gutter generelt er mer interessert i økonomi, og at de er mer risikovillige enn jenter. De investerer gjerne i krypto og aksjer, mens jentene foretrekker fondssparing og tryggere valg. Noe av dette kan antakelig også forklares av medierapporteringer om rike som flytter til Sveits, og synlige personer i sosiale medier som guttene beundrer og ser opp til, mener hun.

– Det er en tydelig trend akkurat nå. I fjor var Andrew Tate høyt på agendaen. Men snarere enn at guttene er enige i det han mener, føler de en befrielse over at noen faktisk sier det de mener. Guttene mener at samfunnet er for opptatt av hva som er politisk korrekt, forklarer Vågsland. 

Synkende tillit

Tross alders- og kjønnsforskjeller er det likevel en stor andel av de unge som bekymrer seg for klimakrisen og deres egen fremtid. Ifølge rapporten har halvparten av de unge begynt å miste tilliten til myndighetene, på grunn av måten klimakrisen håndteres på.

Den synkende tilliten gjelder ikke bare mangelen på effektive tiltak og resultater, men også selve bærekraftskommunikasjonen. Her gjelder det for politikere og myndigheter å tråkke litt forsiktig – ikke minst nå som vi står i forkant av et valg, mener Vågsland:

– Hvis noen går veldig hardt ut med litt for hårete mål, kan det virke mot sin hensikt. De unge har blitt lovet mye, som så ikke har blitt av. Mer realistiske mål kan veie tyngre for de unge velgerne, sier hun. 

Jeg tror at de unge trenger mer optimisme og håp om at deres fremtid også kan bli fin.

Vilde Vågsland
Seniorrådgiver, Opinion

Opinion-rådgiveren mener også at det er viktig å tenke på at de unge også trenger å få litt håp.

– Veldig mye er tungt og trist for generasjon Z (født 1997–2012, red.anm.). Millennials (født 1980–1996, red.anm.) er født og oppvokst i en tid der det nesten ikke har vært noen problemer, men nå har det vært veldig mye på kort tid: Pandemi, krig, inflasjon, prisøkninger… Jeg tror at de unge trenger mer optimisme og håp om at deres fremtid også kan bli fin, sier hun.

– Forventer dere at klimaengasjementet til de unge vil fortsette å synke?

– Det er vanskelig å si. Hvert år når rapporten kommer, blir vi like overrasket. Jeg tror at klimaengasjementet vil fortsette å holde seg på det nivået det er nå, men det er bare en hypotese. Plutselig kan det dukke opp noe nytt, som da Greta Thunberg-effekten kom. Det kan fort komme noen sånne, som baner ny vei eller gir de unge et nytt håp, sier Vilde Vågsland. 

Haltbrekken (SV): – Skjønner at ungdom får lyst til å gi opp

Lars Haltbrekken (SV), medlem i Stortingets energi- og miljøkomité, er alt annet enn overrasket over resultatet i Opinion-undersøkelsen. Han sier til Altinget at han han har full forståelse for at de unge blir oppgitt og mindre engasjert. 

– Så lenge det politiske flertallet fortsetter å si at kampen mot klimakrisen er den største og viktigste saken vi står oppe i, men samtidig gir et utall nye tillatelser til oljeboring, bygger nye motorveier og ikke setter i verk de tiltakene som skal til for å kutte utslippene kraftig, skjønner jeg at ungdom får lyst til å gi opp, sier han. 

Haltbrekken mener at det er på tide at de voksne slutter å dytte alt ansvar over på ungdommen, og i stedet begynner å rydde opp etter seg selv.

– Jeg er møkk lei politikere og voksne som sier det er viktig at ungdommen engasjerer seg og at de er framtiden. Klimakrisen er min generasjon, og de foregående generasjoners ansvar. Alle voksne som sier det er bra ungdom engasjerer seg bør bli møtt med et: «Hold kjeft, engasjer deg sjøl. Rydd opp etter deg sjøl. Ikke forvent at vi skal gjøre det». 

Klimakrisen er min generasjon, og de foregående generasjoners ansvar.

Lars Haltbrekken
Stortingsrepresentant (SV)

– Hva kan dere som politikere gjøre for å gjenoppbygge tilliten hos de unge?

– Den eneste måten å bygge opp tilliten på, er ved at vi som sitter på Stortinget i dag, og i landets kommunestyrer, sørger for å sette i verk de utslippskuttene som trengs. Da vil vi vise at vi tar våre egne ord om klimakrisen på alvor, sier Haltbrekken og tilføyer:

– For som et kjent slagord sier: Action speaks louder than words.