Her er de viktigste budsjettendringene for klima, energi og natur

Torsdag la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023. Altinget gir deg oversikten over de viktigste endringene på klima, energi og natur. Regjeringens forslag til nye pengebevilgninger ser du i en liste lenger ned i saken. 

Allerede tidlig torsdag morgen ble det klart at regjeringen utsetter å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2023 til 2024, og at de vil legge fram endelig forslag til skatten i høstens stortingssesjon. 

Innfører omsetningskrav for biodrivstoff i sjøfart 

For å kutte mer klimagassutslipp, foreslår regjeringen å innføre et omsetningskrav for avansert biodrivstoff til sjøfart på seks prosent i revidert nasjonalbudsjett. Det skal først gjelde fra 1. oktober 2023, fordi det er nødvendig å få på plass et nytt dokumentasjonssystem først. 

– Med dette kravet på plass har vi omsetningskrav for alle de fire transportformene: Veitrafikk, anlegg, luftfart og sjøfart. Omsetningskravene gjør det mulig å styre den samlede mengden biodrivstoff og prioritere mellom transportformene ut fra hvor vi ser at nullutslippsløsningene er lengst unna, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en pressemelding. 

Forslaget anslår å gi utslippskutt på rundt 50.000 tonn CO2 i 2023, som følge av at fossilt drivstoff erstattes av biodrivstoff. I 2024 anslås det at kravet vil redusere utslippene med om lag 160.000 tonn CO2. På sikt anslås den økte prisen på drivstoff å redusere utslippene med ytterligere 50.000 tonn CO2. 

Samtidig utvider regjeringen låneordningen for grønn skipsfart, som skal redusere klima- og miljøutslipp ved å finansiere flåtefornyelse. Ordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy har en låneramme på 470 millioner kroner i 2023. Den foreslås utvidet til å omfatte flere skipstyper, for eksempel skip til havbruksnæringen, offshoreskip og ferger. 

Mer penger til rein, mineraler og enøk 

Det kommer flere påplussinger til tiltak innen klima, energi og natur i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen gir blant annet mer til energieffektivisering, Bionova, havbunnskartlegging og bekjempelse av pukkellaks. 

Postene i listen under fordeler seg på en rekke ulike departementer. Listen er ikke utømmende. 

• Regjeringen bevilger 100 millioner kroner ekstra til støtte til energieffektivisering i kommunale boliger, i den nye ordningen gjennom Husbanken – som fra før har fått 160 millioner i 2023. I tillegg blir 500 millioner i Enova omdisponert, og skal brukes på energieffektivisering.
• Regjeringen foreslår å gi 85 millioner kroner mer til kartlegging av havbunnen i havvindområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, som ble lyst ut for tildeling i mars i år –og er de første områdene som er åpnet for havvind på norsk sokkel. Bevilgningen er økt for å dekke inn økte kostnader for grunnundersøkelsene. 
• Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til en ny, søknadsbasert strømstøtteordning for husholdningskunder med nærvarmeanlegg som baserer seg på strøm. 
• Regjeringen foreslår å øke bevilgingen til Havforskningsinstituttets forskningstokt med 46 millioner kroner. 
• For å dekke behovet for midler til investeringer i fornybar energi i landbruket foreslår regjeringen å øke støttemidlene i søknadsordningen Bionova med 40 millioner kroner, til i alt 130 millioner kroner. 
• I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 92,4 millioner kroner i belønningsmidler og tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk til Tromsø. Det er i tillegg satt av 35 millioner til en byvekstavtale i Tromsø dersom forhandlingene fører frem. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2023 å sette av ytterligere 33 millioner kroner til en byvekstavtale. 
• I statsbudsjettet for 2023 bevilget regjeringen 10 millioner kroner til kartlegging av mineralressurser. Regjeringen vil få mer fart på næringen og foreslår derfor å sette av ytterligere 20 millioner kroner til oppfølging av den kommende mineralstrategien, som ifølge regjeringen er rett rundt hjørnet. 
• Regjeringen foreslår å bruke 10 millioner kroner til å styrke kompetansen på arealforvaltning i reindriftsforvaltningen, og for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for planleggings- og utbyggingssaker. Halvparten av bevilgningen skal gå til Landbruksdirektoratet, og halvparten til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). 
• Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot pukkellaks med 10 millioner kroner. 
• Regjeringen foreslår 10 millioner kroner ekstra til skadefelling av rovdyr i revidert nasjonalbudsjett. Dette skal gi en mer effektiv gjennomføring av skadefellingsoppdrag i kommunene. 
• Regjeringen foreslår en bevilgning på 5 millioner kroner til laksetrappa i Fustavassdraget i Nordland. Midlene vil bidra til sluttføringen av det påbegynte arbeidet med trappa. 

Har løsning for Norcem, men ikke for Hafslund Celsio 

CO2-fangstprosjektet til sementfabrikken Norcem på Breivik må dekke de økte kostnadene sine selv, og forventer å ferdigstille prosjektet innen 1. mars 2025, med fare for forsinkelse. 

Til gjengjeld vil regjeringen gi Norcem et oppstartstilskudd på 150 millioner kroner. Dersom prosjektet ikke er ferdigstilt innen 1. mai 2025, vil regjeringen trekke 1 million kroner fra oppstartstilskuddet for hver dag som går. 

Når det gjelder CO2-fangstprosjektet til Hafslund Oslo Celsio for søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud er situasjonen langt mer uavklart. En betydelig overskridelse av kostnadsestimatet gjør at prosjektets framtid er usikker. 

Med mindre regjeringen og selskapet blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader. Olje- og energidepartementet har orientert selskapet om at det ikke kan forvente økte finansieringsbidrag fra staten. 

Olje- og energidepartementet er i dialog med selskapet om prosjektet. En forskyvning, slik Celsio har foreslått, vil føre til et lavere bevilgningsbehov i 2023. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsendringer som følge av dette, senest i forbindelse med nysalderingen 2023. Kostnadene Celsio pådrar for å modne prosjektet og sikre finansiering må dekkes av selskapet. 

Strømstøtten får en langt lavere prislapp for staten 

Regjeringen formaliserer også en rekke endringer i strømstøtten. 

Beregning av strømstøtten har så langt vært basert på gjennomsnittlig månedspris i det prisområdet husholdningen tilhører. I revidert budsjett foreslås det at strømstøtten fra og med september 2023 skal basere seg på spotprisen time for time i stedet for et månedssnitt, og at ordningen forlenges ut 2024. 

I forbindelse med det reviderte budsjettet foreslår regjeringen også å inkludere husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk med private strømnett i strømstønads­ordningen for husholdninger. 

Regjeringen anslår nå at strømstøtteordningen for husholdningene vil koste staten 18 milliarder kroner i 2023. Det er betydelig lavere enn anslaget de la fram i statsbudsjettet i høst, da de anslo at prislappen ville komme på 44,7 milliarder kroner. Kostnadsanslaget er usikkert. 

På grunn av lavere strømpriser foreslår regjeringen å redusere det ettårige trekket til kommuner og fylkeskommuner med ekstraordinært høye konsesjonskraftsinntekter. Trekker blir redusert fra 3 milliarder kroner til 865 millioner kroner. Denne endringen koster staten 2,1 milliarder i inntekter. 

Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til en ny, søknadsbasert strømstøtteordning for husholdningskunder med nærvarmeanlegg som baserer seg på strøm. 

– Denne støtteordningen vil sikre strømstøtte til en gruppe husholdninger som fram til nå har falt utenfor strømstøtteordningen. Det vil bidra til at det er lønnsomt å bruke nærvarme. Varmepumper i nærvarmeanlegg kan igjen bidra til betydelig energieffektivisering, sier olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding. 

Forventer store inntekter fra olje og gass 

Regjeringens anslår at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2023 ender på 1.015 milliarder kroner. Det er lavere enn inntektene i 2022, på grunn av lavere anslag på olje- og gasspriser sammenlignet med 2022. 

Historisk er det likevel svært høyt. Til sammenligning var gjennomsnittet i forrige tiår om lag 360 milliarder kroner. 

Investeringene på norsk sokkel har gått gradvis ned de siste årene, men er ventet å øke noe fram mot midten av 2020-tallet. Investeringene i petroleum i 2023 er anslått til å lande på 194 milliarder kroner, eller cirka 17 prosent av de samlede realinvesteringene i Norge.