Klimapolitikken bør ta flere værforbehold

Det ble en værhard start på året, over hele landet. Og hvis du har på følelsen at du sjelden eller aldri har opplevd lignende, så har du helt rett: Det er 20 år siden vi har fått kjenne på maken til vær som i januar 2024. Mange steder ble det en nyttig test av beredskapen. Mye tyder på at kommunepolitikerne bør ta værutsiktene for de kommende årene på stort alvor.

Ekstremvær som skader bygg og infrastruktur, og hindrer trafikken og annen kommunikasjon, vil bli vanligere i årene fremover, skal vi tro klimaforskerne. De sterke stormene vi opplevde nå, kan være påvirket av klimaendringene, og vi kan komme til å få generelt sterkere stormer i fremtiden. Det konkluderer Meteorologisk institutt etter «Ingunn». Samfunnskostnaden ved denne utviklingen er enorm, men likevel i liten grad tallfestet, som regjeringen også erkjenner i sin siste klimamelding. Et naturlig spørsmål å stille seg er: Hvor forberedt er vi egentlig på en fremtid med mer ekstremvær? Et nøkkelord er «klimarisiko».

Nok å se ut av vinduet

Klimarisiko er et for lengst etablert begrep i forskningsmiljøer og i bank- og forsikringsbransjen. Ofte er det assosiert med scenarier om hvordan situasjonen kan bli langt der fremme. Men plutselig er det nok å se ut vinduet for å få en anelse om hvilke samfunnsmessige konsekvenser det handler om.

Forsikringsselskapene melder om rekordmange innmeldte saker i forbindelse med uværet. Det dreier seg om deler av tak som har løsnet, naust som har blåst på havet, og vannskader. Så langt er det anslått rundt 3000 skader og erstatninger på rundt 200 millioner kroner på hus, bygninger og innbo i forbindelse med stormen «Ingunn», viser tall fra Norsk Naturskadepool. Nord-Norge er hardest rammet. Der førte uværet også til kansellerte fly- og båtavganger, vanskelige kjøreforhold, strømbrudd og stengte skoler og barnehager – på toppen av de materielle skadene.

Klimarisikoutvalget leverte i 2018 sin NOU med tittelen Klimarisiko og norsk økonomi. Det var finansministeren som fikk rapporten overlevert, men det er åpenbart at flere departementer burde snakke sammen når det gjelder klimarisiko. I tillegg til klima og miljø, er kommuner, næringsliv, helse og forsvar berørte områder.

Mye tyder på at norske bedrifter tar det på alvor. Både NHO og ulike konsulentselskaper tilbyr råd og hjelp med å kartlegge klimarisiko i bedriften og hva det vil ha å si for omsetningen. Også enkeltpersoner gjør en innsats. De fleste har vel fått med seg at man skal ha knekkebrød og vann i boden, slik at man kan klare seg noen dager i isolasjon hjemme uten strøm. Politisk er man mindre på ballen.

Det er et paradoks at fylkene Nordland, Troms og Finnmark både er de som er mest utsatt for klimaendringene og gjør minst for å tilpasse seg

Therese Rist
Skribent

Man kan ikke nødvendigvis vurdere klimaberedskapen ut fra en enkelthendelse som «Ingunn», men det finnes tall på hvor utsatt og hvor forberedt vi er ulike steder i landet. I en oversikt over den totale klimarisikoen for hver enkelt av landets kommuner, er det kommunene i Nord-Norge som troner øverst. Det er et paradoks at fylkene Nordland, Troms og Finnmark både er de som er mest utsatt for klimaendringene og gjør minst for å tilpasse seg, ifølge rangeringen, som er utarbeidet av NORADAPT.