Norsk energi + Kunstig intelligens = Sant

Vi kan gjøre det igjen, og få mer energi samtidig.

Da Norge reiste seg etter krigen ble det bygget hus og veier, ny industri og nye arbeidsplasser. Blant de mindre kjente suksesshistoriene, er at Norge fra femti- og sekstiårene og utover bygget et datamiljø i verdensklasse.

Ledende datanasjon

Takket være visjonære politikere og etableringen av sentrale forskningsinstitusjoner på Kjeller utenfor Lillestrøm, var Norge helt i front i datautvikling, skriver jeg i boken Helt på nett.

På Forsvarets forskningsinstitutt satt matematikere som beregnet dimensjonene når den store atomreaktoren i Halden skulle konstrueres. Norsar, et senter for overvåkning av jordskjelv og prøvesprengninger, førte til samarbeid med USA, og bidro til at Norge ble det første landet i verden etter USA på nett.

På Kjeller ble den første norske datamaskinen bygd, for å lytte etter russiske ubåter i norske farvann. Det la grunnlaget for selskapet Norsk Data, i 1986 rangert som det tredje mest lønnsomme datafirmaet i verden.

Et nytt rustningskappløp

I dag er verden preget av et nytt rustningskappløp. Nå dreier det seg om hvem som kontrollerer kunstig intelligens, og dermed kan sikre seg digitalt verdensherredømme.

Denne gangen bør Norge ha enda sterkere insentiver. Når oljealderen er på hell, er vi nødt til å bygge opp ny industri og nye arbeidsplasser.

Innen 2050 skal norsk industri være tilnærmet utslippsfri. For å oppnå dette må fossile brensler erstattes av fornybare alternativer samtidig som energieffektiviteten økes.

I Norge krangler vi om Norgespris og vindkraft på land, og den store havvindsatsingen settes på pause.

EU øker takten for sin industrisatsing med Industrial Accelerator Act. De vil bruke næringspolitikk for å bygge nye verdikjeder og styrke konkurransekraften samtidig som de kutter utslipp.

Hva om vi får til kombinasjonen? Kan vi satse på energiomstilling som gir nye industriarbeidsplasser og få utviklingen av ny digital teknologi på kjøpet?

Mangler retning

Det er ikke penger det står på, men visjoner og retning, skriver Magnus Stenroos i Natur og ungdom. I Norge krangler vi om Norgespris og vindkraft på land, og den store havvindsatsingen settes på pause. Det skjer samtidig som verden står midt i den største energirevolusjonen siden den industrielle revolusjon, som gjør fornybare energikilder som sol, vind og vann lønnsomme i et tempo få hadde trodd var mulig.

Vi trenger visjonene og de langsiktige satsingene som ga oss de store industrisatsingene etter krigen. Mulighetene er store, og her er tre eksempler på hva som allerede er i gang:

1. Fornye norsk vannkraft kombinert med smarte nett

Etter krigen ble vannkraftverk bygget ut for å skaffe billig kraft til den nye industrien. Norsk vannkraft skal nå oppgraderes, vedlikeholdes og fornyes, og Statkraft har planer om å investere 80 milliarder i Norge de neste ti årene. Statnett bruker dataanalyse og KI-modeller for å balansere kraftsystemet i sanntid. Agder Energi optimaliserer vannkraftproduksjon med værdata og modeller. I tillegg kan kunstig intelligens brukes til å smart styring av strømforbruk og lokal fleksibilitet i nettet, slik Elvia (tidl. Hafslund Nett) og energiselskapet Lyse tester ut.

2. Redusere energibruk (energieffektivisering)

Kunstig intelligens kan styre oppvarming, ventilasjon og belysning automatisk basert på bruksmønster og værdata. Det gir mindre energisløsing og lavere kostnader. Også i fabrikkene kan kunstig intelligens bidra til å spare energi, for eksempel avdekke energitap fra slitte maskiner.

3. Øke andelen fornybar energiproduksjon

Kunstig intelligens er god på prognoser, og kan for eksempel optimalisere og styre produksjonen av sol- og vindkraft. Bedre værprediksjoner gir mer effektiv drift av kraftverk. Bruk av kunstig intelligens kan dermed øke andelen fornybar energi i energimiksen. Statkraft bruker allerede avanserte prognosemodeller for vannkraft, vind og sol. For flytende havvind på Equinors anlegg Hywind Tampen brukes avansert styring og prediksjon av vindforhold.

Dette er vel og bra, men det må satses tyngre.

Vi trenger visjonene og de langsiktige satsingene som ga oss de store industrisatsingene etter krigen. 

Nylig ble KI-Norge opprettet for å styre innføringen av kunstig intelligens i offentlig sektor. Hans Christian Holte bør la seg inspirere av industrisatsingene etter krigen. Ved å satse på norsk industri ble det velstand og arbeidsplasser, ikke minst lokalt. Ny teknologi og ny kompetanse kom som en «bieffekt»: det var beregninger som måtte gjøres, til det trengtes det datakraft, programmer og datamaskiner- og vips var Norge helt i front på utviklingen av internett og datamaskiner. Mye av dette skjedde i offentlig regi, men skapte private bedrifter- og et kompetansemiljø for digital utvikling som fortsatt er i verdensklasse.

God teknologiutvikling har alltid skjedd som svar på konkrete problemer. Skal Norge lykkes med utvikling av kunstig intelligens, må også det skje som problemløsning. Utviklingen må svare på de utfordringene Norge er nødt til å løse. Mer energi og mer nett står høyt på lista.