Ti klimaråd for en styrket klimapolitikk

Kompenser økte CO2-avgifter på andre måter enn redusert veibruksavgift

Det har vært en tradisjon i norsk politikk å motvirke økt CO2-avgift ved å redusere veibruksavgiftene på bensin og diesel.

Selv før dieselbrølet i mars i år var de samlede avgiftene på bensin og diesel omtrent uendret siden 2015. Dette gjør det vanskeligere å nå Norges klimamål. En bedre måte å kompensere på er å tilbakeføre økte avgiftsinntekter med likt beløp til alle («klimabonus»).

Øremerking av avgiftsinntekter er i utgangspunktet uheldig, men det kan bidra til å øke legitimiteten til klimapolitikken.

Det er bra at myndighetene gir klare signaler om hva det vil koste å slippe ut klimagasser i framtida, men enda bedre om signalene kommer enda litt før

Ikke fjern CO2-avgift for kvotepliktige sektorer

I statsbudsjettet for i år ble CO2-avgiften for innenriks luftfart fjernet, og regjeringen vurderer også å fjerne CO2-avgiften for olje og gass.

Felles for disse to er at de også er omfattet av EUs kvotesystem. Snart kommer et nytt kvotesystem («ETS2»), som blant annet omfatter veitransport, og da spørs det om regjeringen vil fortsette med å fjerne CO2-avgift der det er kvoteplikt.

I så fall blir den norske CO2-avgiften nærmest irrelevant. En bedre tilnærming er å beholde CO2-avgift i kvotepliktige sektorer som sørger for at samlet CO2-pris er lik den generelle avgiften på klimagassutslipp.

Innfør støtteprogram for grønn omstilling i industrien

Noen av de mest utfordrende utslippskuttene vi står overfor vil være i industrien.

Det skyldes dels at det er behov for teknologiske løsninger som i dag er relativt dyre og umodne, og dels at store deler av industrien konkurrerer med bedrifter i andre land. Dette taler for at CO2-prisen alene ikke er nok til å realisere utslippskutt i et tempo som er forenlig med langsiktige klimamål.

En klimapolitikk som er kostnadseffektiv på lang sikt krever noe mer enn en politikk som gir billigst mulige kutt på kort sikt. Enovas ferske satsing på karbonfangst er et godt eksempel.

Øremerking av avgiftsinntekter er i utgangspunktet uheldig, men det kan bidra til å øke legitimiteten til klimapolitikken

Øk avgiftene på kjøp av fossile varebiler, lastebiler og maskiner

Overgangen fra fossil- til elbiler i veitrafikken har vært drevet av en kombinasjon av høye avgifter på fossilbiler og betydelige avgiftsfritak for elbiler.

For resten av veitrafikken skjer overgangen saktere, og det samme gjelder anleggsmaskiner og andre motorredskaper.

Enova gir støtte til el-lastebiler og utslippsfrie anleggsmaskiner, men dette bør suppleres med høyere avgifter på kjøp av fossile transportmidler og maskiner slik at den grønne omstillingen går raskt nok.

Gjennomfør en skatteveksling for sunnere og klimavennlig kosthold

Det er flere gode grunner til å vri kostholdet bort fra (rødt) kjøtt og over mot mer frukt og grønt. Det vil gi både en helsegevinst og en klimagevinst.

Myndighetene skal ikke bestemme kostholdet til vanlige folk, men den kan gi gode insentiver ved hjelp av avgiftssystemet. Kjøttproduksjon (særlig storfe) innebærer høye utslipp, men hvis norsk produksjon erstattes av import, er det til liten hjelp.

Det mest effektive er derfor å påvirke forbruket ved å gjøre det dyrere å kjøpe (særlig rødt) kjøtt, samtidig som jordbruksstøtten vris i klimavennlig retning.

En klimapolitikk som er kostnadseffektiv på lang sikt krever noe mer enn en politikk som gir billigst mulige kutt på kort sikt

Innfør produksjonsavgift på oljeutvinning

Norsk oljeutvinning er ikke bra for klimaet, slik noen av og til gir inntrykk av.

Tvert imot tilsier forskning at redusert produksjon av olje vil gi lavere globale CO2-utslipp. Det er heller ikke fare for at en forsert utfasing av norsk oljeutvinning vil ha særlig påvirkning på norsk framtidig velferd, slik mange tror (inkludert sentrale politikere).

Gjenværende oljereserver står for en liten andel av Norges nasjonalformue. En produksjonsavgift på olje vil være en kostnadseffektiv måte å redusere oljeproduksjonen på, og kan være fornuftig fra et globalt klimaperspektiv.

Innfør klimaavgift på flyfrakt

Frakt av varer til og fra land utenfor EØS, enten det er billige Temu-varer fra Kina eller fersk laks til Japan, er ikke omfattet av noen klimagassavgift.

Fra neste år vil det bli krav om å kjøpe utslippskreditter via den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart ICAO (CORSIA), men prisen på slike kreditter er en brøkdel av den norske CO2-avgiften og kravet vil kun gjelde for trafikkveksten.

I Norge har vi en flypassasjeravgift som er høyest for flyvninger til/fra land utenfor Europa. Utslipp fra flyfrakt er like skadelige som andre utslipp, og det er derfor på tide at disse utslippene også er omfattet av en høy nok avgift.

Norsk oljeutvinning er ikke bra for klimaet, slik noen av og til gir inntrykk av

Øk klimainvesteringer i utviklingsland

Utslippskutt i Norge er viktig, men det er også viktig å bidra til utslippskutt i andre land, ikke minst utviklingsland.

Å stimulere veksten i fornybar energi i slike land er en vinn-vinn strategi, ved at det både bidrar til nødvendig økonomisk utvikling og begrenser økningen i utslipp av CO2.

Norge er involvert i dette gjennom Klimainvesteringsfondet, som kan vise til gode resultater. Det er derfor gode grunner for å skalere opp innsatsen gjennom dette fondet, slik også andre økonomer har tatt til orde for.

Opprett et uavhengig klimaråd

Klimaråd 2026 ble opprettet i mangel av et offentlig men uavhengig klimaråd, slik de har i både Sverige, Danmark og Storbritannia. Spesielt i de to sistnevnte landene spiller rådene en viktig rolle i den offentlige klimadebatten. Et slikt klimaråd kan gi råd om innretningen av klimapolitikken og være en offisiell vaktbikkje, og på den måten bidra til å styrke og forbedre norsk klimapolitikk.

Norge skal ifølge Klimaloven bli et lavutslippssamfunn i 2050. For å nå dette målet på en god måte, må natur- og energihensyn også spille inn. Rapporten vår har derfor også mange anbefalinger knyttet til dette. Den er herved anbefalt for de som er genuint opptatt av klimaproblemet.