Debatt

Slik kan Montreal bli et vendepunkt for naturen

Vi står midt i en alvorlig naturkrise. Verdens land samles i Montreal nå for å enes om en ny global naturavtale. Å mislykkes er ikke et alternativ – tiden er i ferd med å renne ut.

Naturtoppmøtet COP15 i Montreal varer fra 7. desember til 19. desember. Målet er å lande en ny global naturavtale.
Naturtoppmøtet COP15 i Montreal varer fra 7. desember til 19. desember. Målet er å lande en ny global naturavtale.Foto: REUTERS / Christinne Muschi
Kathrine Sund-Henriksen
Tørris Jæger
Truls Gulowsen
Karoline Andaur
Christian Steel
Elise Åsnes
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Naturen forsvinner

Det internasjonale naturpanelet har slått tydelig fast at menneskelig aktivitet har ført til omfattende endringer i naturen over hele verden, med et enormt tap av naturmangfold som konsekvens. Én million arter står i fare for å utryddes, og over tre milliarder mennesker lider allerede på grunn av tap av natur. Naturtap har blitt en like stor trussel for framtiden vår som klimaendringene. FNs klimapanel har også understreket at hvis vi skal løse klimakrisa, må vi ta bedre vare på naturen.

For to år siden gikk FNs forrige naturavtale ut, og på grunn av pandemien har forhandlingene om den nye blitt utsatt. I mellomtiden har naturkrisa eskalert. Derfor er det avgjørende at naturtoppmøtet i Montreal gir oss en sterk avtale som forplikter verdens land til å ta ambisiøse grep for å redde naturen. Det er selve livsgrunnlaget vårt som står på spill.

Skal naturavtalen bli vendepunktet verden trenger, må disse tiltakene være på plass:

  • Minst 30 prosent vern

En av hovedårsaken til den akutte naturkrisa vi står midt i er ødeleggelse av naturområder. Hvis vi skal snu utviklingen, må vi redusere fotavtrykket vårt og bevare minst 30 prosent av verdens natur innen 2030.

Samtidig vil et 30-prosentmål bli en game changer kun hvis vi bevarer områder som er representative for naturmangfoldet verden over. Dette betyr at vi også må verne områder som det koster å verne, og ikke bare de naturtypene som er lite interessante for bruk. Beskyttelse av sammenhengende økosystemer og sjelden natur – som store tropiske regnskoger, ålegrasenger og korallrev – er en nøkkel til å stoppe naturkrisa.

  • Vi må sikre menneskerettighetene

Menneskerettighetene er uløselig knyttet til bevaring av natur. Dette viser FNs anerkjennelse av retten til et levelig miljø som en universell rettighet. En betydelig andel av verdens naturmangfold er å finne i urfolksområder. Urfolk, gjennom sin kunnskap og tradisjonell bruk, er blant de mest effektive beskytterne av naturen.

Samtidig er miljøforkjemperne, mange av dem urfolk, særlig utsatt for trakassering, forfølgelse og drap. Å forsvare naturen er i dag noe av det farligste man kan gjøre. Menneskerettigheter og urfolks rettigheter er derfor helt sentrale bærebjelker i en sterk naturavtale. De som står i front i kampen for naturen vi alle lever av, både trenger og må få beskyttelse.

  • Mer penger til naturen

Skal naturavtalen bli noe mer enn en papirtiger, må verdens land forplikte seg til å faktisk gjennomføre tiltakene. På samme måte som i klimaforhandlingene, ser vi også her at mange utviklingsland krever finansiering for å kunne forplikte seg. Det trengs rett og slett mer penger i potten, både for å olje forhandlingsmaskineriet og for å gjennomføre tiltakene som skal stanse naturkrisa.

Norge og andre rike land har et spesielt ansvar på grunn av vårt høye forbruk og store økologiske fotavtrykk. Vi forventer at Norge vil være en ambisiøs naturforkjemper i forhandlingene. Det innebærer bidrag til finansiering av gjennomføring av tiltakene i fattige land. På lang sikt er dette en investering som gir høy økonomisk avkastning og reduserer massive fremtidige kostnader som følge av tap av naturmangfold.

En sterk og ambisiøs naturavtale må også bidra til at ødeleggelse av natur slutter å være lønnsomt og at alle land vrir egne økonomier i en naturvennlig retning. Den kanadiske statsministeren Justin Trudeau lovte allerede 350 millioner dollar til arbeidet for naturmangfold. Dette gir håp for at andre land vil følge i samme spor.

Ikke for sent

Til tross for utfordringene vi står overfor er det ikke for sent å redde naturen. Men vi må handle nå. Den 19. desember skal den nye naturavtalen vedtas. Vi håper at avtalen blir vendepunktet vi trenger for at menneskeheten skal leve i harmoni med naturen innen 2050.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00