Debatt

Arnt Steffensen: Kjære politikere! Slutt å snakke om eldremat

Ordet eldremat, det kan vi kutte ut nå, mener leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, Arnt Steffensen. «Det er ikke et slemt eller stygt ord, men det gir inntrykk av at det noe galt med maten, at den er mindreverdig, nærmest noe som burde utstyres med varseltrekant», skriver han.

Det er ikke en egen type mat på sykehjemmet, skriver Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta. Brødskivene er som brødskiver flest. Det er den samme melken og kaffen som man kjøper på butikken.
Det er ikke en egen type mat på sykehjemmet, skriver Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta. Brødskivene er som brødskiver flest. Det er den samme melken og kaffen som man kjøper på butikken.Foto: Heiko Junge / NTB
Arnt Steffensen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Altså, misforstå meg rett. Når vi straks går inn i valgkampen, snakk gjerne om kvaliteten på måltidene i eldreomsorgen, lokalt kjøkken vs. sentralkjøkken, problemet med underernæring, lokalmat og innkjøpsavtaler, for ikke å snakke om årets nykommer, temaet kostråd & kjøtt. Det er aldeles nydelig hvis dere snakker om alt dette.

Men ordet eldremat, det kan vi kutte ut nå.

Det er noe med språk, og akkurat dette ordet gir uheldige assosiasjoner. 

For all del, det er jo betydelig lettere enn å si «tilrettelagte måltider som serveres på sykehjem og til eldre hjemmeboende». Alle skjønner hva som menes, og jeg har brukt begrepet selv.

Men det er noe med språk, og akkurat dette ordet gir uheldige assosiasjoner. Det er ikke et slemt eller stygt ord, men det gir inntrykk av at det noe galt med maten, at den er mindreverdig, nærmest noe som burde utstyres med varseltrekant.

Ikke en egen type mat på sykehjemmet

Men det er ikke en egen type mat på sykehjemmet. Den skiller seg ikke så mye fra den maten de fleste har spist gjennom et langt liv.

Den skiller seg ikke så mye fra den maten de fleste har spist gjennom et langt liv.

For dette er helt vanlig hverdagsmat. Litt mer forseggjort i helgene, ved høytider og festlige anledninger. Akkurat som man pleier å ha det hjemme. Brødskivene er som brødskiver flest. Det er den samme melken og kaffen som man kjøper på butikken. Kjøttkakene smaker akkurat som vanlige kjøttkaker, fordi de er nettopp det.

Noen ganger må maten tilpasses den enkelte. Noen har allergier som gjør at man ikke tåler melk, nøtter, skalldyr osv. Noen er underernærte og trenger såkalt næringstett kost, som kan være egg, ekstra smør på brødskiva, mer fløte i sausen. Noen har så dårlige tenner at de ikke klarer å tygge, da trenger de purékost, ofte kalt «most mat».

Vi har alle sett bilder på Facebook

Mat som er tilpasset på denne måten kalles spesialkost. Jeg må innrømme at det kanskje ikke er det mest elegante faguttrykket kokkeyrket har fremskaffet, det høres ut som maten er fremstilt i et laboratorium. Men den er ikke det, det er fremdeles helt vanlig mat.

Bilder lyver ikke, og viser at noe har sviktet på veien fra kjøkken til avdeling.

«Jammen, jeg har sett bilder på Facebook!» Det har vi alle. Bilder lyver ikke, og viser at noe har sviktet på veien fra kjøkken til avdeling. Noen ganger handler det om dårlig organisering, andre ganger om manglende kompetanse, eller at rutiner ikke er fulgt. Slikt må tas tak i. Men det er ikke nødvendigvis noe galt med råvarene. For det er helt vanlige råvarer.

Så ja, det er mye å snakke om når det gjelder måltidene i eldreomsorgen. Men selve ordet eldremat, det kan vi godt hive i matavfallet. Det handler om respekt for maten, respekt for ernæringskokkene, og fremfor alt respekt for de som skal spise maten, de eldre.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00