Kommentar av 
Hilmar Rommetvedt

Det politiske paradokset – folk vil ha Raymond Johansen som byrådsleder, men vil stemme på Høyre

Når man spør om hvilket parti velgerne vil stemme på, får man ett svar. Når man spør om partienes kandidater til toppvervet, snus det hele paradoksalt nok på hodet. Hvordan i all verden kan dette ha seg? Det spør forsker Hilmar Rommetvedt, ved forskningsinstituttet Norce.

Det er et politisk paradoks at velgerne foretrekker Raymond Johanansen (Ap) som byrådsleder, men sier de vil stemme på Høyre, skriver Hilmar Rommetvedt, som har sett på utviklingen av personfokus vs saksfokus ved valgkamper. 
Det er et politisk paradoks at velgerne foretrekker Raymond Johanansen (Ap) som byrådsleder, men sier de vil stemme på Høyre, skriver Hilmar Rommetvedt, som har sett på utviklingen av personfokus vs saksfokus ved valgkamper. Foto: Javad Parsa / Stian Lysberg Solum / NTB
Hilmar Rommetvedt
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Oslo-velgerne vil ha Arbeiderpartiets Raymond Johansen som byrådsleder, men de vil stemme på Høyre. I Stavanger vil de ha Arbeiderpartiets Kari Nessa Nordtun til ordfører, men også der vil de stemme på Høyre. De vil med andre ord stemme på Høyre i både Oslo og Stavanger, men de vil ikke ha Oslo Høyres Eirik Lae Solberg som byrådsleder eller Stavanger Høyres Sissel Knutsen Hegdal som ordfører.

Når man spør om hvilket parti velgerne vil stemme på, får man ett svar. Når man spør om partienes kandidater til toppvervet, snus det hele paradoksalt nok på hodet. Hvordan i all verden kan dette ha seg?

Medie-oppmerksomhet 

Før vi antyder et svar, bør vi imidlertid være mer presise. Det er nemlig ulike oppfatninger blant velgerne i de to byene. Figur 1 viser de tallene som ble presentert av NRK for Oslo i mai, og av Stavanger Aftenblad for Stavanger i mars i år.

Foto: Hilmar Rommetvedt/grafikk

Vi ser her at Arbeiderpartiets oppslutning bare er om lag halvparten så stor som den oppslutningen henholdsvis byrådslederen i Oslo og ordføreren i Stavanger får. Partiet Høyre får dobbelt så stor oppslutning som partiets byrådslederkandidat i Oslo. Forskjellen er mindre i Stavanger, men også her får partiet Høyre betydelig større oppslutning enn ordførerkandidaten.

Partienes ledende personer får stor oppmerksomhet i mediene, og partiene markedsfører seg med bilder av de fremste politikerne. Med en slik personfokusering fra medienes og partienes side kan det være nærliggende å tro at velgerne legger mest vekt på partienes ledere og kandidater når de skal avgjøre hvilket parti de skal stemme på. En rekke undersøkelser tyder imidlertid på at dette for de fleste velgernes vedkommende ikke er tilfellet.

Leder er ikke lenger like viktig

Ved en rekke anledninger har ulike meningsmålingsinstitutter stilt følgende spørsmål til velgerne:

Hva er det som betyr mest når du skal avgjøre hvilket parti du skal stemme på ved X-valg?

Er det generell tillit til partiene, er det partienes standpunkter i bestemte saker, eller er det tillit til partienes kandidater og ledere som betyr mest?

Spørsmålet er blitt stilt med henvisning til så vel stortingsvalg som fylkestingsvalg og kommunevalg. Figur 2 viser svarfordelingen for spørsmålet om kommunevalg.[1]

Foto: Hilmar Rommetvedt/grafikk

Vi ser her at det har skjedd en betydelig endring over tid. I 1991 var det flest av de spurte, 40 prosent, som sa at partienes kandidater og ledere var viktigst når de skulle avgjøre hvilket parti de skulle stemme på. 37 prosent svarte partienes standpunkter i bestemte saker. I 2021 var dette snudd om. 54 prosent svarte at saksstandpunktene var viktigst, mens 28 prosent sa det samme om kandidatene og lederne. Bare 13 prosent i 1991 og 15 prosent i 2021 la mest vekt på generell tillit til partiene.  

Samme utvikling i fylkene

Her er vi sannsynligvis inne på noe av svaret på det innledende spørsmålet. Velgerne legger mindre vekt på personene og mer vekt på sakene når de skal bestemme seg for hvilket parti de skal stemme på. En sittende byrådsleder eller ordfører som har gjort en god jobb, kan få langt større oppslutning enn vedkommendes eget parti. Mange velgere ser ut til å ønske seg en annen politikk, enn den partiet til favorittkandidaten vil føre.

Foto: Hilmar Rommetvedt/grafikk

Figur 3 viser svarfordelingen ved spørsmål om fylkestingsvalg. Her ser vi en lignende utvikling som for kommunevalg. Partienes standpunkter i bestemte saker var viktigst for 45 prosent av de spurte i 1991, mot 59 prosent i 2021. I 1991 la 26 prosent mest vekt på partienes kandidater og ledere, mot 18 prosent i 2021. Vi ser også at den generelle tilliten til partiene var viktigst for 29 prosent av de spurte i 2003 og 2011, men i 2021 var denne andelen sunket til 19 prosent.

Særlig i de første undersøkelsene var det en betydelig større andel som svarte vet ikke ved fylkestingsvalg, enn ved kommunevalg. Dette har sannsynligvis sammenheng med at medienes dekning av fylkespolitikken er dårligere enn dekningen av kommunepolitikken. Mange velgere har forholdsvis liten kjennskap til fylkespolitikken.

Kjenner kommunepolitikeren personlig

Når partienes kandidater og ledere tillegges større vekt ved kommunevalg enn ved fylkestingsvalg, har dette trolig sammenheng med at velgerne har bedre kjennskap til kommunepolitikerne, enn til fylkespolitikerne. Mange velgere kjenner noen av politikerne i egen kommune personlig. Det er nok i mindre grad tilfellet med fylkestingspolitikere som ofte kommer fra andre kommuner enn velgerens hjemkommune. 

Undersøkelsene viser imidlertid det motsatte. Det er standpunktene i de politiske sakene som har fått større betydning, dels på bekostning av kandidatene, men dels også på bekostning av den generelle tilliten til partiene.

Hilmar Rommetvedt
Forsker, Norce

Den utviklingen vi har sett over tid, kan virke paradoksal. Man får ofte inntrykk av at personfokuseringen i mediene har økt over tid. Da er det nærliggende å tro at velgerne ville legge stadig større vekt på partienes kandidater og ledere. Undersøkelsene viser imidlertid det motsatte. Det er standpunktene i de politiske sakene som har fått større betydning, dels på bekostning av kandidatene, men dels også på bekostning av den generelle tilliten til partiene.

Det er uklart hva som er årsakene til dette, men det kan ha sammenheng med at velgerne er blitt mer «troløse» og skifter parti etter hvilke saker som kommer opp på den politiske dagsordenen. Dette gjelder ikke bare fra ett valg til et annet, men ofte også mellom valgene. De månedlige meningsmålingene kan vise store svingninger i partienes velgeroppslutning.

 ---


[1] Spørsmålet ble første gang stilt av MMI i forbindelse med en undersøkelse av lokalvalgene i 1991, se J.P. Gitlesen og H. Rommetvedt (1994): Lokalvalg i møtet mellom riks- og lokalpolitikk. Oslo: Kommuneforlaget. Resultatene for de tre siste årene er fra Norsk Monitor.

Omtalte personer

Hilmar Rommetvedt

Forsker I, Norwegian Research Centre (Norce)
Cand. polit. i statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 1980), Dr. polit. i administrasjon og organisasjonsvitenskap (Universitetet i Bergen, 1992)

Raymond Johansen

Generalsekretær, Norsk folkehjelp
Rørlegger (Sogn Videregående skole, Oslo, 1983)

Eirik Lae Solberg

Byrådsleder (H), Oslo
M.phil Europastudier (University of Cambridge, 1997), bachelor i økonomi (The London School of Economics and Political Science, 1996)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00