Kan Høyre komme sterkere tilbake ved høstens valg?

Det så ut til at stortingsvalget 2025 for lengst var avgjort. Jonas Gahr Støres Ap/Sp-regjering hadde store problemer og sentrum-høyre-partiene ledet klart på meningsmålingene. Men så ble nesten alt snudd opp-ned i begynnelsen av februar da Senterpartiet gikk ut av regjeringen mens jokeren Jens Stoltenberg kom inn.

Høyre, som ble Norges største parti ved lokalvalgene i 2023 og som lenge var størst på stortingsmålingene, sliter i motvind. Tilbakegangen begynte lenge før omdannelsen av Støre-regjeringen.

Figuren viser utviklingen i Høyres gjennomsnittlige oppslutning på meningsmålingene de siste månedene før stortingsvalgene. For mars i år er det snittet av seks målinger som er lagt til grunn.

Siden februar 2024 har Høyre hatt et velgertap på ni prosentpoeng, fra 27,7 prosent i februar i fjor til 18,7 prosent nå i mars. Fortsetter det slik, kan høstens valg ende med katastrofe for Erna Solberg og hennes parti. Det er mange velgere i bevegelse og mye kan skje i disse turbulente tider, men Høyre har hatt en viss tendens til å komme for tidlig i form.

Verst var det i 2001. Etter å ha vært nede på 13-tallet i september-oktober 2000, steg Høyres oppslutning til 29,4 prosent i juni-august 2001. Det hele så svært lovende ut, men så sa det stopp. Ved valget i september falt oppslutningen til 21,2 prosent. Etter harde forhandlinger ble det Kjell Magne Bondevik som kunne danne sin andre regjering, bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre.

Lederskifte ga ikke regjeringsmakt

I 2004 overtok Erna Solberg som partileder etter Jan Petersen. Høyres oppslutning lå lenge på 16-18 prosent. I august 2005 sa 16,9 prosent av de spurte at de ville stemme på Høyre, men ved valget i september ble det bare 14,1 prosent av stemmene. Jens Stoltenberg kunne danne sin andre regjering, denne gang bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Året før det neste valget ble Høyres oppslutning målt til vel 17 prosent i flere måneder før den sank til vel 13 prosent våren 2009. Denne gangen gikk det bedre i valgkampinnspurten. Høyres oppslutning steg fra 13,5 prosent i juni til 17,2 prosent ved valget i september. Det var imidlertid ikke nok til å erobre regjeringsmakten.