Helge Orten
 svarer 
Trygve Slagsvold Vedum

Hvilket nivå av utvidet kontroll bør Skatteetaten ha over tid, og hvordan påvirker ny teknologi og metoder behovet for tradisjonell kontroll?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2242 (2023-2024)

Hvilket nivå av utvidet kontroll bør Skatteetaten ha over tid, og hvordan påvirker ny teknologi og metoder behovet for tradisjonell kontroll?
Det vises til sak i NRK 5. juni i år, hvor blant annet skattedirektøren uttaler at kontrollnivået er blitt for lavt.

Svar fra mandag 17. juni 2024

Skatteetatens samfunnsoppdrag er å sikre et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet. De skatte- og opplysningspliktige skal følge skatte- og avgiftsreglene, og Skatteetaten skal bidra til at denne plikten etterleves.

Da denne regjeringen tok over var det allerede beskrevet at Skatteetaten stod i en krevende situasjon med tøffe prioriteringer. Dette var noe som bekymret meg. I tilleggsnummeret for 2022-budsjettet redegjorde vi for at Skatteetatens foreslåtte ramme ikke var tilstrekkelig for å løse etatens kjerneoppgaver på en tilfredsstillende måte. Vi mente da at det var behov for å styrke Skatteetaten med økte bevilgninger. Regjeringen foreslo derfor å øke Skatteetatens driftsbevilgning med 125 mill. kroner. Budsjettavtalen med SV innebar at Skatteetatens driftsbevilgning over kap. 1618 post 01 ble styrket med 115 mill. kroner. Dette gjorde vi for å bedre Skatteetatens mulighet til å løse sine kjerneoppgaver, herunder kontrollvirksomheten.

Skatteetaten arbeider etter OECDs etterlevelsesmetodikk. Metodikken er risikobasert, og årsaksanalyser og adferdskunnskap legger grunnlag for tiltak for økt etterlevelse. Ulike virkemidler som skal øke etterlevelsen, blir sett i sammenheng. Innsats i forkant, for eksempel ved å tilrettelegge for gode digitale tjenester, forenklinger, regelverks¬endringer, informasjonstiltak og god veiledning, vil kunne hindre at feil oppstår og kan være ressurseffektive virkemidler for å øke etterlevelsen. Kontroll er derfor et av flere virkemidler som Skatteetaten benytter for økt etterlevelse. Kontroll er et avgjørende virkemiddel for å avdekke uriktige og manglende opplysninger og for å bygge tillit i samfunnet.

Digitalisering er også et svært viktig virkemiddel for etterlevelse. Økt grad av digitalisering gir blant annet bedre kvalitet og resultater for etaten, men også forenklinger og effektivisering for næringslivet og personlige skattytere. Skatteetaten har de siste årene gjennomført flere store utviklingsprosjekter som bidrar til økt etterlevelse. De nye systemene for skattemeldingene for formues- og inntektsskatt og merverdiavgift har digitale veiledningsskjemaer som gjør det enklere for de skattepliktige å gjøre rett. I tillegg er det i mye større grad enn tidligere innarbeidet automatiske maskinelle kontroller i løsningene. Selv om denne type kontroller ikke er like synlige for skattyter som tradisjonelle kontroller, gir de stor effekt. De digitale løsningene gir dermed vesentlig bedre kvalitet og dermed riktigere fastsettelse av skatten enn tidligere. Såkalt «dulting» er et eksempel på hvordan de nye digitale løsningene gir bedre etterlevelse. En gjennomgang Skatteetaten gjorde i forbindelse med inntektsåret 2021 viste at dulting har bidratt til at om lag 290 000 skattepliktige leverte en mer fullstendig og korrekt skattemelding. Digitalisering har også gitt større muligheter for maskinell kontroll og bedre grunnlagsdata gjør at utvidede kontroller kan gjennomføres mer målrettet og effektivt. Dette vil kunne redusere behovet for utvidet kontroll på enkelte områder.

Skatteetaten skal arbeide systematisk for at kontrollnivået skal være tilstrekkelig høyt og at kontroller blir gjennomført på en planmessig og helhetlig måte, basert på gode risikovurderinger. Videre er det er klart prinsipp i Finansdepartementets styring av Skatteetaten at etaten selv skal få prioritere på hvilke områder kontrollinnsatsen skal settes inn og på hvilket nivå. Kontrollarbeidet er basert på etatens vurderinger av risiko og vesentlighet til enhver tid. Hvilke områder som gis prioritet, og hvilke virkemidler som benyttes, vil derfor kunne variere over tid. Skatteetaten må til enhver tid vekte kontrollnivået opp mot andre aktiviteter som kan bedre etterlevelsen.

Skattedirektøren har selv uttalt at kontrollnivået på enkelte områder er blitt for lavt. Jeg deler den oppfatningen. Skatteetaten har iverksatt tiltak for å øke kontrollnivået.

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024