Er narkoflodhester mer nyhetsverdige enn mennesker?

Valgtid er voldstid i Colombia. Den 31. mai finner den første runden i det colombianske presidentvalget sted. Dissidentgrupper fra tidligere FARC-strukturer og andre væpnede aktører har gjennomført flere titalls angrep i forkant av presidentvalget. Det som gjør situasjonen særlig alvorlig, er at angrepene ikke bare har vært rettet mot politi og militære, slik man er vant til, men i noen tilfeller også mot sivile. I ett enkelt bombeangrep på en buss i Cauca-provinsen ble 20 mennesker drept og 36 såret.
Dette markerer et brudd med et tidligere mønster, noe som har skapt stor uro i Colombia. Man skulle kanskje tro at en så alvorlig utvikling var verdt norske mediers oppmerksomhet? Slik er det ikke. Dekningen av voldsbølgen har vært sporadisk og i sum nokså beskjeden.
Samtidig har en helt annen Colombia-sak dominert i både tradisjonelle- og sosiale medier: De såkalte «Pablo Escobar-flodhestene». Da colombianske myndigheter signaliserte at deler av bestanden måtte avlives av hensyn til økosystemet og lokal sikkerhet, utløste det massiv internasjonal interesse, i høyeste grad også her i Norge. Alle de største, og mange mindre, norske medier har omtalt flodhestene. Siste vendepunkt i saken, at en indisk forretningsmann nå har tilbudt å finansiere flytting og omplassering av rundt 80 dyr, ga igjen bred dekning i norske medier.
Det er ikke noe galt i det i seg selv. Problemet oppstår når denne typen kuriosa får uforholdsmessig stor plass, uten at den brukes som inngang til å belyse den langt mer alvorlige samfunnssituasjonen i landet saken handler om. Sett utenfra kan det fremstå som om norske medier finner Colombias flodhester mer nyhetsverdige enn Colombias mennesker.
Journalistisk potensial utnyttes ikke
Lette eller kuriøse saker har sin plass, særlig i en tid med mye bekymring og usikkerhet, men i dette tilfellet er kontrasten i dekningen slående. Mens sivile colombianere blir drept før valget, og den skjøre freden utfordres på alvorlige måter, er det de eksotiske dyrene en narkobaron har etterlatt seg som vies nesten all oppmerksomhet.
Pressen liker å minne om sitt samfunnsoppdrag. Et sentralt element i dette oppdraget er å gi publikum innsikt i hvordan makt, vold og politikk former livene til mennesker, også utenfor Norges grenser. Da er det verdt å spørre om prioriteringene i utenriksdekningen noen ganger glipper?
Selv flodhestsaken handler i realiteten om Colombia som stat.
Ingrid Rosendorf Joys
Generalsekretær, Caritas Norge
For selv flodhestsaken handler i realiteten om Colombia som stat: Om svak institusjonell kapasitet, om ettervirkningene av narkovoldens æra, om forvaltning, fattigdom, korrupsjon og manglende kontroll.
Her ligger det et journalistisk potensial som ikke utnyttes. Når man først velger å dekke flodhestene – kunne man da ikke samtidig minne leserne om at landet står i en ny sikkerhetskrise? Kan man ikke bruke oppmerksomheten til å rette søkelyset mot valgvolden, mot siviles økende utsatthet, mot den uavsluttede fredsprosessen?
Viktig å benytte anledningen
Jeg har ikke lyst til å refse aviser for å skrive om «narkoflodhester». Norske redaksjoner har begrensede ressurser og det er stor konkurranse om lesernes oppmerksomhet. Men nettopp derfor er det viktig å benytte anledningen flodhestinteressen byr på til å opplyse om krisen landet gjennomgår. Om ikke annet, bør det være mulig å lenke til internasjonale medier med større kapasitet.
Flodhestenes skjebne er utvilsomt en interessant fortelling, med flere paralleller til saken om Kvist-geitene, som også får bred dekning. Men å koble dyrehistorien til den menneskelige, politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Colombia ville neppe svekket leserinteressen. Tvert imot kunne det gitt publikum mer av det journalistikken lover: innsikt, sammenheng og relevans.
Det vil også være en god påminnelse om at bak de eksotiske overskriftene om livstruede afrikanske flodhester på feil kontinent, er et land som står ved et veiskille, og et colombiansk samfunn der mennesker er i fare. Og de kan ikke regne med å bli berget av en indisk filantrop.
Innsikt

Sylvi Listhaug spør Cecilie MyrsethHvilken kontakt har NFD hatt med aktører i virkemiddelapparatet om tildelinger knyttet til batteristrategien?Besvart
Tor Mikkel Wara spør Cecilie MyrsethHvilken korrespondanse var det mellom NFD og Innovasjon Norge om lånetilsagnene til Morrow på til sammen 1,5 milliarder kroner?Besvart
Tor Mikkel Wara spør Cecilie MyrsethFulgte Innovasjon Norge sine normale regler, prosedyrer og rutiner da Morrow fikk støtte på 1,5 mrd. kroner i desember 2024?Besvart
- Mistet jobben i svensk statlig etat etter å ha uttrykt støtte til Extinction Rebellion
- Skjulte kutt svekker grunnlaget for offentlig debatt
- Statens prosjektmodell er laget for broer og motorveier, men står ikke i veien for mer smidig produktorganisering
- Fra grovt kostnadskutt til målrettet beskjæring: En ny tilnærming til deregulering
- To statlige etater som har vært ute av synk, kan skape trøbbel for en mengde offentlige tjenester

















